Loading
Den nylig avgåtte sjefen for Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen (61), har inngått en omfattende avtale med DNB om konsulenttjenester. Det ble kjent under et arrangement i regi av Den norske atlanterhavskomité der Grandhagen ble intervjuet av Christian Borch torsdag kveld.
– Jeg jobber i hovedsak for DNB, med langsiktige politiske utviklingstrekk, noe det selvfølgelig er stort behov for også for den som forvalter penger, sa Grandhagen fra scenen på spørsmål om sine framtidsplaner.
61-åringen ble sivilist ved årsskifet, da han overlot ledelsen av E-tjenesten til generalløytnant Morten Haga Lunde.
I Brønnøysundregisteret framgår det at Grandhagen 19. januar opprettet enkeltmannsforetaket «Kjell Grandhagen Strategic Consulting». Men det er altså trolig bare DNB som de nærmeste årene får nyte godt av den eksklusive bedriftsrådgivningen.
– Jeg har etablert mitt eget enkeltmannsforetak og er slik sett leid inn som konsulent av DNB, bekrefter Grandhagen overfor Filter Nyheter.
– Er det en langsiktig kontrakt?
– I hvert fall et par år.
Grandhagen sier han ikke var i kontakt med DNB før han gikk av som E-sjef.
– Jeg skal jobbe med geopolitikk og utviklingen i ulike områder, sier han.
Kjetil Stormark, redaktør for nettstedet aldrimer.no, har fulgt E-tjenesten som journalist og kommentator i en årrekke. Han setter spørsmålstegn ved at det bare går uker fra forsvarstoppen gikk av til han leverer analyser til næringslivet.
– En slik rolle som rådgiver for et kommersielt selskap er ikke uproblematisk. Det er meget kort tid siden Grandhagen gikk av som sjef for Etterretningstjenesten. Grandhagen har hatt tilgang til Norges viktigste hemmeligheter. Selv om han trolig vil greie å manøvrere mellom hvilken kunnskap han kan dele og det han ikke kan gi av informasjon, vil det kunne bli mange krevende gråsoner, sier Stormark til Filter Nyheter.
Han mener det korte oppholdet mellom de høyst forskjellige posisjoene vil kunne skape usikkerhet.
– Både for Grandhagen og DNBs del ville det trolig ha vært klokt å vente litt med dette engasjementet. Saken aktualiserer om det kanskje bør innføres karanteneregler for tidligere e-sjefer og andre som har hatt tilgang til høyt graderte hemmeligheter. Statsråder og andre politikere kan bli ilagt det når de går av og over til en ny jobb. Det ville trolig ha vært det mest fornuftig også her, sier Stormark.
Grandhagen er ikke enig i kritikken.
«Jeg har selvfølgelig informert Forsvarsdepartementet om dette oppdraget for DNB, på samme måte som det er en selvfølge at jeg er bundet til min livslange taushetsplikt når det gjelder gradert informasjon. Mitt oppdrag knyttet til risikostyring og strategiarbeid for DNB kommer på ingen måte i konflikt med dette», skriver han i en epost til Filter Nyheter.
DNB opplyser at selskapet ikke er på jakt etter gradert informasjon.
- Vi har stor tillit til Grandhagens integritet, og det er vel urimelig at han skal ha yrkesforbud etter at karrieren for forsvaret er over. Vi er glade for at han bruker deler av sin nye arbeidskapasitet hos oss. Grandhagen skal gi oss og kundene våre land-analyser basert på helt åpne og offentlige kilder. Dette er veldig nyttig innsikt når vi yter lån og kreditter til virksomheter i mange deler av verden, skriver Thomas Midteide, konserndirektør for kommunikasjon i DNB, i en epost.
Dagens timelange intervjuseanse på Nobels fredssenter var trolig en av de siste mulighetene til å se Grandhagen spekulere åpent om verdenssituasjonen - om du ikke er betalende oppdragsgiver.
– Jeg sa ja til å stille opp og snakke her i dag, men egentlig er jeg ikke så veldig ute etter å markere meg offentlig som «den avgåtte etterretningssjefen». Det er først og fremst de som sitter med jobben i dag som skal få lov til å gjøre det, sa Grandhagen etter arrangementet.
