Dyrt! Dårlig? Derfor er norske matbutikker slik de er

Med rekordhøy inflasjon som bakteppe er det god grunn til å følge med på kostnadene på mat og dagligvarer. Det vi putter i munnen er den mest essensielle av alle forbruksvarer, og da «kilder i butikkjedene» i midten av desember varslet gjennom NRK at det lå an til kanskje så mye som ti prosent øking i februar 2023, strammet det seg i brystet på mange som allerede har måttet budsjettere med høye strømregninger og dyrere lån. Årsaken til det uvanlig kraftige prishoppet er dyrere energi og råvarepriser, og 2023 var knapt i gang før Norgesgruppen gikk ut med at prisene trolig vil være høye i lang tid framover. Da 1. februar opprant begikk imidlertid konsernets lavpriskjede Kiwi det som ble omtalt som en pr-genistrek ved å «låse prisen» på 140 varer – en ørliten del av det totale sortimentet – og snart rullet det reklamekampanjer fra Coop og Rema 1000 om at de hadde ombestemt seg og reverserte det de hadde foretatt av prisøkninger. Det forandrer ikke det faktum at maten i Norge er dyrere enn i nesten alle andre land. Norske økonomer har dokumentert at du kan trekke fra effekten av importvern, matmoms og særavgifter og likevel ende opp med at nordmenn betaler langt mer for maten enn svensker og dansker. Ja, geografi og lønnsnivå spiller inn – men prisforskjellen på mat er større enn på for eksempel klær, elektronikk og møbler. Så – hva skjer? Hvordan blir norske matpriser til, hvorfor stiger de (ikke) akkurat nå, og hvorfor er det så dyrt? Hvorfor er Reitan-familien noen av Norges rikeste? Hvem skor seg på din ulykke? Blir du… lurt? «Ta til du skjems!» Bak disse spørsmålene ligger komplekse prosesser. Det gjør at svarene blir alt annet enn enkle. De avhenger til dels også av hvem du spør. – Altså… hvor skal man begynne , sier Runar Døving , professor ved Høyskolen Kristiania med matvaner og forbrukeradferd som tema.