Eggdonasjon, tidlig ultralyd og assistert befruktning - bioteknologiloven ble egentlig endret for to år siden idet Ap, Frp og Venstre slo seg sammen på Stortinget i saken. Et halvt år senere gikk KrF inn i regjeringen og satte en stopper for det meste. Det varte et år, så gikk Frp ut.

Nå er det andre boller i ovnen igjen.

Denne gang er det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet som har samlet seg på bioteknologi - mer presist det som har med graviditeter å gjøre -, for å banke gjennom viljen sin før det er for sent.

– Vi har dårlig tid. Nå har det åpnet seg et historisk vindu frem til 2021, sier Frps representant i trioen, Åshild Bruun Gundersen, til Filter Nyheter.

Hun har utarbeidet lovforslaget sammen med Tuva Moflag (Ap) og Nicholas Wilkinson (SV).

Med mindre Kjell Ingolf Ropstad og KrF innen 26. mai klarer å lirke noen av Frps eller SVs representanter over på sin side ved å appellere til deres samvittighet - i regjeringen er det selvsagt partipisk -, så går han på et nederlag som for alvor visker vekk hans kronargument for å velge høyresiden i politikken: Gjennomslag for innstramminger på abort og bioteknologi.

De tre partiene har sendt et ikke-offentlig utkast til lovendringene på en «mini-høringsrunde» hos ulike fagpersoner på feltet, og de får hjelp av Helse- og omsorgsdepartementet til lovtekniske detaljer. Noe kan derfor endre seg fram til innstillingen legges fram tirsdag 19. mai.

Her er detaljene bak overskriftene:

Tidlig ultralyd: Slutt på gammeldags teknologi

Den endringen som har størst betydning for aller flest kvinner og familier, er bio-trioens enighet om å gi gravide mulighet til ultralyd i løpet av første trimester (13 uker + 6 dager) av svangerskapet - ikke i fem måneder på vei, slik det er i dag. Dette vil koste penger, og er ikke et tilbud som er oppe og stå den 27. mai. Det krever trolig et tresifret antall millioner å tilby tidlig ultralyd, ifølge et grovt regnestykke partiene har fått utarbeidet. Partiene ber regjeringen sette av penger i statsbudsjettet for 2021, og sette i gang fra 1. januar.

Det er hovedsakelig tre viktige poenger i det nye lovforslaget:

• Kvinner får mulighet til å sjekke om fosteret er friskt, eller om det er noe galt, tidlig: mellom uke 11 og 14. Det kan bidra til å redde et foster i magen før det er for seint, for eksempel ved hjelp av blodoverføring. Det gjør også at kvinner som er engstelig for at noe er galt, men får vite innen uke 14 at alt er fint, de får færre uker med bekymringer.
• Hvis fosteret er alvorlig syk eller mangler noe helt essensielt, for eksempel hjernen, og trolig dør i magen eller i løpet av sitt første leveår, så kan foreldrene få vite det før fristen for selvbestemt abort går ut. Det vil også si at foreldrene i så fall får vite om fosteret har downs syndrom (downs syndrom kan oppdages på ultralyd fra uke 11, fristen for selvbestemt abort er uke 12). Det siste er KrFs hovedargument mot tidlig ultralyd: At foreldre skal få mulighet til å «sortere» seg fram til kun friske barn. Selv om de aller fleste får innvilget senabort ved å søke til en abortnemnd, så ønsker ikke KrF å legge mer til rette for foreldrene.
• Den nye lovteksten vil, så langt det er mulig, beskrive teknologien som skal brukes til tidlig ultralyd mest mulig teknologinøytralt. Det betyr at de vil unngå å skrive spesifikke teknologiske metoder inn i loven som etter noen år viser seg å være avleggs: Dyrt og dårlig, og kanskje med større risiko for å trigge en spontanabort, for eksempel. I dag har vi det sånn: Vi bruker fostervannsprøve og morkakeprøve for å finne ut hvordan det står til i stedet for en blodprøve, selv om det øker sjansen for at babyen går ut med badevannet - eller, fostervannet. Det er derfor partiene foreslår at det skal stå «tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser», i stedet for «tidlig ultralyd med blodprøve». Kanskje er det noe helt annet som er billig og bra om ti år.

Flere kvinner får tilbud om «downstest» - og alle kan betale for en selv

NIPT-testen er en test som kan tas så tidlig som uke 10 i svangerskapet. Den kan avdekke noen veldig sjeldne tilstander, men for alle praktiske formål er det en downs syndrom-test. Den kan ikke avdekke tilstander som for eksempel manglende hjerne hos fosteret, til det må det brukes ultralyd.

Til nå har NIPT-testen kun vært tillat brukt for kvinner som har bikka 38 år innen fødselen skal skje, eller at man har en historikk med alvorlig sykdom fra før - enten i familien, eller hos tidligere barn. Et betydelig antall kvinner, særlig de med kort vei til Sverige og Danmark, har dratt til utlandet for å ta den. Nå vil testen bli tillatt for alle kvinner å ta i Norge - så lenge de betaler for den selv. 1. juli kan testen kjøpes. Testen koster mer penger enn en vanlig blodprøve, som er litt dårligere enn NIPT.

For at staten skal betale regninga, må legene ha funnet grunn til å sjekke om noe er galt på tidlig ultralyd. Hvis du ikke er i risikogruppen, skal staten altså bare betale når testen brukes til å «dobbelsjekke» at blodprøven var riktig, men det kan gjøres på gravide uansett alder. I bio-trioen er det SV som i flere tilfeller er mest konservativ.

I tillegg vil trioen senke alderen for når du regnes for å ha større risiko for at noe går galt, fra 38 til 35 år.

– Vi startet opprinnelig med å justere alderen ned til 36 år, men har nå endret til 35 år fordi vi fikk tydelige tilbakemeldinger fra fagmiljøene, sier Tuva Moflag (Ap).

Alle over 35 år får dermed tilbud om NIPT på statens regning. Partiene begrunner det med at 38-årsregelen ikke var medisinsk begrunnet, den ble satt av kapasitetshensyn i helsevesenet i sin tid. 35 år er mer i tråd med internasjonal praksis.

Ja til eggdonasjon fra kvinner mellom 25 og 35

For Arbeiderpartiet var det en forutsetning at eggdonasjon skal likestilles med sæddonasjon, på den måten at alle kvinner mellom 25 og 35 år kan donere bort egg. Ellers kunne de andre partiene bare glemme det.

Bioteknologirådet foreslo nemlig, , at det bare var egg som ble til overs etter par som fikk assistert befruktning, som kunne brukes. Altså eggene til par som i utgangspunktet sliter med å få barn. Ikke bare fordi donoreggene trolig er dårligere, men fordi donasjonen i så fall måtte gjøres på et tidspunkt i behandlingen der donor-paret ikke vet om de selv vil lykkes med å få barn.

– For oss var det uaktuelt å gå for en ordning der kvinner som har slitt med å være barnløse, skal få en forventning eller press om å dele sine egg. Det er helt frie valg som kvinner får ta selv, sier Moflag.

Det partiene har jobbet mest med, er å komme frem til en ordning som sørger for at kvinner donorer bort egg for å være rause med folk som sliter med å få barn - ikke for pengenes del, for eksempel. Private klinikker kan ikke betale mer. Kvinner kan heller ikke donere mer enn tre ganger. Det blir altså ingen gullgruve å gi bort gulleggene dine. Det koster også penger å få tilbudet opp å gå, så partiene ber regjeringen gjøre plass til det i statsbudsjettet for 2021.

Kvinner må gjennom en psykologisk vurdering av om de er skikket, på lik linje med sæddonorer. Apropos sæddonorer: Så lenge de selv synes det er greit, kan man bruke den nedfryste sæden deres også etter donoren er død.

Single kvinner får medisinsk hjelp til å få barn - og alle foreldre må stille med politiattest

Assistert befruktning er lov for par i dag. Trioen vil også gjøre det mulig for enslige fra og med 1. juli - i praksis kvinner som selv har egg som fungerer. Frp fikk viljen sin på to punkter i denne saken:

• Single kvinner som har for dårlige egg, kan ikke få både egg og sæd fra donorer. Det kan heller ikke par der begge to sliter. Ungen må ha halvparten av genmaterialet sitt fra en av foreldrene hvis de har båret fram og født ungen selv i stedet for å adoptere. Man kan ikke få egg fra noen i familien, med unntak av sin kvinnelige partner.
• Fremskrittspartiet fikk også viljen sin på et annet punkt, som Ap mener er for inngripende og vil stemme mot: Legen som vurderer om foreldrene har evne til å ta omsorg for barnet, kan sjekke om foreldrene har historikk med omsorgsovertakelse i barnevernet, eller om de har relevante dommer på rullebladet. Også dette var noe Bioteknologirådet anbefalte i 2015.

Det er ikke klart akkurat hvilke forbrytelser som er innafor og utafor, men Frps Åshild Bruun-Gundersen er klar på at sedelighet og familievold er uaktuelt.

– Årsaken til at vi innfører det er fordi assistert befruktning ikke er noen rettighet. Ikke det at vi tror disse gruppene på noen måte er overrepresentert blant folk som søker assistert befruktning, men kan man stanse én overgriper i å få egne barn, så er det verdt det, sier Bruun-Gundersen til Filter Nyheter.

Foreldre der en eller begge har eller bærer på alvorlige, arvelige sykdommer, kan søke om at embryoet sjekkes for dette før det settes inn i livmoren. Tidligere har de måtte søke en nemnd om dette, det blir det nå slutt på. Legen som utfører jobben skal vurdere dette ut fra visse kriterier, som fagfolk utarbeider. Undersøkelsen har blitt gjort i utlandet - og koster mye penger.

Bio-trioen vil at det skal bygges opp et tilbud for dette i Norge, og ber regjeringen starte arbeidet fra 1. januar 2021.

Du må ikke lenger begrunne hvorfor du vil putte egg i fryseren

Kvinner som har ønsket å fryse ned eggene sine, befrukte og sette dem inn igjen senere, har bare fått lov til det hvis det er en medisinsk grunn til det. For eksempel hvis hun har kreft, og det er sjanse for at behandlingen ødelegger eggene. Nå kan kvinner ta ut eggene for helt andre grunner: I tilfelle rottefelle, karriereplaner, eller noe helt annet.

Endringen gjelder fra 1. juli, så lenge den går gjennom.

Det er et knapt flertall partiene har, og KrF er på heftig jakt etter vaklende representanter.