Loading
Så, du har fått med deg at det er valg i USA, at det står mellom Donald Trump fra Det republikanske partiet og Kamala Harris fra Det demokratiske partiet, og du er forberedt på at det kommer til å dominere nyhetene de neste døgnene.
Bra. Men hvordan skal du forholde deg til selve valgnatta og de kommende dagene? Hvor lenge skal du sitte oppe og følge nyhetssendingene og hva skal du se etter i mylderet av datapunkter, kort sagt – når vet du hvem som skal styre verdens mektigste militærmakt de neste fire årene?
Det korte svaret er: Ingen vet. Men her er en valg-guide som forhåpentlig kan hjelpe (litt).
USA skal ha ny president og visepresident, og for 60. gang i rekken skal de velges av folket for en fireårsperiode.
I tillegg er samtlige 435 medlemmer av Representantenes hus og 34 av 100 senatorer på valg.
I førstnevnte Kongress-kammer har Det republikanske partiet i dag flertall, 220 mot 212 representanter. I Senatet er det 50/50 mellom de to partiene, slik at det er visepresidentens dobbeltstemme som avgjør mange saker.
Sammensetningen av Kongressen har stor betydning blant annet for hvor mye av presidentens politikk hen får satt i live.
Det skjer formelt av et valgkollegium som består av 538 valgmenn og -kvinner. Hver delstat har tildelt et antall plasser i dette kollegiet, noenlunde forholdsmessig til befolkningens størrelse, men med de urbane og folkerike statene forfordelt – ikke ulikt hvordan Oslo har færre stortingsrepresentanter i Norge enn folketallet skulle tilsi.
Bortsett fra i noen få stater som deler seg opp i flere valgdistrikter, er det flertall på delstatsnivå som gjelder. Får en kandidat én stemme mer enn den andre i for eksempel Georgia, får kandidaten alle de 16 valgmennene fra denne delstaten.
Den kandidaten som først når 270 valgmannsstemmer, utropes til vinner. I 43 av delstatene er enten Donald Trump eller Kamala Harris klart mest populær. En av dem vil nesten helt sikkert få et flertall av stemmene, og dette utfallet vil gi Trump 219 og Harris 226 av de 270 valgmannsstemmene.
De resterende sju statene kan gå begge veier, kalles vippestater og er det alle følger med på: Nevada og Arizona i sørvest. Georgia og Nord-Carolina langs den søndre Atlanterhavsregionen. Wisconsin, Michigan og Pennsylvania i «rustbeltet» i Midtvesten.
I alle disse viser snittet av meningsmålinger at det er helt jevnt mellom Trump og Harris, og alle som mener å vite noe om hvilken vei det bærer, må betraktes med den dypeste skepsis.
Valget må først være over. I enkelte delstater stenger valglokalene klokken 18, amerikansk østkysttid – eller midnatt, natt til onsdag, her i Norge. En time senere stenger valglokalene i den første vippestaten, Georgia, hvor de første offisielle resultatene kan ventes etter klokken 02.00, norsk tid (som vi bruker konsekvent i resten av denne artikkelen).
Trolig vil de første resultatene inkludere forhåndsstemmene, som har blitt avgitt over flere uker. Forhåndsstemmene utgjør en stor del av den totale stemmemassen, men erfaringene fra valget i 2020 viser at det kan være betydelig forskjell mellom forhåndsstemmer og det endelige resultatet. Da tok det hele 16 dager før en vinner var erklært i Georgia.
Med nye regler for stemmeopptelling er det et visst håp om tidligere avklaring i år. Les «et visst». Innen klokken 04.30 norsk tid forventes det at Georgia skal fortelle verden hvordan 90 prosent har stemt, men det er ikke nødvendigvis nok til å slå fast hvem som har vunnet.
Klokka 01.30 stenger valglokalene i den neste vippestaten, som er Nord-Carolina. Der har man sluttet å telle forhåndsstemmer fortløpende i forkant av valgdagen, slik at resultatet for disse kan drøye. Det ventes likevel at 98 prosent av resultatet er ferdig opptelt og rapportert en gang mellom 02.30 og ikke seinere enn 08.00 om morgenen. I fjor ble Trump erklært vinner her først etter ti dager.
En X-faktor i Nord-Carolina er at en del stemmer fra områder som ble rammet av orkanen i september, kan la vente på seg i opptil ti dager.
I den største og viktigste delstaten, Pennsylvania, stenger valglokalene 02.00. På grunn av antallet valgmenn skal det svært mye til å vinne presidentvalget uten flertall her. Dessverre gjør valgregler at delstaten er treg til å rapportere resultater, og selv om det angivelig skal gå raskere i år enn i 2020, har myndighetene gjort det klart at ingen bør vente noe klart svar fra Pennsylvania selve valgdagen. I fjor var ikke Pennsylvania offisielt avgjort før etter nesten fire døgn.
03.00 norsk tid stenger valglokalene i de to andre rustbelte-statene, Michigan og Wisconsin – tradisjonelt sterke for Det demokratiske partiet, men med mange desillusjonerte industriarbeidere som flokket seg om Trump i 2016 og bare såvidt ble vunnet av Joe Biden i 2020. Helt siden 1988 har Wisconsin, Michigan og Pennsylvania endt opp med samme vinner i presidentvalget.
I Michigan skal opptellingen gå raskere enn tidligere, men valgfunksjonærer i staten sier et sikkert resultat kan komme så seint som onsdag kveld. Flere store fylker kan imidlertid levere en pekepinn allerede i 6-tiden om morgenen. I fjor var Michigan helt ferdig først etter to døgn med telling.
Også i Wisconsin skal det være håp om at prosessen går raskere enn i 2020, da staten ikke var avklart før klokka 20 dagen derpå. Det blir nok likevel godt utpå dagen før vi får svaret fra store fylker som Milwaukee.
Klokken o1.00 stenger valglokalene i Nevada, den vestligste av vippestatene. Her slipper de imidlertid inn alle som stilte seg i køen før den tid, og det kan gjerne ta et par timer. Når sistemann er ut av døra, offentliggjør delstaten resultatene fra opptellingen så langt – vanligvis en god posjon av totalen. Men er stemmene så jevnt fordelt som meningsmålingene tyder på, kan det som i fjor ta flere dager å få avklaringen.
Først klokka 03.00 stenger valglokalene i Arizona. Omtrent en time senere skal det komme offentlige resultater fra opptellingen av forhåndsstemmer. Resten kan la vente på seg – opptil flere dager.
Men det enorme fylket Maricopa, med over 3,7 millioner innbyggere, skal være klar innen klokka 11.00 onsdag. Kommer nabofylket Pinal samtidig, er faktisk 75 prosent av delstaten i boks (uten at det nødvendigvis er nok til å felle endelig dom). I fjor ble Trump erklært vinner like før klokka 09.00 om morgenen.
Hvilke områder er værhaner for stemningen i de forskjellige demografiske gruppene i den enorme og mangslungne nasjonen? Det er det store spørsmålet enhver USA-ekspert både i og utenfor landet har sitt eget svar på. NBC News' politiske korrespondent og analytiker Steve Kornecki ble denne uka intervjuet på podcasten Pod Save America, og dette er noen av hans svar:
I 2020 erklærte nyhetsbyrået Associated Press erklærte en vinner i 26 stater idét valglokalene stengte, og ytterligere fem den neste timen. Etter ett døgn var vinner erklært i 45 delstater uten at noen av kandidatene hadde nådd 270 valgmannsstemmer.
Pennsylvania avgjorde det hele da Biden ble erklært vinner tre og et halvt døgn etter at valglokalene stengte.
Maktbalansen i Representantenes hus («underhuset») blir trolig avgjort i 22 distrikter som kan gå begge veier. Det republikanske partiet har 12 av disse mandatene i dag, men beholder flertallet i huset dersom de tar totalt 10 (og ingen av distriktene som regnes som solid eller sannsynlig republikanske vipper).
Blant «vippedistriktene» i dette valget er:
I kampen om Senatet har Det demokratiske partiet, eller uavhengige senatorer som stemmer med dem, i år sju av de ni mest konkurranseutsatte mandatene. Partiet må beholde alle (eller vinner andre) for at ikke flertallet skal bli republikansk.
Det demokratiske partiet satser blant annet på at Sherrod Brown i Arizona skal klare gjenvalg, på tross av hvor republikansk staten vanligvis stemmer. Brown er i dag den profilerte lederen av Senatets komité for bankvesen og boligmarked. Han utfordres av den Trump-støttede kandidaten Bernie Moreno, en vellykket forretningsmann med dype lommer og bakgrunn fra Colombia.
I tillegg til nettsider det er linket til i teksten, henter denne artikkelen informasjon fra , , , , og i The New York Times.
