Loading
EU ble nylig enige om at medlemslandene i fellesskap skal ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet og settes i land i Europa. Avtalen kom i stand på overtid - du kan lese den her.
Men konflikten om hvordan Europa skal dele flyktninger mellom seg har så stor sprengkraft at mange fortsatt frykter den kan rive EU i stykker.
Selv om Norge ikke er med i EU påvirkes også vi av avtalen, gjennom Schengen-samarbeidet og Dublin-avtalen. Det er i praksis den sistnevnte avtalen, som regulerer hvordan asylsøkere tas opp i europeiske land, som endres nå.
Den nye enigheten innebærer at flyktningene skal ta imot på kontrollsentre i landene hvor de kommer i land, som hovedsakelig er Italia, Hellas og Spania. Der skal migrantene siles og deles opp i de som har rett til beskyttelse og de som ikke har det. De som ikke er flyktninger skal returneres, og de som har rett til beskyttelse skal fordeles videre til europeiske land.
Ordningen er imidlertid frivillig for EU-landene - og ennå gjenstår svært mye før avtalen kan omsettes i praktisk politikk.
Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at regjeringen støtter avtalen, men understreker at det er mye som gjenstår. Flere Frp-politikere har gått ut mot regjeringens standpunkt, deriblant Per-Willy Amundsen. Ap-profiler som tidligere Oslo-byråd Gro Balas har etterlyst Ap-ledelsens standpunkt til avtalen.
Filter Nyheter har tatt kontakt med alle partiene og spurt dem hvilket syn de har på EUs nye asyl-avtale. Dette er svarene vi fikk:
— Migrasjonsavtalen viser en vei og det er positivt. Samtidig gjenstår det mye internasjonalt, politisk arbeid før vi vet om det vil være mulig å etablere en felles europeisk enighet om dette i tråd med intensjonen bak EU-avtalen. Det er ingen tvil om at Europa trenger mer samarbeid og mindre splittelse i innvandringspolitikken.
Det er på mange måter positivt at EU nå har klart å bli enige om asylpolitikk. Men – jeg må si jeg er redd at når alt ansvaret legges sentralt på EU, og ikke på det enkelte medlemsland, vil mennesker på flukt bli taperne. Uten å redusere presset på landene i EU til å vise solidaritet med mennesker på flukt, bør Norge gå foran og bidra mer både gjennom ordningen for kvoteflyktninger og inn i den europeiske byrdefordelingen.
— Senterpartiet har hele tiden vært tydelig på at vi vil være med å diskutere den typen mottakssenter som er i avtalen, men at disse må overholde menneskerettighetene. Det må kunne garanteres for sikkerheten i senteret og for at rettssikkerheten ivaretas. Svakheten med avtalen er at det ikke er noen forpliktelser på fordelingsmekanismen, at ikke alle landene må bidra og ta sin del. Her må de andre landene også bidra. Vi mener dette bør være et system FN eller en internasjonal organisasjon har ansvar for. Slik jeg oppfatter det skal dette EU administrere, og det er jeg skeptisk til. Det er naturlig at Norge bidrar, slik vi har gjort og gjør per i dag. Respekten for internasjonale avtaler må overholdes. Men Norge kan ikke ta en større byrde enn andre land.
— Høyre støttet arbeidet med å få på plass en felles avtale i EU. Vi trenger et system som kan håndtere migrasjonskriser. Et asylsenter forutsetter en europeisk avtale som sikrer en reell omfordeling. Vi vet at det blir vanskelig, fordi land i Sentral- og Øst-Europa knapt tar imot flyktninger og asylsøkere. Det betyr forhåndsuttak og omfattende kvoteordning, hvor vi kan velge ut de mest sårbare og de med størst og mest akutt beskyttelsesbehov, og så overføre disse til europeiske land. Det må ikke være i strid med menneskerettigheter eller Flyktningkonvensjonen. Det må være en plan knyttet til retur, og det må være en rettferdig byrdefordeling etter gitte kriterier. Avtalen så langt er ikke optimal med hensyn til dette, men dagens situasjon er ikke bærekraftig, og dette er en bedre løsning.
– Løsningen må være i tråd med menneskerettigheter og flyktningkonvensjonen. Så langt har vi ikke sett et forslag hvor det ivaretas. All den tid det finnes flyktninger må vi fordele på ansvaret og sørge for at folk får en trygg havn. Lederne i Europa bør bruke mer tid på å gjøre noe med årsaken til at folk flykter. Ideen om å nekte flyktninger å søke hjelp i Europa, samtidig som at de samme landene er involvert i de samme krigene folk flykter fra, er hyklersk.
— Avtalene er nye skritt vekk fra at Europa skal ta ansvar for å beskytte flyktninger og nye skritt for å skyve enda mer ansvar over på sterkt overbelastede nærområder. Det som er positivt er at en må avlaste Italia og Hellas. Dublin-avtalen er så urettferdig at det er helt nødvendig å få til bedre ansvarsdeling og Norge bør tilby å ta mot eksempelvis 3000 av asylsøkerne derfra for å bidra.
— Vi har først og fremst en forpliktelse overfor landet vårt! At Tyskland har bedrevet en hodeløs innvandringspolitikk skal ikke vi betale for. Vi har deltatt i ett relokaliseringsprogram, det var ikke lurt, det bør være uaktuelt å gjøre noe sånt igjen.
(Jon Helgheim på Facebook, 28. juni. Filter Nyheter har kontaktet Helgheim for uttalelse, men har ikke fått svar innen tirsdag formiddag).
Frps pressevakt referer til Siv Jensens kommentar til en oppfordring fra Carl I. Hagen i om at Frp bør gå ut av regjering hvis EU-avtalen innebærer at Norge skal ta imot flere flyktninger:
– Forhandlinger i regjeringen skjer ikke via mediene.
— Det langt på overtid at EU er enige om en byrdefordeling, men om ordningen er god kommer helt an på om landene nå stiller opp. Det er forståelig at ordningen må være frivillig for landene nå, så politisk fastlåst som situasjonen er. Det blir også viktig hvordan asylretten ivaretas ved kontrollsentrene, der asylsøkere og andre migranter skal skilles fra hverandre. Det er ikke gjort i en fei, om asylretten og menneskerettigheter skal respekteres. Norge bør være pådrivere for en varig og forutsigbar, trygg vei til Europa for flyktninger, stille opp og ta vårt ansvar uten å blunke. Det skal sitte i ryggmargen. Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger gjennom FN, og også flere asylsøkere, gjennom en felles europeisk byrdefordeling. Det er i tråd med De Grønnes verdier om solidaritet på tvers av landegrenser, generasjoner og arter, og det er i tråd med det aller beste ved Norge: Tillit og fellesskap.
— Vi er glad for at det ble en avtale. Flyktningkrisen er internasjonal, og trenger derfor internasjonale løsninger, hvor Norge bør bidra. Det jeg er skeptisk til er om frivillighetslinja gjør at noen land må ta større byrde enn andre. Avtalen har både styrker og svakheter, men jeg tror det var det beste vi kan få til nå. Det viktigste er at man klarer å bli enig om noe, og anerkjenner at dette ikke er noe land skal håndtere helt alene.
