Loading
Insurrection Act, på norsk noe sånt som Opprørsloven, er en lov som gir den amerikanske presidenten fullmakt til å mobilisere det amerikanske forsvaret eller delstatenes nasjonalgarder for å slå ned på opprør og sivil ulydighet.
Utgangspunktet er at det må være en ekstraordinær situasjon.
Men hvor ekstraordinær?
I forrige presidentperiode ønsket Trump å ta i bruk loven for å slå ned på opptøyer i delstater der han mente at de folkevalgte Demokratene ikke var hardhendte nok i reaksjonen. Hans egen forsvarsminister var uenig og satte en stopper for det.
Nå varsler Trump og hans politiske rådgivere at de ikke vil la noe stå i veien for å ta i bruk loven dersom han blir valgt til president på ny.
Eksperter advarer om at loven fort kan bli et «verktøy for tyranni».
«Insurrection Act» gir presidenten fullmakt til å sette ut væpnede styrker innenfor landets grenser. Loven omgår dermed en annen lov, «Posse Comitatus Act», som forbyr presidenten å bruke USAs føderale styrker til å håndheve sivile lover.
Ifølge lovens tre deler kan presidenten sette ut militæret ved disse krisesituasjonene:
1) Dersom en delstats lovgivende forsamling eller guvernør ber om føderal hjelp til å slå ned på opprør i delstaten.
2) For å slå ned på opprør når enhver «ulovlig sammenkomst» gjør det vanskelig å håndheve føderale lover i den delstaten.
3a) For å slå ned på opprør og vold som truer innbyggernes grunnlovsfestede rettigheter og der delstatene ikke er kapable til eller ønsker å beskytte disse rettighetene.
3b) For å slå ned på opprør, vold, enhver «ulovlig sammenkomst» eller «sammensvergelse» som motarbeider eller hindrer USAs lover og rettsvesen.
Del 2 og 3 av loven gir presidenten anledning til å sette ut militære styrker i delstatene uten at delstatene har bedt om det, og også mot deres eget ønske.
Etter en høyesterettskjennelse fra 1827 er det presidenten selv som definerer i hvilke situasjoner loven kan tas i bruk.
Det ligger heller ingen begrensninger i loven på hvilken type militærmakt som kan settes inn – i loven står det «by any other means»:
«Presidenten, ved å benytte seg av militsen eller forsvaret, eller begge, eller med ethvert annet virkemiddel, skal treffe de tiltak som han finner nødvendig (...)»
Dersom man tolker loven ordrett, kan derfor presidenten sende stridsvogner og jagerfly mot folk som har tatt til gatene for å demonstrere mot – for eksempel – en kontroversiell presidentordre.
Dagens «Insurrection Act» har sine røtter helt tilbake til den amerikanske republikkens spede begynnelse.
Utgangspunktet er loven «Calling Forth Act» fra 1792 som i 1807 ble erstattet av en lov med dagens navn, signert av president Thomas Jefferson.
I løpet av 1800-tallet ble «Insurrection Act» revidert flere ganger.
Ved starten av den amerikanske borgerkrigen i 1861 ble flere av lovens skranker fjernet, for at president Abraham Lincoln skulle kunne bruke den mot mobilisering i sørstats-konføderasjonen.
Den siste store endringen skjedde i 1871, etter at hvit makt-grupperinger og pøbler med Ku Klux Klan i front hadde utført en rekke grove voldshendelser og masselynsjinger av svarte i Sørstatene.
Fullmaktene i «Insurrection Act» ble da utvidet slik at føderale myndigheter kunne bruke loven til å håndheve grunnlovstillegget som beskytter amerikanernes borgerrettigheter på tvers av delstatene.
Dagens lovtekst er i det vesentlige den samme som for 150 år siden, noe den også bærer preg av.
I løpet av hele lovens historie har «Insurrection Act» blitt bare ved 30 anledninger.
Bruken har variert stort, fra å slå ned på Pennsylvania-bøndenes whiskeyopprør i 1794 under George Washington, til å kjempe mot utbryterstatene under den amerikanske borgerkrigen i 1861–1865 under Abraham Lincoln.
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble loven brukt til å slå ned på arbeidere som streiket for sine rettigheter, til fordel for industrimagnatene – ofte med oppløsningen av fagforeningene som konsekvens.
Blant annet ble «Insurrection Act» for å sette inn føderale styrker mot jernbanearbeidere under streiken i Chicago i 1894 og kullgruvearbeidernes streik i Colorado i 1914.
Under borgerrettsbevegelsen på 1950- og 60-tallet, tok flere presidenter i bruk loven for å beskytte amerikanske minoriteter mot rasistisk motivert vold og diskriminering.
Det var tilfellet da president Dwight D. Eisenhower fra det amerikanske forsvaret for å trygt eskortere ni svarte elever til skolen i 1957, etter at guvernøren i Arkansas hadde sendt delstatens nasjonalgarde for å forhindre dem fra det samme.
Da titusener av borgerrettsaktivister med Martin Luther King jr. i spissen for tredje gang startet marsjen fra Selma til Montgomery 15. mars 1965, beordret daværende president Lyndon B. Johnson at Alabamas nasjonalgarde skulle beskytte dem.
Det var forøvrig sist gang en president tok i bruk loven på tvers av en delstatsguvernørs ønsker.
Fra midten av 60-tallet og fram til i dag har loven særlig blitt brukt til å slå ned på sivil uro og opptøyer i som Baltimore, Chicago, Detroit og Washington, D.C., ofte forårsaket av såkalte «race riots» i hovedsakelig svarte nabolag i protest mot strukturell rasisme og sosiale forhold.
Det var også tilfellet loven sist gang ble tatt i bruk, i Los Angeles i 1992.
Da brøt det ut voldelige opptøyer da fire politimenn gikk fri etter å ha brutalt slått ned afro-amerikanske Rodney King under en trafikk-kontroll.
Trump og folkene rundt ham har signalisert at han vil ta i bruk «Insurrection Act» hyppig dersom han vinner valget til høsten.
Blant annet har Trump varslet at han vil ta i bruk militæret for å stanse strømmen av innvandrere som kommer over grensen til USA fra Mexico, og som han kaller som .
I februar uttalte Trumps talsperson Karoline Leavitt til at Trump vil «tromme sammen alt av føderale og statlige styrker som er nødvendig for å iverksette den største deportasjonsoperasjonen i amerikansk historie», så snart han igjen inntar Det ovale kontor.
Samme Leavitt har de siste månedene hyppig om lovbrudd begått av ulovlige innvandrere, under temaet «Bidens grense-blodbad», etterhvert som Trump og hans rådgivere har hardnet retorikken om det de er en rekordhøy kriminalitetsbølge drevet av innvandring.
Under et valgkampmøte 2. april i vippestaten Michigan, der en kvinne nylig ble drept av sin tidligere deporterte, mexikanske kjæreste, Trump:
– Under kjeltringen Joe Biden er enhver delstat nå en grensestat. Enhver småby er nå en grenseby – for Joe Biden har brakt blodbadet, kaoset og drepingen fra hele verden og dumpet det rett inn i våre bakgårder.
Ifølge Trumps viktigste rådgiver på innvandringsfeltet, Stephen Miller, planene for en neste presidentperiode å be militæret om hjelp til å bygge enorme interneringsleirer for innvandrere i Texas.
Trump vil også bruke «villige» republikanske delstaters nasjonalgarder til å pågripe og massedeportere millioner av papirløse migranter årlig, og ta i bruk «Insurrection Act» for å utplassere føderale styrker til å pågripe innvandrerne på grensen, ifølge Miller.
– Hvis president Trump blir gjenvalgt, kommer grensen til å bli forseglet, militæret vil bli iverksatt, nasjonalgarden vil bli aktivert, og de ulovlige skal hjem, uttalte Miller da han gjestet podkasten til ytre høyre-aktivisten Charlie Kirk i februar, slik det blir gjenfortalt i .
Tidligere stabssjef Jason Houser for den amerikanske innvandring- og tollmyndigheten ICE, som er etaten som normalt gjennomfører slike deportasjoner (og som har rykte på seg for å være harde i klypa), Trumps idéer om å bruke uniformerte soldater til å deportere innvandrerfamilier «psykotiske».
I februar skrev at den kristenkonservative tankesmien jobber for å injisere kristen-nasjonalistiske idéer i Trumps politiske plattform. Et dokument Politico har fått tak i, viser de viktigste prioriteringene til tankesmien dersom Trump blir valgt til høsten.
Blant punktene på listen er å bruke «Insurrection Act» fra dag én til å slå ned på demonstrasjoner. «Kristen-nasjonalisme» er et annet.
(Center for Renewing America avviser det Politico skriver.)
Kristen-nasjonalismen i USA er tuftet på idéen om at landet er en og at kristne verdier må gjennomsyre offentlig politikk og sivilsamfunn.
Russell «Russ» Vought, som er den som styrer tankesmien og blir sett på som en sannsynlig kandidat for stabssjef i Det hvite hus, satt i Trumps forrige administrasjon som direktør for styring og budsjett. Der han organisasjonen Planned Parenthood, som legger til rette for kvinnehelse og abort, i å motta offentlig støtte.
Nå deltar Vought i utviklingen av en politisk agenda for en neste presidentperiode som innebærer å på store deler av myndighetsapparatet og legge ned hele etater, gjennom et nettverk av konservative grupper styrt av Koch-finansierte Heritage Foundation.
Prosjekt 2025, som det kalles, å føre større kontroll med abortinngrep, begrense tilgangen til prevensjon og abortpiller, og fjerne politiske vedtak som beskytter rettighetene til homofile og transpersoner.
Voughts , kristen-nasjonalisten William Wolfe, vil i tillegg forby surrogati, sex-undervisning i skolene og at man kan ta ut skilsmisse uten å måtte bevise at en part har skyld i saken.
Dersom folk skulle motsette seg disse kristen-nasjonalistiske forbudene og ta til gatene i protest, er altså tankesmiens plan at Trump kan sette inn militæret mot meningsmotstanderne.
Trump har selv frontet idéen om å bruke «Insurrection Act» til å håndtere demonstrasjoner i «ulydige» delstater.
Under et valgkampmøte i Iowa i november at han ble stoppet fra å sette inn militæret i byer og delstater som ble styrt av Demokratene i forrige presidentperiode:
– Neste gang kommer jeg ikke til å vente. En av de tingene jeg gjorde var å la dem styre det og så skal vi vise folk hvor dårlig jobb de gjør. Vel, nå har vi gjort det. Vi trenger ikke vente lenger.
Senest 25. mars publiserte forøvrig Center for Renewing America der de argumenterer for at Trump kan bruke «Insurrection Act» til å løse «grense-krisen».
Trump ønsket å ta i bruk «Insurrection Act» allerede i forrige presidentperiode.
I slutten av mai 2020 brøt det ut store demonstrasjoner over hele USA under slagordet «Black Lives Matter» etter politidrapet på afro-amerikanske Georg Floyd. Enkelte steder utartet det til voldelige opptøyer med hærverk og påtente branner.
Da demonstrasjonene nådde Washington, D.C., president Trump med å sette inn det amerikanske forsvaret mot demonstrantene:
– Jeg mobiliserer alle føderale ressurser, sivile som militære (...) i dag har jeg anbefalt alle nasjonens delstater på det sterkeste om å sette inn nasjonalgarden i tilstrekkelige numre slik at vi dominerer gatene (...) Hvis en by eller delstat nekter å ta de nødvendige grep for å forsvare innbyggernes liv og eiendom, vil jeg sette inn militæret og raskt løse problemet for dem.
Den gang ble han stanset av daværende forsvarsminister Mark Esper og øverste militære rådgiver Mark Milley.
Esper opplevde presset fra presidenten så stort at han og sa at han ikke støttet bruken av «Insurrection Act»:
– Jeg sier dette ikke bare som forsvarsminister, men også som tidligere soldat og tidligere medlem av nasjonalgarden; anledningen til å bruke soldater i aktiv tjeneste i en rolle for å håndheve loven bør bare bli benyttet som en aller siste utvei, og bare i de aller mest akutte og kritiske situasjoner. Vi er ikke i en av de situasjonene nå.
I stedet endte det med at Trump benyttet seg av et smutthull i «Posse Comitatus»-loven til å be velvillige guvernører fra republikanske delstater om å stille deres nasjonalgarder til disposisjon, men under delstatsguvernørenes kommando.
De «fremmede» nasjonalgardene gikk inn i blant annet Washington, D.C., borgermester Muriel Bowsers vilje.
Da Bowser noen dager senere presidenten om å trekke ut tilleggsstyrkene, kritiserte hun den «krigslignende» taktiske bruken av helikoptre for å spre og skremme demonstranter og at flere av de utenbys styrkene ikke bar lett gjenkjennelige insignia.
I dagene etter presidentvalget 3. november 2020, ble Trump og folkene rundt ham mer og mer oppsatt på å fremme et narrativ om at valget var blitt «stjålet» fra ham.
Samtidig begynte grupperinger som støttet Trump å lefle med idéen om å bruke «Insurrection Act» til å stanse Biden fra å overta presidentvervet med væpnet makt.
Den høyreekstreme militsgruppen Oath Keepers, og særlig grunnleggeren Stewart Rhodes, som har bakgrunn som fallskjermjeger fra det amerikanske forsvaret, skal ha blitt av tanken på at Trump måtte tilkalle militæret og private militser som dem selv for å gjøre om på valgresultatet.
Under et folkemøte med Trump-tilhengere i Washington, D.C. 12. desember 2020, der også andre høyre-ekstreme grupper som Proud Boys var tilstede, Rhodes Trump til å ta i bruk «Insurrection Act» og truet med at grupper som Oath Keepers ville måtte ty til en «mye mer desperat og mye blodigere krig» hvis ikke.
Et par dager senere postet Rhodes et til presidenten på sin hjemmeside, der han utførlig argumenterte for det samme:
«Det er åpenbart at en ulovlig sammenkomst og sammensvergelse i flere delstater (faktisk, i alle delstatene) har handlet for å unndra folk deres grunnleggende rett til å stemme for deres representanter i et rent, rettferdig valg (...) Du, og du alene, er fullt ut autorisert av Insurrection Act til å bestemme at en slik situasjon eksisterer, og til å bruke det amerikanske militæret og militsen til å rette opp i situasjonen.»
«Og militsen inkluderer ikke bare nasjonalgarde-enhetene i hver delstat kalt inn til føderal tjeneste, men inkluderer også alle folk i alderen 17 til 45 år, og særlig oss militær-veteraner (...)»
I ukene før stormingen av Kongressen 6. januar 2021, Rhodes dette budskapet, både offentlig og i private meldinger til andre medlemmer i Oath Keepers.
Samtidig begynte han og hans medsammensvorne å lagre våpen i utkanten av Washington, D.C. i håp om at presidenten ville utpeke dem direkte til sin personlige milits.
I straffesakene som fulgte stormingen av Kongressen, ble Rhodes til 18 års fengsel for «sammensvergelse om oppvigleri mot staten» og flere andre i Oath Keepers ble dømt for å ha forsøkt å forhindre sertifiseringen av valget.
Også Trumps tidligere advokat , og tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver og trestjerners general, Michael Flynn, presidenten til å ta i bruk «Insurrection Act», eller til og med krigsrett, for å gjøre om på valgresultatet.
Flynn mente presidenten burde bruke militæret til å beslaglegge stemmeopptelling-automatene som han påsto var skyld i Trumps valgnederlag, og til å «hjelpe» enkelte delstater med å gjennomføre nyvalg.
Flynn er forøvrig blant kristen-nasjonalistene som for en svært kristen-konservativ agenda dersom Trump vinner til høsten, og har de siste årene for å rekruttere folk til en «Army of God».
I etterkant av 6. januar-stormingen har et stort kommentator-korps de folkevalgte i Kongressen til å gjøre vesentlige endringer i «Insurrection Act». De mener det har vært åpenbart i at loven er utdatert og behøver revisjon.
Juridiske eksperter om at «Insurrection Act» gir presidenten farlig vide fullmakter, og at den eneste reelle begrensningen som ligger i loven er hva presidenten er villig til å tape politisk på å bruke militæret i sivilt øyemed.
Enkelte går så langt som å kalle loven et mulig «verktøy for tyranni».
I september 2022, i forbindelse med 6. januar-komitéens etterforskning, leverte eksperter fra det uavhengige rettspolitiske instituttet Brennan Center for Justice et til hvordan loven kan oppdateres.
Ekspertene foreslår å gjøre kriteriene for når presidenten kan ta i bruk loven langt tydeligere.
De mener det må gå klart fram av loven at opptøyene, voldshendelsene, eller forsøkene på å motarbeide rettsvesenet, er så ekstraordinære at det åpenbart overgår hva sivile myndigheter har kapasitet til å håndtere.
Det innebærer også å bli kvitt arkaiske begreper som «ulovlig sammenkomst» og «sammensvergelse» som gjør det vanskelig å tyde når loven faktisk kan tas i bruk. Slik disse begrepene forstås i dag, kan de dekke alt fra to til tre personer som går sammen om noe, til en uvarslet demonstrasjon.
I tillegg vil ekspertene gi både Kongressen og domstolene en tydelig rolle i å kontrollere presidentens bruk av loven.
For eksempel må presidenten levere en rapport til Kongressen senest fire timer etter utplasseringen av styrkene som begrunner behovet for å bruke loven og beskriver oppdragets formål, rekkevidde og varighet og hvilke styrker som skal brukes. Rapporten må også vise at alternative løsninger til å sette ut de føderale styrkene allerede er uttømt.
Domstolene gis i oppdrag å vurdere om kriteriene for utplasseringen av militære styrker er oppfylt.
Ekspertene foreslår også at presidenten i god nok tid i forveien må kunngjøre at han eller hun vil ta i bruk loven, slik at den aktuelle folkemengden får anledning til å løse seg opp eller at situasjonen på annet vis får deeskalere før utplasseringen av styrker blir nødvendig.
Sist, men ikke minst, ønsker ekspertene å legge inn en klar tidsbegrensning på hvor lenge styrkene kan være utplassert før Kongressen må ta stilling til om oppdraget kan fortsette.
I uttalelsen til 6. januar-komitéen foreslås det ikke mer enn sju dager.
Siden i fjor høst har oppfordringene om å få gjort noe med «Insurrection Act» forut for presidentvalget , av frykt for at Trump vil ønske å ta den i bruk ved langt flere anledninger enn det det til nå har vært presedens for.
Demokratene-senator Richard Blumenthal fra Connecticut er blant dem som allerede i 2020 foreslo å endre loven i kjølvannet av Georg Floyd-demonstrasjonene. De siste månedene for å få gjennom et reform-forslag i Senatet som bygger på forslaget fra Brennan Center.
Senest 27. mars senatoren at han var i samtaler med sine republikanske motparter om forslaget:
– Mitt håp er at mine kollegaer, på en veldig tverrpolitisk måte, vil anerkjenne behovet for sikkerhetsforanstaltninger og skranker på en makt som for øyeblikket er ubegrenset, uhemmet og som lett kan misbrukes av en hvilken som helst president, ikke bare av ett særskilt individ.
Ikke-skriftlige kilder:
