Loading
«Alle» er enige om at verdens migrasjonspolitikk ikke fungerer, og må endres.
Ingen er spesielt enige om hvordan.
Men FN har prøvd å snekre sammen et rammeverk alle kan enes om. Det er første gang verdens land har laget en verdensomspennende avtale om migrasjon. Avtalen heter «Global compact on migration» på kort. Langvarianten har med ordene «sikker», «velordnet» og «lovlig».
Selv om den i all hovedsak samler forpliktelser og prinsipper som allerede er nedfelt i folkeretten, selv om den ikke er juridisk bindende eller overstyrer norsk lov, og selv om den postulerer at hvert land har rett til å bestemme sin egen innvandringspolitikk, fikk avtalen Fremskrittspartiet til å ta uformell dissens mot sin egen regjerings avgjørelse om at Norge skal skrive under.
I en rekke andre land har avtalen skapt større ramaskrik. Flere har flagget at de nekter å underskrive.
Hovedinnvendingen: Avtalen er gjennomsyret av budskapet om at migrasjon er positivt, og noe som alle skal legge til rette for.
Formuleringer om at migrasjon anerkjennes som «en kilde til fremgang, nyskaping og bærekraftig utvikling i vår globaliserte verden», mens de negative sidene avspises med at migrasjon påvirker på «svært forskjellige og til dels uforutsigbare måter» får innvandringsmotstandere til å se rødt.
I tillegg hevder flere nasjoner at avtalen ikke skiller skarpt mellom lovlig og ulovlig migrasjon.
Dette er begrunnelsen til landene som har sagt at de ikke signerer:
De såkalte Visegrad-landene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, vil ikke gå med på noe system hvor det går automatikk i hvor mange som får slippe gjennom grensene sine. Landene har røket uklar med EU i samme spørsmål.
Den østeuropeiske kvartetten har i stor grad de samme innvendingene mot avtalen:
Ungarn var det første landet, sammen med USA, som nektet å underskrive avtalen. Landets regjering mener avtalen skader Ungarns suverenitet, samt at den legitimerer illegal migrasjon. Utenriksminister Péter Szíjjártó frykter avtalen vil utgjøre en «alvorlig fare» for Europa fordi den er «rettet mot å legalisere ulovlig migrasjon som en grunnleggende menneskerettighet».
Tsjekkias statsminister Richard Brabec gjorde det 14. november klart at et flertall i regjeringen . Tsjekkerne er i stor grad enig med innvendingene til Ungarn.
Statslederne sikter til formuleringer som den i avtalens punkt 4, som begynner slik:
«Flyktninger og migranter har krav på de samme universelle menneskerettighetene og grunnleggende frihetene, og disse må respekteres, beskyttes og oppfylles til enhver tid».
De nevner imidlertid ikke setningen som følger rett etter med følgende presisering:
«Migranter og flyktninger er imidlertid atskilte grupper som er underlagt hvert sitt rettslige rammeverk».
Slovakias statsminister Peter Pellegrini har uttalt til pressen at hans «røde linje» går ved at landet må godta «forpliktelser som vil begrense vår suverenitet til å bestemme hvorvidt vi skal akseptere innvandrere».
Han har imidlertid fått hard motstand av sin egen utenriksminister, Miroslav Lajcak, som . Lajcak var selv med på å følge forhandlingene i FN, og har kritisert motstanderne: Migrasjonsspørsmålet er «kuppet av populister, fremmedhatere og nasjonalister» som «bløffer og sprer usannheter om avtalen for å øke sin egen popularitet» uttalte han før et møte med andre europeiske ledere i Brussel 19. november.
Avtalen har et eget avsnitt som presiserer landenes suverenitet:
«Den globale plattformen bekrefter statenes suverene rett til å bestemme sin egen migrasjonspolitikk og deres prerogativ til å regulere migrasjonen innen sin jurisdiksjon i samsvar med folkeretten».
Alle de 193 landene som var med å fremforhandle utkastet har hatt egne representanter med underveis. FNs spesialutsending på migrasjon, Louise Arbour, mener statsledernes uttalelser er .
Polen er siste visegrad-land ut på listen, tirsdag 20. november. Lander huser omtrent en million ukrainske migranter. Regjeringen legger seg på samme linje som Slovakias statsminister, .
Østerrike er på linje med sine naboer i øst. Visekansler Heinz-Christian Strache har uttalt at østerrikske myndigheter er uenig i 17 av avtalens 23 punkter, og at regjeringen vil nekte å underskrive for å motvirke en «uheldig utvikling» der grensen mellom lovlig og ulovlig migrasjon viskes ut.
Sentrum/høyrepartiet som sitter med regjeringsmakten i Bulgaria har nøyd seg med å konstatere at landet avstår fra å signere migrasjonsavtalen. Det mer ytterliggående høyrepartiet United Patriots, som også er representert i regjeringen, har gått hardt ut mot avtalen og erklært at den «setter vår nasjonale interesse i fare». Regjeringen har utøvet en streng innvandringspolitikk etter å ha hatt stor pågang av flyktninger som forsøker å nå Vest-Europa fra Hellas og Tyrkia.
Kroatia var transittland for mange flyktninger på vei til Vest-Europa før den såkalte Balkanruta ble stengt av EU, og landets regjering har sendt ut blanda signaler om hvorvidt de vil slutte seg til FNs migrasjonsavtale. Statsminister Kolinde Grabar-Kitarović skal imidlertid ha uttalt seg helt kategorisk til en nasjonalistisk medieprofil i Kroatia om at hun ikke vil undertegne.
Italia, som har fått kallenavnet «Europas flyktningleir», er negativ til avtalen. I Italia befinner det seg for tiden over 170 000 asylsøkere og anslagsvis 500 000 uregistrerte innvandrere. Italias nye innenriksminister Matteo Salvini har lovet å deportere disse ulovlige innvandrerne.
28. november uttalte Salvini at Italia legger seg på samme linje som Sveits, landet som sluttet seg til FN så seint som i 2002: Landene vil ikke delta med sine regjeringer når avtalen signeres i Marrakech, fordi saken skal stemmes over i landenes parlamenter.
Den sveitsiske regjeringen uttalte i november at de mener migrasjonsavtalen er i tråd med landets interesser og at den er innstilt på å slutte seg til den.
I Australia sier regjeringen sier avtalen «ikke er forenlig med vår velatablerte politikk og ikke i tråd med Australias interesser. Regjeringen hevder landet allerede gjør nok for å imøtekomme FNs mål om en trygg, ordnet og regulær migrasjon og at avtalen kommer i «direkte konflikt med viktige prinsipper som ligger til grunn for vår vellykkede tilnærming».
Australias mest kontroversielle migrasjonstiltak er interneringsleire på stillehavsøyer tusenvis av kilometer fra fastlandet. De ment å avskrekke andre flyktninger fra å legge ut på farlieg båtreiser fra Asia. Ved slike leire er det tidligere avdekket misbruk og uverdige forhold og FN mener de strider mot folkerettslige prinsipper.
Migrasjonsavtalen har derfor et avsnitt der det står at statene skal gjennomgå praksisen med internering for å sikre seg at ingen mister friheten vilkårlig eller uten en skikkelig rettsprosess. Australia frykter dermed at deres stillehavsleire kan bli nødt til å stenge dersom de undertegner migrasjonsavtalen.
Statsminister Benyamin Netanyahu i Israel vil ikke signere avtalen og har begrunnet det med at den vil svekke landets grenser: «Vi har en forpliktelse til å beskytte våre grenser mot illegale infiltratører». Beslutningen har skapt sterke reaksjoner i Knesset, der venstresiden anklager statsministeren for å føye seg etter ekstremistiske krefter både i Israel, Europa og USA.
Israel mottok mange migranter fra Sudan og Eritrea mellom 2005 og 2012, da de stengte grensen mot Egypt fysisk med sperringer. Meningsmålinger har vist at det er større motstand mot å ta imot flyktninger fra krigsområder i Israel enn i de fleste land i vesten.
I USA trakk Trump-administrasjonen seg fra migrasjonsavtalen allerede under forhandlingene i fjor. Da ble det slått fast at avtalen ville stride mot landets suverenitet.
«USA støtter det internasjonale samarbeidet om migrasjon, men det er de suverene statene som har ansvar for at migrasjonen skjer på en trygg, sikker og lovlig måte. Vi kan ikke støtte en prosess som kan underminere våre suverene rett til å håndheve egne immigrasjonslover og sikre våre grenser», het det fra daværende utenriksminister Rex Tillerson i desember.
