Loading
– Med den nye partilederen har det blitt tydelig at de som stemte henne frem ville ha en annen utvikling, de ville se en høyrevridning i partiet, sier Ali Esbati til Filter Nyheter.
Han er representant i Riksdagen for Vänsterpartiet – søsterpartiet til norske SV – som ble utløsende i den pågående regjeringskrisen i Sverige da partiet gikk inn for mistillit mot Stefan Löfvens rødgrønne regjering.
Mandag ble Löfven, som representerer Socialdemokraterna, den første svenske statsministeren som er felt i et mistillitsforslag i Riksdagen. Löfven fikk da en uke på seg til å søke løsninger på krise, før han enten må gå av eller lyse ut nyvalg.
Den såkalte Januaravtalen er bakgrunnen for sommeren spill om regjeringskontorene. Det var firepartioverenskomsten fra 2019 der Liberalerna og Centerpartiet ble med på å holde høyrepopulistene i Sverigedemokratene ute i kulden ved å akseptere Socialdemokraterna og Miljöpartiet i mindretallsregjering – mot betydelig budsjettmakt.
Et punkt i avtalen om markedspris på utleieboliger lå bak sosialistiske Vänsterpartiets mistillit mot Löfven-regjeringen.
Så – onsdag denne uken – varslet Centerpartiet at de er villige til å droppe punktet. Dermed faller det på det andre sentrumspartiet, Liberalerna (som ligger nærmest norske Venstre politisk), å avgjøre regjeringens skjebne.
– Det ligger et stort ansvar på Liberalerna nå, sa innenriksminister og Löfvens partifelle Mikael Damberg i møte med pressen onsdag kveld.
Men partileder Nyamko Sabuni gikk torsdag ut og gjentok at Liberalerna ikke vil innlede forhandlinger om en ny januaravtale, og at de vil jobbe for en borgerlig regjering på høyresiden.
Det vil bety et samarbeid med Jimmie Åkessons Sverigedemokratene – altså partiet som sentrumspartiene i utgangspunktet ville holde armlengdes avstand til.
– Risikoen for at det blir lyst ut nyvalg er større, siden Liberalerna er bestemte på å gjennomføre overgangen til høyre. De virker enda mer bestemte på dette nå enn tidligere, sier Esbati.
Støtten fra Centerpartiet og Liberalerna har vært nødvendig for å få i havn statsbudsjettet under Löfvens mindretallsregjering. Støttepartiene er sentrumspartier med en mer liberal økonomisk politikk enn det regjeringspartiene har. Begge partiene gikk opprinnelig til valg på en borgerlig regjering med Moderaternas leder Ulf Kristersson som statsminister i 2018.
Men inntoget av det innvandringskritiske partiet Sverigedemokratene i Riksdagen i 2010 og deres brakvalg til Riksdagen i 2014 flyttet på de politiske skillelinjene.
– Da Centerpartiet og Liberalerne i 2019 valgte å gå inn i januaroverenskomsten, så var det et tydelig signal om å stemme mot et høyrepolitisk samarbeid med Sverigedemokratene. Det var en sår prosess, i begge partier, men Liberalerna og Centerpartiet hadde samme standpunkt, forklarer Esbati.
Han mener dreiningen vi nå ser i Liberalerne kom etter valget av Sabuni som ny partileder i juni 2019. Motkandidaten Erik Ullenhag var, ifølge ham, tydelig på å stenge døren mot Sverigedemokratene.
I mars i år kom det første varselet. Da meldte Liberalerna at de ville avvikle samarbeidet med «januarpartiene» etter høstens budsjettbehandling. Ved det ordinære valget i 2022 ville de ikke lenger støtte et rødgrønt regjeringsprosjekt, men heller inngå i en borgerlig regjering.
Og i mai gikk Liberalerna sammen med de borgerlige partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokratene om et forslag om en strengere innvandringspolitikk.
– Det er bemerkelsesverdig. De er et lite parti, der splittelsen har gått tvers i gjennom partiet. Noen av de sterkeste stemmene både for og mot samarbeid med Sverigedemokratene har vært i Liberalerna, sier Esbati.
Liberalernas partileder Sabuni at Löfven nå raskt burde be Riksdagens talsmann om å innlede «» for å sondere muligheten for en ny regjering.
Da ville han slippe å lyse ut nyvalg, noe hun oppfattet at hverken regjeringen eller Centerpartiet var lystne på. Sabuni mente det fantes flere gode løsninger for å danne en ny regjering på denne måten – og gjerne med Centerpartiet på borgerlig side.
Men Centerpartiets leder Annie Löof holdt torsdag fast ved at det er uaktuelt å inngå samarbeid med Sverigedemokratene.
– Var det ventet at Liberalerne ville gå så hardt ut med at de ønsker å bytte fløy til borgersiden eller var det overraskende?
– Selve byttet har vært varslet. Liberalerna har hatt en lengre prosess om hvor de skal lande, og borgerlig side har debattert om de skal akseptere et samarbeid med Sverigedemokratene. Men ja – det at Liberalerna agerer slik på dette tidspunktet, slik at de øker risikoen for et ekstravalg – det er litt spesielt, ener Esbati, og legger til:
– Jeg tror nok Centerpartiet er ganske overrasket og irritert.
Et eventuelt nyvalg vil trolig bli avholdt i slutten av september. Men allerede høsten 2022 er det ordinært valg til Riksdagen. Det har fått kommentatorer til å spekulere i hvor strategisk lurt det er av Liberalerna å gjennomføre sideskiftet nå.
De vil i beste fall få ett år på seg i en ny borgerlig regjering før de skal til valg på nytt.
(DN) skriver at Vänsterpartiet har fått sin høyeste velgeroppslutning på 19 år etter deres angrep mot Löfvens regjering, mens Liberalistene får en «historisk bunnotering» på deres nyeste valgbarometer.
– Akkurat nå er det ganske stor sannsynlighet for at Liberalerna ryker ut av Riksdagen. De ligger under sperregrensen på 4 prosent. Så da vil de jo ikke ha noe å si fra eller til, sier Esbati – som altså ikke er en uhildet kommentator i denne sammenhengen.
I kjølvannet av Sabunis utspill på torsdag kalte partistyret i Liberalerna inn til krisemøte. Selv om flertallet i partistyret, støtter partilederen, er enkelte kritiske til den harde linjen hun har valgt uten det de mener er tilstrekkelig forankring i partiet. Regionpolitiker Anna Starbrink mener det er en dumdristig strategi, med tanke på den lave oppslutningen partiet har om dagen.
Det samme mener Esbati:
– De spiller ekstremt høyt. Og det er jo det som har gjort mange forundret. Er det ett parti som absolutt ikke burde ønske seg et ekstravalg, så er det dem. Så mørkt som det ser ut for dem nå, kan de forsvinne helt fra nasjonal politikk.
Selv uten Liberalerna har Löfven støtte fra 175 mandater i Riksdagen, som er det flertallet han må ha for å kunne danne regjering.
Esbati sier at selv om Vänsterpartiet ikke ønsker et nyvalg, tror han det er en ganske stor sannsynlighet for at de får et parlamentarisk grunnlag som likner det de har i dag.
– Og det er jo interessant. Det vil si at det fortsatt vil være mulig å blokkere en høyreregjering bestående av Kristdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokratene, sier Vänster-politikeren.
Esbati forklarer at det er mer komplisert når det kommer til statsbudsjettet. Det har Vänsterpartiet til nå ikke vært med på. Dersom Liberalerna faller bort, må regjeringspartiene og Centerpartiet få støtte fra Vänsterpartiet for å vinne over den andre fløyen i Riksdagen.
– Det eneste vi har sagt er at vi ikke kan stemme for et budsjett som vi ikke har vært med å forhandle. Da kommer vi til å gjøre som er vanlig praksis – at vi legger frem vårt eget budsjettforslag og voterer over budsjettsakene, sier Esbati.
Han opplyser at Miljöpartiet har åpnet for et budsjettsamarbeid med Vänsterpartiet:
– De har foreslått å legge frem et mer avskallet, «ekstraordinært» budsjett som ikke behøver å være gjenstand for så store forhandlinger – som ikke inneholder saker som er så kontroversielle, som store reformer.
Han legger til:
– Vi får se de nærmeste dagene, om vi kan se fremover med en regjering med Löfven som statsminister. Alternativet er å teste talsmannsrunder og se hvilken regjering som kan bygges. Da risikerer man at Ulf Kristersson blir statsminister, det tror jeg ikke noen blir særlig glad for.
– Tror du Liberalerna kan snu og vende tilbake til et regjeringssamarbeid under Löfven?
– For Vänsterpartiets del er vi åpne for at regjeringen kommer tilbake i den formen den hadde, dersom man tar bort punktet om utleiepriser i Januaravtalen. Men regjeringen har jo fremdeles et ansvar for å få i stand et budsjett. Der er Vänsterpartiet åpne for å finne løsninger, avslutter Esbati.
