Finansminister Jan Tore Sanner (H) forventer at rundt 100 000 bedrifter vil søke staten om «kontantstøtte» for å dekke store deler av sine faste utgifter under koronakrisen.

Mandag åpnet søkeportalen for alle selskaper som har mistet mer enn 20 prosent av inntektene i mars. Ordningen skal også gjelde for april og mai, men da må omsetningen ha falt med over 30 prosent sammenlignet med tilsvarende måned i fjor.

At dette skjer parallelt med at samfunnet gjenåpnes «gradvis og kontrollert», har fått flere samfunnsøkonomer til å stille spørsmål ved logikken: De mener regjeringen har rigget krisehjelpen på en sånn måte at bedriftene tjener mest på å holde aktiviteten nede.

– Jeg har forståelse for at det kan være viktig å handle raskt og hjelpe bedrifter for å unngå kostbare konkurser. Men det er klart at ordningene gir uheldige insentiver, sier BI-professor Espen Rasmus Moen til Filter Nyheter.

Kritikken: Staten er raus, men på feil måte

Moen får følge av kolleger på BI, NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo. I klartekst mener samfunnsøkonomene at regjeringen stimulerer til noe ganske annet enn å «holde hjulene i gang», som har vært en uttalt målsetting.

– Bedrifter som nå skal vurdere om de skal holde stengt eller åpne opp gradvis, vil ta innover seg at åpning betyr mindre kontantstøtte, sier Moen.

Og hva blir da mest hensiktsmessig? Kritikken mot regjeringens grep kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

1. Permitteringsreglene er for liberale: Staten vil dekke lønna til permitterte arbeidstakere fra dag 3 til 20. Det kan gjøre det mer rasjonelt for bedriftene å permittere ansatte heller enn å holde dem i jobb.
2. «Kontantstøtten» er for raus: Staten vil dekke 80-90 prosent av bedriftenes faste utgifter dersom omsetningsfallet er på 20-30 prosent eller mer. Dette betyr at bedrifter kan se seg tjent med å redusere aktiviteten for å oppfylle kravet og få penger.
3. Kombinasjonen er uheldig: Med raus kontantstøtte og liberale permitteringsregler, stimulerer regjeringen først og fremst til liten aktivitet i norsk næringsliv, noe som på sikt kan bli skjebnesvangert.

Utfordring: Blir ikke rustet til gjenåpning

Et sentralt premiss for samfunnsøkonomene er at etterspørselen etter varer og tjenester nødvendigvis vil øke når krisen avtar: «Det som spares i dag, vil bli brukt i morgen», Ragnar Torvik ved NTNU og Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

Dersom norsk økonomi på nytt skal vokse, må næringslivet stå rustet til å møte denne etterspørselen. I motsatt tilfelle vil veien tilbake til normalen bli lengre enn nødvendig.

Bedriftene kunne for eksempel brukt koronakrisen til å finne alternative måter å tjene penger på – og kapitalisert på dette når samfunnet åpnes igjen. Når epidemien og behovene for tiltak mot smittespredning ligger an til å bli langvarige, bør bedriftene gjøre forsøk på å finne ut hvordan de kan opprettholde produksjonen allerede nå.

«Det er all grunn til å tro at produktiviteten ved alternativ, smittesikker organisering av produksjonen kan økes over tid», påpekte professor Espen Rasmus Moen sammen med BI-kollegene Espen Henriksen og Gisle James Natvik i .

«Hvis derimot bedriftene permitterer store deler av arbeidsstokken, vil læringsprosessen i stor grad avskjæres. Produksjonen forblir da lav så lenge krisen vedvarer. Dette kan forsterke de samfunnsøkonomiske tapene», het det videre.

Betaler lønna: Slik gjør de det i Danmark

På dette tidspunktet hadde statsminister Mette Frederiksen og partene i det danske arbeidslivet nylig presentert en helt annen ordning enn den norske – der staten tar brorparten av regningen:

• Arbeidstakere blir pålagt å ta ut fem feriedager, avspaseringsdager eller fridager uten lønn.
• Arbeidsgiver forplikter seg til ikke å avskjedige ansatte på grunn av økonomiske problemer, men trenger bare å betale maksimalt 25 prosent av lønna. Bedriftene må dokumentere at de står i fare for å måtte kvitte seg med ansatte dersom de ikke får statlig støtte.
• Staten dekker 75 prosent av lønna til ansatte innen kontor og handel, samt mellomledere – det danskene definerer som funksjonærer. For faglærte og ikke-faglærte arbeidere, dekker staten 90 prosent. Taket i begge tilfeller ble i slutten av mars oppjustert til 30 000 kroner i måneden. I forrige uke ble ordningen .

Moen og BI-kollegene mener at ordningen med lønnskompensasjon vil ha «langt bedre effekter på sysselsetting, produktivitet og ressursutnyttelse enn politikken i Norge». De er også positive til fordelingsaspektet ved den danske ordningen:

I Norge vil permitterte arbeidstakere etter 20 dager gå over på dagpenger. Satsen for dagpenger er oppjustert av regjeringen, men likevel betydelig lavere enn ytelsen de første 20 dagene. Arbeidsgiver slipper unna med to dager full lønn til arbeidstakere – og kommer best ut av regnestykket.

«Reduksjonen i permitteringskostnadene vil isolert sett innebære at kostnadene ved krisen dyttes over på uheldige arbeidstagere, mens de som har yrker uten smittefare slipper unna. Utbredt lønnstilskudd derimot, innebærer at kostnadene tas av fellesskapet», skriver samfunnsøkonomene.

Sanner: «Ikke tid til millimeterrettferdighet»

Da ordningen med kontantstøtte ble lansert, uttalte finansminister Jan Tore Sanner at hovedmålet var å «unngå unødvendige konkurser og bevare arbeidsplasser sånn at folk fortsatt har en jobb å gå til når vi skal ta hverdagen tilbake».

Han har siden understreket at ordningen på sikt kan bli justert for å stimulere til høyere aktivitet.

– Vi har ikke tid til høringsrunder og millimeterrettferdighet. Kompensasjonsordningen har blitt utviklet i ekspressfart. Det er mulig vi ikke treffer perfekt på første forsøk, men den kommer fort nok til å hjelpe veldig mange av dem som nå sliter med å få endene til å møtes, uttalte han .

At ordningen hjelper bedrifter som ikke klarer å betale regningene sine, svekker imidlertid ikke samfunnsøkonomenes hovedpoeng:

«[...] har du en bedrift som går brukbart, kan det være fristende å stenge ned mot slutten av måneden, for å komme under 70 prosent av fjorårets omsetning. Går takeaway-tilbudet til restauranten for bra, tjener du på å sette folk på porten og redusere aktiviteten. Hvis ikke får du ikke støtte», skriver Ragnar Torvik og Halvor Mehlum.

Kan oppmuntre til «opportunistisk atferd»

Sammen med kollegene peker BI-professor Espen Rasmus Moen :

1. Den kan oppmuntre til «opportunistisk atferd og til å redusere verdiskapningen», skriver de i en ny gjennomgang. For bedrifter som er pålagt å stenge, påvirker ikke støtten effektiviteten i bedriften i det hele tatt – de har jo stengt. For andre vil økt omsetning bety tap av kontantstøtte.
2. At omsetningsfallet beregnes ved å sammenligne med tilsvarende måned i fjor, gjør at bedrifter som har gått dårlig det siste året blir forfordelt. Støtteordningen slår dårligere ut for bedrifter som inntil krisen var i vekst. Resultatet kan gi «uheldige ringvirkninger for næringsstrukturen etter at krisen er over», mener økonomene.
3. Byrdefordelingen er for dårlig: Eiere av næringseiendom blir for eksempel ikke påvirket i særlig grad. Staten vil jo betale bedriftens husleie – og bedriftene får ikke noe insentiv til å reforhandle leiekontrakter eller få ned de faste utgiftene.

Moen sier til Filter Nyheter at alle støtteordninger kan gi uheldige effekter, men peker likevel på at hovedproblemet med den såkalte kontantstøtten er at den betinger lav aktivitet:

– Konsekvensen er at flere næringslivsaktører enn ønskelig stenger, og at det tar lenger tid før de åpner igjen, sier Moen.