Loading
Fikk du med deg sakene om det norske kongeparet som ble omringet av rasende demonstranter i Chile? «Velkommen kongen, men ikke deres laks» var budskapet blant plakatene, oversatt av demonstrantene til norsk.
«Vil den ødeleggende ekspansjonen av lakseindustrien true hundre år med chilensk-norske relasjoner», spør lederen for den chilenske havvern-organisasjonen Ecoceanos i avisa el Desconsierto etter kongefamiliens statsbesøk.
Kong Harald og dronning Sonja var invitert av president Sebastian Pinera for å markere 100 år med diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
Norskregistrerte selskap utgjør den største utenlandske «investorgruppen» i landet som er verdens nest største lakseeksportør etter Norge selv.
Det er spesielt to norske lakseoppdrettselskap i Chile demonstrasjonene handler om: John Fredriksen-eide Marine Harvest, nå omdøpt til «Mowi», og det norskregistrerte, Mitsubishi-eide Cermaq.
Oppdretterne i Chile sliter med det samme som i Norge, men dimensjonene er større: Lakselus, en alvorlig bakteriesykdom som heter SRS, lakseanemi (blodsykdom), samt storforbruk av antibiotika - bransjebladet Intrafish omtalte det i 2017 som «svimlende høye nivåer».
For drøye ti år siden, i 2007, gikk vekst-bonanzaen så langt at næringen kollapset: Produksjonen gikk fra 400 000 tonn laks i året til 60 000 tonn, ifølge iLaks.
Marine Harvest skrev i en egenprodusert rapport at selskapet hadde brukt 5 000 ganger mer antibiotika i Chile enn i Norge. En global kampanje for reformer i oppdrettsindustrien ble satt igang, med navnet Pure Salmon. Selskapet var likevel uenig i kampanjens påstander om næringen:
– Det er ikke substans i noe av det de sier, uttalte kommunikasjonssjef Jørgen Christianseni forbindelse med visning av dokumentaren «Farmed Salmon Exposed», produsert for kampanjen, i 2009.
Norskregistrerte Cermaq var også blant selskapene som fikk skylda. I et forlik med en rekke miljøorganisasjoner fra 2011 at det hadde operert med for tette merder og at fiskehelse-tiltakene var for dårlige. Selskapet sier at næringen selv skulle ha jobbet for sterkere reguleringer basert på kunnskap fra oppdrett i Norge på samme tid, og at de ville ha tjent på det, het det i uttalelsen fra forliket.
Nei.
Våren 2016 forårsaket en stor algeoppblomstring i Chile . Ifølge chilenske myndigheter hadde over 25 millioner fisk mistet livet innen april. Banken at det var snakk om en fjerdedel av all oppdrettsfisken, mat til en verdi av 800 millioner dollar.
Myndighetene forbød kystfiske etter at innbyggere ble forgiftet, og tilbød fiskerne tre måneders kompensasjon. Lokalbefolkningen ble rasende. Demonstrasjoner mot næringen fulgte, særlig på øya Chiloé, der mange av landets lakseslakterier og foredlingsanlegg er. Laksetransportene fra øya ble blokkert, veier sperret, og politiet skal ha brukt tåregass for å håndtere situasjonen.
Lokalbefolkningen krevde strengere miljøreguleringer for oppdrettsnæringen, tilstrekkelig kompensasjon, og tilpasning av lovverket slik at småskala kystfiske er mulig å leve av.
Svingdøren mellom reguleringsmyndighetene og oppdrettsnæringen gjør det vanskelig å få gjennomslag for kravene, . De peker på høytstående politikere og byråkrater som har gått direkte til toppstillinger i næringen: Toppsjef for reguleringsmyndigheten Subpesca i 2010, Felipe Sandoval, gikk derfra og rett inn i styret til landets største oppdretter, AquaChile.
I 2016 ble det konservative parlamentsmedlemmet Marta Isasi satt i husarrest for å ha mottatt nær en halv million kroner av landets største produsent av fiskemel, Corpesca, tilbake i 2012 - i bytte mot en stemme for det som er dagens fiskerilov.
I begynnelsen av februar i år ble imidlertid en ny lov som styrker landets fiskeriregulering , inkludert styrkede rettigheter for urbefolkning og frilansfiskere.
Algeoppblomstring er ikke uvanlig i Chile. Næringen og demonstrantene, hovedsakelig hardt rammede kystfiskere og deres familier, er uenig om hva algeoppblomstringen skyldes: Kystfiskerne pekte på oppdrettsnæringens dumping av tonnevis med død, råtnende fisk i havområdene hvor kystfiskerne driver, samme måned.
Fiskerimyndighetene sa hovedårsaken var uvanlig høy vanntemperatur grunnet værfenomenet el Niño i kombinasjon med global oppvarming. Overgjødsling og fiskeavføring fra merdene er også pekt på noe som bidrar til oppblomstring av giftige alger i nærområdet.
En forskergruppe ble satt ned av myndighetene for å finne ut om dumpingen hadde en sammenheng med fiskedøden, men det er fortsatt ikke full enighet om årsakene.
Mowi-toppsjef Alf-Helge Aarskog sa senest for ett år siden til at det er nødvendig å kutte i antibiotikabruken, redusere antall åpne merder, ha større avstand mellom anlegg samt å kartlegge havstrømmene langs den chilenske kysten bedre, før det er forsvarlig å øke antall oppdrettsfisk.
Fire måneder etter intervjuet rømte nær 700 000 laks fra selskapets anlegg Salmon Feed Center (CES) i Sør-Chile. Miljømyndighetene varslet like etter sanksjoner mot selskapet.
En del av laksen var injisert med test-antibiotika som ikke er godkjent for inntak av mennesker. Knapt 40 000 av den rømte laksen ble hanket inn igjen.
Oppdrettsgiganten brøt myndighetenes retningslinjer og miljøkrav, og misligholdt infrastruktur ved anleggene langs kysten slik at fisken klarte å rømme under en storm, .
Hendelsen ble beskrevet som «svært alvorlig», og noen av miljøødeleggelsene «uopprettelige», skrev myndighetene i en .
Oppdretten skjer langs et kyststrekk som er spekket med nasjonalparker.
De chilenske demonstrantene som hamret på taket til bilen kong Harald satt i reagerer på det de mener er doble standarder fra oppdrettselskapene: Ved norske oppdrettsanlegg jobbes det hardt med fiskehelse, mens det er langt svakere innsats i Chile. Vilkårene for chilenske arbeidere løftes også fram som eksempel på manglende vilje til å opptre skikkelig.
Mowis miljø-ødeleggelser skjedde på samme tid som selskapet meldte om rekordprofitt i kvartalsrapporten: Rømmingen, som påførte selskapet et tap på 3 millioner euro, ble liten i et regnskap med driftsinntekter på 990 millioner euro.
Både Mowi og Cermaq er private selskap. Så hvorfor går chilenske oppdrettsmotstandere i strupen på kongen, som representant for norske myndigheter? Fordi de mener norske myndigheter finansierer norske oppdrettsselskapers vekstplaner i uberørte områder i Sør-Chile, ifølge Ecoceanos-lederen.
Området har et rikt dyreliv, og er hjemmet til en urbefolkning som nær er utradert etter en historie med overgrep på 1800- og 1900-tallet. Lokalbefolkningen kjemper mot oppdrettsindustrien, som de mener har skapt en sanitær, miljømessig og sosial krise i skjærgården utenfor Chiloé, Aysén og Magellan løpet av det siste tiåret. De anser laksenæringen som en alvorlig trussel mot folkehelsen, matsikkerhet, forbrukerinteresser og rettighetene til kystsamfunn og urfolk, og har blant annet startet en mot industrielle klekkerier i Sør-Chile.
Det chilenske oppdrettselskapet Nova Austral, eid av to aktive investeringsfond, er en av aktørene som sterkt, blant annet for en gjødselbruk og en oppdrettspraksis som den chilenske reguleringsmyndigheten Subpesca mener bidro til oksygenmangel i vannmassene utenfor halvparten av merdene i Magellan mellom 2013 og 2015.
Selskapet opp til 50 millioner dollar, med mål om å realisere sine vekstplaner for Magellan-regionen. Selskapet markedsfører seg selv med at de driver aller lengst sør, «langt fra andre oppdrettere». Det er det altså slett ikke alle som er like glade for - ei heller at DNB hjelper dem på veien.
Men hva kan kongen - eller fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) som var med, gjøre med det?
– Det er chilenske myndigheter som bestemmer lover og reguleringer i Chile, i tillegg til hvilke områder som skal benyttes for havbruk. Hverken kongen eller fiskerministeren har makt til å bestemme over dette utenfor Norges grenser, skriver Nesvik i svarbrevet til demonstrantene.
Selskapene må følge den chilenske statens regler for oppdrettsnæringen.
Kommunikasjonsdirektør Lise Bergan i Cermaq viste fiskeriministeren rundt på deres lokaliteter i Chile.
– Ja, vår næring trenger klare regler og strenge regler. Vi opererer i felles hav. Vi ønsker strenge, tydelige og klare regler som håndheves, .
Hun pekte på at både regelverk og naturforhold er ulike i Norge og Chile, men understreket at Cermaq som et globalt selskap skal følge de samme standarder for fiskehelse, samt helse og sikkerhet for ansatte, i Chile som i Norge.
