Loading
Øverste leder for den norske delen av «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM) , Tommy Olsen, ble til slutt frikjent sammen med to andre nynazister, Ronny Bårdsen og Jan-Christopher Pedersen, etter at de tre hengte opp bannere med hakekors og teksten «Vi er tilbake» i Kristiansand på 9. april i 2018.
Mens tingretten mente det «uten tvil er å regne som en hatefull ytring» og dømte trioen til bøter for brudd på den såkalte rasismeparagrafen, slo Agder lagmansrett fast at handlingene ikke rammes av straffeloven § 185.
I sommer ble dommen rettskraftig, etter at førstestatsadvokat Erik Erland Holmen ved Agder statsadvokatembeter valgte å ikke anke avgjørelsen til Høyesterett.
– Saken har allerede vært prøvd i to rettsinstanser og Agder lagmannsrett har grundig vurdert både faktum og juridiske problemstillinger i saken. Statsadvokaten har etter en totalvurdering, og under noe tvil, kommet til at lagmannsrettens dom ikke skal ankes til Høyesterett. Det ligger i dette at statsadvokatene godtar lagmannsrettens dom, uttalte Holmen.
«Det er ikke forbudt og straffbart i seg selv å ha en livsanskuelse i strid med de humane og demokratiske verdiene som ellers preger vårt samfunn og som er nedfelt i lovgivningen, og det er heller ikke straffbart etter § 185 i seg selv å gi uttrykk for et slikt syn generelt», skriver Agder lagmannsrett.
Dommerne understreker også at det å støtte nazisme spesifikt ikke kan rammes av paragrafen isolert sett:
«Å straffebelegge utsagn som uttrykker verbal eller annen tilslutning til nazismen, ville være å trekke § 135a for langt».
Så langt har også påtalemyndigheten vært enig,
I en lovendring i 2003 ble det tilføyd at også symboler kan være en hatefull ytring, og hakekors og Hitler-hilsen ble nevnt spesifikt.
Lagmannsretten påpeker at konteksten likevel må vurderes i hvert tilfelle, og i forhold til hvordan folk flest oppfatter symobolbruken.
«At bruken av hakekorsflagget som nazistisk symbol lett assosieres med jødeforfølgelsene, er ikke tilstrekkelig til at den bruk som i nærværende sak ble gjort av hakekorsflagget i handlingen rammes av straffeloven § 185», heter det i den frifinnende dommen.
– Om det hadde vært slik at man supplerte bruken av hakekors med andre former for kvalifisert krenkende ytringer, så aksepterer jeg at det ville vært straffbart. Men det spesielle i vår sak er at dette ikke var ledsaget av slike uttalelser, uttalte de tiltaltes forsvar er, advokat Nils Christian Nordhus, etter tingrettsdommen i fjor.
(...) utsagn om mer generelle emner, av mer faktisk og generell politisk, kulturell og verdimessig karakter, som ikke er et angrep rettet mot «noen», [vil] i alle tilfeller falle utenfor anvendelsesområdet til § 185», heter det i dommen.
Den viser til høyesterettsavgjørelser som stadfester et skille mellom en ytring om et emne og ytringer som angriper personer.
I tingretten ble dette vurdert slik:
«Retten er ikke i tvil om at det å nøre opp under den nazistiske ideologien om en rasebasert nasjonalisme og jødehat, rammes. Flaggheisingen gir klare hentydninger til krigen og forfølgelsen av minoriteter og folkegrupper, og retten anser det utvilsomt at det er slik allmennheten vil oppfatte disse ytringene. Det er et poeng i seg selv at bruk av hakekorssymbol og Hitler-hilsen særlig ble fremhevet av lovgiver ved lovendringen i 2003 da symbolbruk ble tatt inn i ordlyden i straffebudet».
...men lagmannsretten delte ikke denne tolkningen, og beskriver hendelsen som et mer «generelt politisk budskap».
«Ved de tiltaltes handlinger ble det altså kommunisert et budskap om at nazister igjen finnes i landet og i Kristiansand – altså at nazismen ikke er død, den nazistiske ideologien eksisterer videre og det finnes folk i samfunnet her som vil arbeide for den og dens utbredelse. Ytringen var i formen ikke rettet mot noen spesielle grupper som mottaker av budskapet, men budskapet ville mottas av de som passerte forbi og observerte bannerne og eventuelle flagg, og som dessuten forstod innholdet i ytringen».
Lagmannsretten skriver:
«Alene påskriften på banner sammen med hakekorssymbol, gjør det nærliggende ut fra dagens historiske og politiske situasjon å tolke «vi» som «er tilbake» som at det referer til nazister. Hakekorset er det mest kjente nazi-symbolet her i landet, og den aktuelle påtegningen gjør det da i utgangspunktet lite aktuelt å forstå utsagnet som at det skulle være tale om informasjon om andres retur. Når utsagnet da dessuten fremsettes på den 9. april, bidrar det, hos mottakere av ytringen som har bevissthet om datoen og dens betydning, til å redusere eventuell tvil om hvilket budskap det er ment å formidle».
Det står sentralt i saken at et av de illevarslende hakekors-bannerne ble hengt opp ved Arkivet i Kristiansand. Under okkupasjonen av Norge ble bygningen brukt av de tyske nazistenes hemmelige politi, blant annet til å torturere flere hundre norske fanger. I dag huser bygget et freds- og menneskerettighetssenter som blant annet driver opplysningsarbeid om andre verdenskrig.
Spørsmålet for retten var om disse koblingene gjorde at nynazistene likevel skulle straffes for hakekors-propagandaen som varslet nazismens tilbakekomst på Arkivets fasade. Lagmannsretten, bemerket at nynazistene gjennom valg av sted «må forstås som en propaganda for og forbeholdsløs tilslutning til ekstrem nasjonalsosialistisk ideologi og praksis, herunder integritetskrenkelser», men konkluderte med at heller ikke dette var konkret nok til at «noen» rammes av ytringene:
«Så vidt lagmannsretten kjenner til, forbindes ikke Arkivet i noen særlig grad med utøvelse av maktovergrep og terror mot særskilte grupper. Virksomheten var i hovedsak rettet mot generelt å bekjempe de som deltok i motstandskampen mot de tyske okkupantene, selv om noen av fangene f.eks. kunne ha jødisk bakgrunn, være krigsfanger av bestemte nasjonaliteter mv. Gestapos virksomhet på Arkivet må slik i øvrig kunne forstås i alminnelighet å ha fungert som en potensiell trussel rettet mot hele befolkningen».
Lagmannsrettsdommen lener seg på den såkalte Boot-Boys-dommen i Høyesterett i 2002, der en kjent nynazistleder ble frikjent (etter dissens i Høyesterett) for å ha holdt en sterkt jøde- og innvandrer-fiendtlig tale fulgt av lovnader om å følge i Hitlers fotspor og et «sieg heil».
Den mest sentrale passasjen fra den 18 år gamle Høyesterett-dommen er: «(...)av hensynet til ytringsfriheten [bør ingen kunne] risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.»
Dommen ble sterkt kritisert, og senere har rettspraksis endret seg, ved at domstolene fikk føringer om rasismeparagrafen som endte med at Høyesterett la «en noe lavere terskel» for å bli dømt.
Hakekors-saken skiller seg likevel fra senere saker ved at den ikke har «uttrykkelig adresse» til spesifiserte grupper eller personer, ifølge Agder lagmannsrett, og de generelle premissene fra Boot Boys-saken blir gjort gjeldende.
Advokat Nils Christian Nordhus opplyser til Filter Nyheter at han anser saken som avsluttet og derfor ikke ønsker å kommentere frifinnelsen av klientene ytterligere.
Den nordiske motstandsbevegelsen er en voldsfremmende, uttalt antisemittisk organisasjon som hyller Hitler og knytter sin revolusjonære ideologi til tekster om geriljakrig og terrorisme. Mange av medlemmene er straffedømte for alvorlige voldsforbrytelser, blant annet mot meningsmotstandere og politifolk.
Anine Kierulf, førsteamanuensis på det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er ekspert på ytringsfrihetens grenser. Hun mener statsadvokaten burde ha anket hakekors-dommen.
– Ikke fordi resultatet nødvendigvis var feil, men det gjenstår noen spørsmål. Noe av det man kunne oppnådd med en anke, er å få en klargjøring i Høyesterett av hvilken betydning avsenderens bakgrunn har for tolkningen. I dette tilfellet var det Den nordiske motstandsbevegelsen, uten at dommen drøfter betydningen av det, sier Kierulf til Filter Nyheter.
Hun mener det er bra at lagmannsretten i større grad enn tingretten tok på alvor at det må være klart at de hatefulle ytringene er rettet mot en av de beskyttede gruppene i straffeloven 185, og at den gir en grundig tolkning av ytringens meningsinnhold.
Hun etterspør likevel en tydeligere vurdering av hakekors som symbol.
– Alle skjønner at det må kreves en kontekst før hakekorsbruk skal straffes, men hvis det ikke er nok at konteksten er nazisme av den typen som okkuperte Norge under krigen, er jeg usikker på i hvilke sammenhenger man faktisk kan dømme slik symbolbruk på selvstendig grunnlag, uten andre omstendigheter, som at symbolet, på et tilsvarende banner, er hengt på en synagoge. Slik bruk ville lett blitt rammet også før man tok inn symbolbruk i loven. Ut fra dommen i Agder lagmansrett vil det for eksempel ikke rammes å marsjere i gatene med hakekors, sier hun.
