Loading
De kommer igjen i nærmest årvisse intervaller - katastrofeoppslagene om at Golfstrømmen er svekket, og kanskje kan forsvinne helt. Gjerne i kjølvannet av nye forskningsrapporter som melder om urovekkende funn i ulike havområder. Til nå har ingen klart å bevise over tvil at det skjer.
Muligheten for at de store havstrømmene i verden blir svakere er igjen blitt den store snakkisen blant klimaforskere. To rapporter publisert i vitenskapstidskriftet Nature tidligere i april fant begge, med ganske ulike metoder, at mindre vann kjøles ned og synker til bunns i dypet mellom Grønland og Canada, Labradorhavet, enn tidligere. Tilsvarende funn har australske og japanske forskere nå gjort på motsatt side av kloden - i Antarktis. Disse «synke-sonene» for kaldt havvann er viktige elementer for de store, globale havstrømmene, som påvirker varmen både på land og i havet. Det varme vannet strømmer i overflaten fra ekvator til polene, kjøles ned og blir saltere og tyngre, synker, og strømmer tilbake dypt nede i havet.
«Golfstrømmen» beskriver vannmassene som transporteres fra Mexico-gulfen opp til de nordiske havene og ned igjen. Strømsystemet strekker seg over Nord-Atlanteren, og har flere «undersystemer» - blant annet den norske atlanterhavsstrømmen.
Årsaken til at mindre vann synker nå skyldes delvis at strømmen «tynnes ut» av ferskt smeltevann fra isbreene i disse områdene og blir for lett til å synke,. Som en elv som sakte, sakte tørker ut (styrken måles i millioner kubikkmeter vann per sekund). Forskerne så på et mønster fra en kort serie faktiske temperaturmålinger i havet, og holdt dette opp mot et type mønster forskere forbinder med en svekket havstrøm: Varmt vann utenfor USAs østkyst, og kaldt vann utenfor sørspissen av Grønland. Bildet sammenfalt.
tok prøver av havbunnen utenfor østkysten av USA, og vurderte styrken på havstrømmen opp gjennom årene ut fra størrelsen på sandkornene i de ulike lagene. En sterk strøm kan frakte større sandkorn. De fant at strømmen har vært svakere siden midten av 1800-tallet, men tror det er en naturlig utvikling av strømmen ble svekket i kjølvannet av den lille istiden.
Forskere som studerer disse havsystemene er imidlertid uenige om dette er noe som fortjener særlig oppstuss. En kritikk av forskningen på strømningen i Nord-Atlanteren er at den er gjort gjennom å se på fenomenet indirekte, via sand og via modeller, i stedet for å måle strømningen direkte.
Norske forskere mener en slik situasjon er usannsynlig, og at vi har gode muligheter for å «slippe unna» i Norge.
I motsetning til flere av studiene som har fått store oppslag internasjonalt, har Uni Research i Bergen (nå en del av forskningskonsernet NORCE) har målt hvor mye vann som strømmer inn og ut av Norskehavet i 20 år. Det er kort i et klimaperspektiv, men det er konkrete observasjoner av strøm. Målingene viser en tendens til at det norske delen av atlanterhavsstrømmen, som kommer inn i de nordiske havene gjennom hovedsaklig tre grener, er stabil. Vannet i strømmen er også blitt varmere.
— Vi forstår ikke hvorfor vi ikke ser noen endring i strømmen her, og vi forstår ikke godt nok sammenhengene mellom hva som skjer i det nordiske hav, og hvordan det påvirker golfstrømmen, sier Svein Østerhus, som er blant forskerne som samler inn disse dataene.
På 70-tallet mistet vi faktisk en motor som kjølte vannet i «vår» strøm - uten at strømmen forsvant langs norskekysten. På 70-tallet sluttet det å strømme kaldt dypvann fra Grønlandshavet til Norskehavet. I stedet begynte det å strømme dypvann fra polhavet ned til oss. Forskerne kan ikke si hvorfor dette skiftet skjedde.
— Det har å gjøre med prosesser oppe i de nordiske havene som vi enda ikke forstår, sier Østerhus.
Den norske kyststrømmen blir ikke bare forsynt av golfstrømmen, men også vann fra de store elvene i Sibir.
Så var det denne . Her har forskerne, i motsetning til studiene i Nord-Atlanteren, observert hva som faktisk skjer i havet. De fant at smeltevann fra den gigantiske Tottenbreen i Øst-Antarktis hindrer vann fra havstrømmene i å synke - det samme skjer i Vest-Antarktis. Forskerne mener at studiet viser at dette er et reelt problem - ikke minst fordi varmt vann som strømmer inn under smeltevannet spiser opp isbreene fra undersiden, og gasser opp nedsmeltingen av Antarktis - et landområde med enorme mengder is. Her snakker vi storstilt havnivåstigning og det som verre er.
Det er utrolig mye vi ikke vet om havet, og havstrømmene er ikke noe unntak. Verdens havforskere er usikre på hva som overhodet får vannet til å strømme fra ekvator til polene, og tilbake igjen. Er det tidevannet? Er det saltnivå og temperatur? Er det vinden? Hvor viktig er det egentlig at vannet kjøles ned ved polene og synker ned til bunnen for at det skal strømme tilbake til ekvator? Forskerne er uenige.
Østerhus og flere norske havforskere med han mener vinden er viktigst for strømningen i den norske delen av strømsystemet. Konklusjonen har de kommet fram til ved å kjøre det vi vet om utviklingen i atmosfæren de siste 50 årene inn i et dataprogram. Det ble koblet med en teori om hvordan atmosfæren skal påvirke havstrømmene. Programmet, eller modellen som forskerne sier, beregnet hvordan atmosfæren skulle påvirket havstrømmen i disse årene. Resultatet sammenliknet de med faktiske måledata i havet i samme periode. Det matchet.
Danning av dypvannsstrømmer i det nordiske hav kommer som en god motor nummer to.
Professor Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning er også blant forskerne som mener katastrofe-overskriftene bør tones kraftig ned. Verken han eller Østerhus avviser de store klimamodellene, som relativt entydig viser at den store strømningen som foregår i hele Atlanteren vil reduseres noe ved fortsatt global oppvarming.
Eldevik fremhever imidlertid at en svekkelse av strømmen heller vil ha en kompenserende effekt på oppvarmingen av Arktis, som varmes opp raskere enn resten av verden, fordi det da vil strømme mindre varmt vann til polene enn tidligere. Samtidig er vannet som nevnt blitt varmere, strømmer lengre nord enn før, og bidrar slik til issmeltingen i polhavet. At det vil skje noen plutselig eller total kollaps i havstrømningen anser Eldevik som usannsynlig, han mener at det ikke er grunnlag for å si at denne vil stoppe, per i dag.
— Slik overskriftene har vært, kan man få inntrykk av at noe akutt står på spill, og at en stor endring har skjedd. Man skulle tro at man skulle kunne se det i direkte målinger. Jeg velger å legge vesentlig vekt på våre målinger, som viser at den norske nordatlantiske strømmen er stabil. Det er heller ikke sikkert at en netto svekkelse lengre sør vil gi en svekkelse her nord. Noen ganger virker det som vi som jobber med konkrete målinger har en mer konservativ, eller mindre dramatisk, forståelse av systemet enn de som jobber med modeller av hele klimasystemet, sier Eldevik.
De siste studiene har med andre ord ikke punktert diskusjonen om hvorvidt det faktisk er observert en svekkelse av den storstilte strømningen i Nord-Atlanteren. Snarere enn å bekymre oss for at vi vil få Alaska-klima i Norge i framtiden, mener han det er viktig å finne ut hva en eventuell svekkelse av strømmen betyr for havets evne til å ta til seg varme og karbon. Havet har 4000 ganger høyere evne til å ta opp i seg varme enn atmosfæren.
Det er kanskje ikke nødvendig å melde flytting til Spania riktig enda - men det er heller ingen grunn til å trekke inn årene.
