Politikere deler ut milliarder som smertestillende tabletter for tiden.

Oljebransjen har bedt om å få slippe å betale en god del skatt de neste årene, mot at den betaler det senere, «når alt er tilbake som før».

Det er snakk om over 100 milliarder kroner. Mandag ble Ap, Frp og Sp enig med regjeringen.- til heftig kritikk. Selv statsminister Erna Solberg har advart politikerne mot å la seg rive med av de velsmurte oljelobbyistene. Torsdag blir det vedtatt på Stortinget.

Saken er at oljebransjen har blitt ulønnsom, og trenger hjelp. Det er mer olje på markedet enn verden har bruk for, og norsk olje koster mer å hente opp enn folk er villige til å betale for den.

Problemet er at det kan hende ikke «blir som før» igjen for oljebransjen.

Oljeselskapene fikk likevel nesten alt de ville ha, etter en intens lobbyvirksomhet fra NHO, LO og oljebransjens lobbyorganisasjon Norsk Olje og Gass.

Arbeiderpartiet sa ja til det meste, sammen med Fremskrittspartiet, og Senterpartiet. De to siste partiene i ønske om å være industriarbeidernes nye bestevenner, Ap med sterkt press fra LO. Regjeringen, som ville holde mer igjen, klarte ikke «stå imot», som Erna Solberg sa det.

Enkelt forklart betyr skatteendringene at oljeselskapene skal få store, umiddelbare fradrag på skatten når de investerer i nye oljefelt. Selv skal de bare betale 12 prosent av det som det koster å starte opp en ny plattform.

Her er litt mer detaljert forklaring (det er lov å hoppe over kulepunktene og gå rett til argumentene):

• Alle pengene oljeselskapene bruker på å starte opp med oljeutvinning på et felt, altså innkjøp av rørledninger, produksjonsanlegg og så videre, får selskapene trekke fra på skatten samme år investeringen er gjort. Det har de ikke fått lov til før, de har måttet spre fradraget ut over seks år. Spesialordningen gjelder midlertidig: Prosjektene må godkjennes innen to år. Det er lengre enn regjeringen ønsket. Den mente også at innkjøpene må gjøres innen fire år, men Stortinget bestemte at ordningen skal gjelde uansett hvor lenge oljeselskapene venter med å gjøre innkjøpene.
• På ett punkt fikk ikke oljebransjen viljen sin, der vant Solberg: Bransjen får ikke trekke investeringene fra på selskapsskatten, som er lik for alle bransjer. Finansdepartementet fryktet det ville være å åpne Pandoras eske, da kunne alle andre bransjer også krevd skattekutt. Oljeselskapene får bare trekke investeringene  av på skatten som er spesiell for oljebransjen (det er en ekstra, bransjespesifikk skatt fordi olja er en naturressurs som Stortinget har sagt at tilhører folket, og som folket derfor skal få betalt for å si fra seg). For oljeselskapene utgjør denne nær to tredeler av skatten de betaler.
• Oljeselskapene får trekke fra investeringskostnadene på skatten to ganger. Den andre gangen er det til nå vært snakk om å trekke fra en drøy femtedel av investeringsutgiftene, og fradraget må spres ut over fire år. Hensikten har vært å gjøre det lukrativt å starte nye oljefelt. Nå har bransjen fått lov til å dette øke fradraget til en knapp fjerdedel. Også dette får de lov til å trekke fra med én gang, i stedet for å spre det. Det gjør det enda mer lukrativt å investere i nye oljefelt. Her gikk Solberg på en smell: Regjeringen ville opprinnelig halvere fradraget til en tidel, siden selskapene nå får investere «nesten gratis». Oljebransjen selv turte egentlig ikke å be om å få øke dobbelttrekket, det var det opposisjonspartiene på Stortinget som sørget for.

Hva er så galt med å hjelpe oljebransjen litt ekstra? Det er jo korona-tider, og sektoren er diger, med mange arbeidsplasser.

«Alt», mener de som er imot. De vil også ha penger, til å tvinge bransjen over på grønn teknologi. NÅ!

Her er de viktigste argumentene i debatten:

1) Oljebransjen: «Vi trenger hjelp til å beholde arbeidsplasser og flinke folk»

På grunn av at kloden hetes opp, og at mange land produserer mer olje enn vi bruker - ikke minst i korona hjemmekontor-perioden - er oljeprisen ordentlig lav. Mye lavere enn oljebransjen hadde tenkt, da de vurderte om diverse utvinningsprosjekter kom til å være lønnsomme.

Sånn vil det kanskje være en tid framover, frykter bransjen, og politikerne. Den såkalte leverandørindustrien, verftene og fabrikkene som oljebransjen kjøper ting av, frykter at de kommer til å gå i konkurs.

Derfor mener oljebransjen at politikerne ikke må kreve at de bidrar så mye til statskassa i et par år fremover, sånn at de kan selge oljen billigere og fortsatt ha penger til å holde folk i jobb. Arbeidsplasser som skal lage klimavennlige energiløsninger i fremtiden! Det er på verftene og i industrien det grønne skiftet som monner skal skje, sier de. Da bør de ikke forsvinne i koronasluket.

Bedriftene som står i andre enden av oljeselskapenes investeringskostnader, det er nettopp Aker Solutions og Aker Kværner. Og det er altså investeringer i oljeutvinningsutstyr hele denne skattepakken er rigget for. Aker er blant selskapene som har lobbet mest intenst for skattepakken.

2) Verdens energi-guruer: «Hvis olja får korona-pengene er det takk og farvel til Paris-avtalen»

Verdens økonomer har sagt at i år er det være eller ikke være for verdens mål om å unngå farlig global oppvarming. Den pengebruken som skjer over hele verdens land nå, er av en størrelse som typisk bare skjer maks én gang i løpet av en generasjon.

Verdens energibyrå IEA, som oljebransjen og Frp ellers refererer til for å underbygge påstanden om at verden skal leve av olje og gass i flere tiår fremover, , som oljebransjen i Norge kunne omstille seg til å bli leverandør av. Da må ikke pengene gå inn i oljeprosjekter. Redningspakken til oljebransjen må ha merkelappen «til bruk på fornybar energi».

Åtte tidligere og nåværende professorer ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo slik oljeselskapene vil. De tror ikke endringen av skattesystemet vil bidra til at det blir laget vindturbiner på verftene i stedet for oljeplattformer, tvert imot. Oljebransjen har da også argumentert for skattelettelsene med å si «hvis vi ikke får dette, så blir ikke planlagte oljeprosjekter i Barentshavet påbegynt». Redningspakken skal absolutt brukes på olje.

Det nytter ikke å bevare verftene og industrien fordi de «senere» skal gjennomføre det grønne skiftet i praksis, om det ikke er mer penger igjen å bruke på omstilling fordi alle pengene for tiår fremover ble brukt opp på å bevare oljeprosjekter i koronakrisa.

3) Økonomer: Skattebetalerne må ta støyten om oljebransjen «aldri» blir lønnsom igjen

I en tar de nevnte økonomene for seg mekanismene i skatteendringen. De viser at oljeindustrien kan investere i prosjekter selskapene vet blir ulønnsomme, og fortsatt tjene penger selv. Selskapene skal kun betale 12 prosent av investeringene i nye oljefelt, men de skal ikke betale mer skatt på driften når feltet er oppe å gå. Selskapene får beholde 22 prosent av inntektene.

Den som tar tapet blir staten, eller du og jeg over skatten. Oljeaksjonærene går i pluss, du og jeg går i minus. Men, oljejobbene kan enn så lenge beholdes.

Enn så lenge.

De enorme økonomiske verdiene som er basert på fossil energi er nemlig i ferd med å fordufte av omstillingen til grønn energi globalt, skriver den innflytelsesrike tankesmien Carbon Tracker i rapporten 

Det betyr at selv om oljeselskapene ikke skulle være så utspekulerte at de starter opp ulønnsomme prosjekter fordi de selv likevel tjener penger, men kun starter opp prosjekter de tror blir lønnsomme for hele samfunnet, så kan det likevel skje at skattebetalerne sitter med svarteper om noen år.

Det kan nemlig skje at oljeprisen aldri kommer seg tilbake til «normalen» igjen, fordi klimakrisen står tålmodig i kulissene og venter på at koronakrisa skal blåse over.