Loading
Den kinesiske økonomien vokste mer enn forventet i fjor, men betyr det at myndighetene er i ferd med å utvikle et liberalt demokrati etter vestlig modell?
Nei, svaret kan ligge nærmere en teknologidrevet politistat der innbyggerne blir overvåket og «feil» oppførsel sanksjonert.
De siste årene har myndighetene intensivert arbeidet med å detalj-kontrollere sin egen befolkning - og politikken på området er tett knyttet til både økonomi, nasjonal sikkerhet og frykten for politisk opposisjon.
Her er de mest skremmende overvåkningspåfunnene:
Med algoritmebasert overvåkning vil myndighetene vurdere hvor godt innbyggerne oppfører seg. Et eget system for sosial kreditt, der dårlig score for eksempel kan hindre deg i å reise utenlands, bli ansatt i en jobb med høy anseelse eller kjøpe togbillett, ble påbegynt i 2014 og er allerede delvis innført (selv om det er uklart hvordan det ferdige systemet vil se ut).
Der vi er vant med at private teleselskaper gjør kredittvurderinger når vi ønsker å tegne abonnement, frykter kritikerne at myndighetene i Kina vil samle data for å avgjøre om innbyggerne er verdige sentrale borgerrettigheter.
Selve systemet kan bygge på at myndighetene henter data direkte fra ulike teknologiselskaper og kombinerer disse med informasjonen som finnes i offentlige registre. Noe av beveggrunnen er rent økonomisk: Myndighetene har i utgangspunktet ønsket å gi flere kinesere tilgang på mindre bedriftslån og forbrukerkreditt (selve fenomenet kreditt er relativt nytt i Kina - de fleste kinesere har verken kredittkort eller boliglån).
Åtte private selskaper ble valgt til å lage pilotsystemer: Den kinesiske nettgiganten Alibaba, som også er et av verdens største selskaper, lanserte appen Sesame Credit (tett knyttet til betalingsløsningen Alipay, les en ) mens teknologikonkurrenten Tencent utviklet et lignende system for brukerne av meldingstjenesten
Noen av forprosjektene samlet data om alt fra treningsrutiner til tidsbruk på internett, og kom med rangeringssystemer for både «ærlighet» og «pålitelighet».
De kinesiske selskapene er , noe som gjør det mulig å bygge et omfattende overvåkningssystem der alt fra trafikkforseelser til forbruksvaner og private ordvekslinger om politikk mellom venner blir registrert på individnivå.
, oversatt og publisert på nett av postdoktor Rogier Creemers ved Oxford University, beskriver kinesiske myndigheter systemet på følgende måte:
«Systemet for sosial kreditt er basert på sosial oppriktighet. Kun hvis det er gjensidig oppriktighet mellom medlemmene i samfunnet, og kun hvis oppriktighetene er grunnleggende, vil det være mulig å skape harmoniske og vennskapelige forhold, stimulere framgang for både samfunn og sivilisasjon, realisere sosial harmoni, stabilitet og en lang periode med fred og orden».
Flere anslag viser at det finnes rundt 176 millioner overvåkningskameraer i Kina i dag. I Bejing skal dekningen være 100 prosent. Nå har også kinesisk politi begynt å bruke solbriller med teknologi for ansiktsgjenkjenning.
I forrige uke meldte kinesiske medier , der de mistenkte er siktet for alt fra trafikkforseelser til menneskehandel. Politiet skal ha brukt brillene på en togstasjon i byen Zhengzhou, der de også identifiserte 26 personer som hadde falske ID-papirer, ifølge den statlige partiavisa.
Brillene gjør det mulig å ta ansiktsbilder som deretter blir sammenlignet med bilder i interne myndighetsregistre.
Slik kan kinesiske politifolk få hurtig tilgang til informasjon om for eksempel navn og bosted på mistenkte personer. Flere frykter imidlertid at teknologien vil bli brukt til å kontrollere regimekritikere og etniske minoriteter.
Kinesiske myndigheter har hendene fulle i den nordvestlige Xinjiang-provinsen, som ofte er åsted for voldelige konflikter og terroraksjoner - og der det bor mange sunnimuslimske uighurer, en etnisk minoritet som ofte er konflikt med sentralmakten i Bejing.
I regionhovedstaden Urumqi fikk brukerne av meldingstjenesten WeChat i fjor beskjed om . Dette var et påbud, der manglende etterfølgelse kunne bli straffet med ti dagers fengsel.
Appen blokkerer ikke bare utvalgte nettsider eller apper som er svartelistet av myndighetene, men søker også på telefonen etter «ulovlige» bilder, registrerer chat-meldinger, wifi-innlogginger, telefonspesifikke data og SIM-detaljer, som blir sendt til myndighetenes egne servere.
Ifølge Radio Free Asia ble ti kvinner pågrepet etter at myndighetene via appen klarte å
I en del av den samme Xinjiang-provinsen fikk innbyggerne i fjor beskjed om å installere Beidou, et kinesisk system for satellittnavigasjon som kan sammenlignes med GPS, i alle biler.
Målet var å sikre , ifølge myndighetene. På grunn av «internasjonale terrortrusler» så de det som «nødvendig å overvåke og spore alle kjøretøy» i området.
Amnesty International-sjef Nicholas Bequelin uttalte at påbudet var et ledd i kinesiske myndigheters ønske om å skape «en verdensledende anti-terrorberedskap» og at Xinjiang-provinsen fungerer som et forsøkslaboratorium.
- Å hindre et terrorangrep er legitimt for myndighetene, men den ukritiske, halv-totalitære politikken som rulles ut i Xinjiang vil skape dyp harme som på sikt vil være en tidsinnstilt bombe for Kina, sa Bequelin til
Da fredsprisvinner Liu Xiaobo døde i fjor sommer, oppdaget flere brukere at meldinger og bilder av den politiske dissidenten ble blokkert i meldingstjenestene WeChat og Sina Weibo (som er en slags blanding av Facebook og Twitter). Også vedlegg til krypterte meldinger i Facebook-eide WhatsApp skal ha blitt blokkert av myndighetene.
Ifølge Toronto-baserte var dette første gang kinesiske myndigheter klarte å filtrere bilder i én-til-én-chat i sanntid. Bilder ble også blokkert i gruppesamtaler og WeChat moments-tjenesten.
Kinesiske brukere er blitt vant til at bilder forsvinner og har lært seg teknikker for å unngå sensuren, slik som roterte bilder. Men tradisjonelt har bilder faktisk kommet frem til mottakeren og først forsvunnet i ettertid, skriver teknologinettstedet , som mener de nye funnene tyder på at myndighetene faktisk har tilgang til tjenesteleverandørenes egne systemer.
Det er ikke tilfellet når det gjelder utenlandskeide WhatsApp, der kineserne nøyde seg med å blokkere samtlige vedlegg, både bilder og video. De benyttet seg da av «Den kinesiske brannmur», som er myndighetenes store konstruksjon for å blokkere tilgangen til enkelte utenlandske nettsteder og senke hurtigheten på internettrafikken over grensa.
Mobilbetaling via QR-koder er gigantisk i Kina (omsetningen var ) og selskapene Alibaba og Tenence leverer de mest populære tjenestene, henholdvis Alipay og WeChat Pay. De store mengdene data herfra er sentrale i utformingen av myndighetenes system for sosial kreditt.
Men QR-koder blir også brukt på andre måter: I den tidligere omtalte Xinjiang-provinsen har myndighetene stilt krav . Poenget er at knivene skal kunne spores tilbake til eieren dersom de benyttes til kriminalitet.
Myndighetene har ikke bare påbudt at kodene trykkes på nye kniver, men også at uighurene møter opp med sine gamle kniver og får dem stemplet med QR-kode.
Kinesiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere å bruke VPN-løsninger, som gir bedre vern mot direkteovervåkning og tilgang til utenlandske nettsider, som for eksempel Google, Facebook og Twitter, som per i dag blir blokkert av den kinesiske brannmuren.
Myndighetenes beveggrunn er ikke bare sensur, men også penger: Ved årsskiftet stilte de krav (som blokkerer enkelte utenlandske sider) eller leie dyre internettlinjer av kinesiske teleoperatører.
Den kinesiske presidenten Xi Jinpings handler altså ikke bare om informasjonskontroll, men også beskyttelse av egne, statlige eide industrier. I juni i fjor bestemte for eksempel myndighetene at utenlandske selskaper i Kina både må .
