Loading
Fram til mandag 11. januar har det blitt satt nær 21 000 vaksinedoser i Norge.
Debatten om vaksineavtaler, prioriteringsliste og distribusjonsstrategi går for fullt i alle kanaler, og det kommer ny kunnskap og nye perspektiver til på ukentlig, for ikke å si daglig, basis. Skal vaksinerte få særrettigheter? Og hva betyr vaksinene for når vi kan leve oss normalt igjen?
Dette er spørsmålene som debatten sirkler rundt, og de har få fasitsvar - noen vil forhåpentligvis komme etter hvert. Her har vi samlet det vi vet om hva vaksinene betyr for livene våre de neste ukene og månedene.
Forhåpentligvis vil det gjøre det lettere å sortere i den konstante vaksine-informasjonsflommen.
Når vaksineprodusentene oppgir vaksinenes effektivitet, rapporterer de et snitt av de testede, på tvers av alder, etnisitet og så videre. At en vaksine er «95 prosent effektiv», betyr ikke at den er det på alle. Det varierer mellom testpersonene.
Moderna-vaksinen har vist seg mindre effektiv på personer over 65, sammenliknet med yngre mennesker. Den er heldigvis høy i uansett tilfelle, rent vaksine-historisk sett. 86 prosent effektivitet blant eldre ble påvist i studien, mot 95 prosent hos yngre. Det siste blir omtalt som eksepsjonelt bra.
Det gjenstår imidlertid å finne ut hvordan vaksinen vil oppføre seg i virkeligheten, i og med at de prioriterte gruppene også er i risikosonen på grunn av underliggende sykdommer som i mange tilfeller påvirker immunforsvaret sterkt. Distribusjons- og oppbevaringsforholdene for vaksinen kan ha noe å si. Siden det i det virkelige liv vil være vanskelig å sørge for et like kontrollert miljø som var mulig under testingen, kan dette også påvirke effektiviteten.
En frykt blant fagfolkene er at viruset skal mutere til en variant som blir resistent mot vaksiner. Slike endringer kan skje når som helst, ifølge Line Vold ved Folkehelseinstituttet. FHIs smitteverndirektør, Geir Bukholm, har at det foreløpig ikke er grunn til å tro at vaksinen ikke treffer de ulike variantene som er funnet til nå, eller at virkningen varierer mellom de eksisterende variantene.
Utbredt vaksinering av befolkningen kan føre til at viruset tilpasser seg vaksinen - på samme måte som bakterier utvikler antibiotikaresistens. Enten har disse eksistert i viruspoolen lenge, men ikke stått seg i konkurransen med de mer smittsomme variantene, eller så oppstår de i etterkant av massevaksinasjon. Helst kan man justere de eksisterende vaksinene, slik en gjør hvert år med influensavaksinen.
I verste fall må det utvikles helt nye.
Det er etablert at vaksinene som hittil er godkjent, har en sterk effekt mot utvikling av alvorlig Covid-19. Det er fortsatt uklart hvor gode de er til å hindre videre smitte. Årsaken til det er at produsentene først og fremst studerte effekten mot alvorlig sykdom, ikke mot smitte. Det skal de gjøre nå.
Det betyr at en vaksinert person kan være smittet, for eksempel uten å utvikle symptomer. Sju av ti nordmenn svarte at deres ønske med vaksineringene er «å få den normale hverdagen tilbake», i Hvis det å ha fått vaksinen oppfattes som at man har fått et frikort til å «leve som normalt», og det viser seg at den beskytter lite mot videre smitte, så kan vaksinerte personer bli skjulte smittespredere som bidrar til at pandemien, og dermed smitteverntiltakene, varer lenger enn de må.
Avisa forklarer hvorfor usikkerheten om vaksinens smittehindrende egenskaper er stor: I likhet med de fleste andre luftveisinfeksjoner, er nesen oftest inngangsporten hvor koronaviruset kommer seg inn i kroppen. Her blomstrer viruset, og provoserer immunforsvaret til å produsere antistoffer som er vanlig i slimhinnene. Skulle viruset dukke opp igjen, ved antistoffene og immuncellene hva det er, og står klar.
Koronavaksinene injiseres derimot dypt inn i muskelvevet i armen, og stimulerer immunforsvaret til å produsere antistoffer - som også sirkuleres til nesen gjennom blodbanene. Det er imidlertid usikkert hvor mye, og hvor raskt antistoffene vil reagere på en nasal infeksjon. Hvis svaret er «sakte», blomstrer viruset i nesa i mellomtiden, og den vaksinerte kan smitte andre gjennom pust og nysing.
Hvis det skjer, for eksempel ved at vaksinerte blir mer slepphendte med bruk av munnbind og avstand, kan vaksinen fungere motsatt av det som er den sterkeste motivasjonen ved å vaksinere seg for de fleste:
Neste generasjons koronavaksine kan derfor være av typen som settes inn via nesen eller munnen - disse er kjent for å være mer effektiv i å slå ned spredningen av luftveisinfeksjoner. Tidligere vaksinerte kan få en «booster» i nesa.
Flere land i verden forbereder seg likevel på å utstede et «vaksine-sertifikat» til vaksinerte i begynnelsen av 2021. Danmark er ett av dem. Målet er i første omgang å lette reiser for dansker på vei til land som krever dokumentasjon på at vaksine er tatt. Omfanget av hvilke rettigheter dette vaksinepasset gir, vil utvikles i takt med at myndighetene tilegner seg mer kunnskap om vaksinens effekt på individ- og samfunnsnivå, .
Bransjeforeningen for festivaler og konserter, Danmark Live, tror passet kan bli inngangsbilletten til Roskildefestivalen i sommer - gjerne i kombinasjon med bevis for antistoffer etter gjennomgått sykdom, eller fremvisning av negativ hurtigtest.
I og med at vaksinering i Danmark er frivillig, på lik linje med Norge, er det folk som er sterkt uenig i at personer som vaksinerer seg skal få fordeler av typen «en mer normal hverdag» tilbake, mens andre, som enten må vente fordi de ikke er prioritert, eventuelt at de ikke kan vaksineres av medisinske grunner eller rett og slett ikke ønsker å ta vaksinen, blir «hengende igjen» i pandemi-livet.
Og hva om det viser seg at de første vaksinene ikke virker særlig godt mot smitte, som forklart over?
Norge har ikke tatt stilling til vaksinepass, men følger med på arbeidet i andre land, . , men det gir ingen fritak fra restriksjoner i dag.
På den annen side kan vaksinering også i seg selv føre til at viruset utvikler seg til å bli mindre smittsomt. Biotek-vaksinene som er sluppet til nå, Pfizer og Moderna, fungerer på den måten at «borrelåsen» på virusets overflate ikke får like lett for å feste seg på cellene i kroppen den angriper. Det er ikke bare gode nyheter, dessverre: Det kan gjøre at variantene som da vinner frem, er varianter som er mindre smittsomme, men som i liten eller mindre grad lar seg påvirke av vaksinen - altså at de er resistente - som beskrevet i første punkt.
I Norge har smittesporerne foreløpig og ut fra det vi vet fra FHIs virusanalyser, oversikt over den britiske mutasjonen. Den er ikke bare på frifot i Storbritannia, men er også funnet blant tilfeldige personer i andre land. FHI anslår med stor grad av sikkerhet at sannsynligheten for at den britiske eller den sørafrikanske mutanten sprer seg til Norge, er høy, og at risikoen for at den sprer seg videre innad i Norge er høy.
«På noen måneders sikt tror vi at det blir veldig vanskelig å hindre spredning av nye varianter, men det kan være mulig å forsinke dette. Konsekvensen kan bli alvorlig ved at det kreves mer effektiv testing og smittesporing og sterkere smitteverntiltak for å bremse epidemien», skrev
En knapp uke senere innførte regjeringen betydelige innstramminger i innreise- og generelle koronatiltak. Bak lå en urovekkende og hurtig utvikling i antall registrerte smittede, på tross av at færre testet seg sammenliknet med foregående uker.
FHIs modeller viser at reproduksjonstall mest sannsynlig har ligget på 1,4 i snitt siden 20. desember. Modellene baserer seg på mange antagelser og har flere kilder til usikkerhet, men FHI sier tallet underbygges av innrapporterte tall for registrerte smittede.
Hvor lenge vil det vare, og hva gjør vi om tiltakene vi har nå ikke virker?
Flere andre land i Europa er iferd med å gå tom for handlingsalternativer. Danmark stenger ned igjen, og forbereder seg på det verste selv om smittetrykket har roet seg. Danskene har, i likhet med oss, hatt en alarmerende smitteøkning siden jul. .
Den norske regjeringen har som kjent sendt en utredning om portforbud på høring.
Bak FHIs anslag om et fullvaksinert Norge i oktober, ligger et estimat om at vi maksimalt har kapasitet til å vaksinere 100 000 personer i uka her til lands.
Norge har valgt en strategi der vaksinene sendes ut, i tildels små kvanta, til alle landets kommuner, uavhengig av hva smittesituasjonen er i kommunen. Det er en desentralisert modell, som ifølge FHI «er godt tilpasset vår krevende geografi og smittesituasjonen».
Samtidig sier instituttet at «dette er et krevende system», og fremhevet logistikken, særlig for vaksiner som må være kjølt til 70 minusgrader på veien fram. Det hjelper ikke at Pfizer-vaksinen leveres i pakninger på hele 975 i doser i hver, som bare kan leveres i hele pakninger til sykehusapotekene. Det gjør at leveransene «vil svinge litt» i starten, .
Hvis antall innbyggere i området som forsynes fra et sykehusapotek tilsier at de skal motta cirka 1 500 doser i uken, vil dermed sykehusapoteket motta 975 doser én uke og 1950 doser den neste. Antall vaksinedoser som sendes til kommunene i området vil variere tilsvarende. Kommunene må sette dosene i løpet av fem dager etter at vaksinene er tatt ut av sykehusapotekenes ultrafrysere som holder rundt 70 minusgrader. FHIs overlege Are Stuwitz Berg kaller det «utfordrende».
I utgangspunktet skal vaksinene fordeles etter hvor mange det er i risikogruppene i hver enkelt kommune. Slik skal risikogruppene i alle kommuner vaksineres opp, relativt sett, i samme tempo. I visse deler av landet opptas de første dosene imidlertid av spesielt utsatt helsepersonell ved sykehusene.
Helsemyndighetenes vaksinestrategi har møtt kraftig motstand, blant annet fra kommuner som sliter med et sterkt smittepress. Andre stusser over at knøttsmå kommuner skal stå for vaksinering av en og annen hist og her, fremfor store «vaksinesenter» strategisk plassert i de ulike regionene av landet, slik at folk kan reise til vaksinen, i stedet for at vaksinen må reise til dem - særlig med tanke på at vaksinene kommer i maxipakker á 1000 doser.
Den raske smitteøkningen er også dårlig nytt for vaksineutrulleringen: Ute i kommunenorge er det gjerne de samme folkene som jobber med å oppdage og få kontroll på utbrudd lokalt, som skal starte opp og gjennomføre vaksinasjonsprogrammet.
Prioriteringslisten på individnivå er per nå følgende i Norge: Etter beboere i sykehjem prioriteres de som er 85 år og eldre. Deretter vaksineres det i aldersgrupper på ti og ti år nedover, der enkelte personer med høy sykdomsrisiko i alderen 18–64 år prioriteres sammen med aldersgruppen 65–74 år.
FHI understreker at rekkefølgen er dynamisk og kan endre seg underveis, blant annet på grunn av mer smitte i samfunnet, som førte til at utvalgte grupper helsepersonell fikk vaksine fra og med uke 2.
Hvis vaksinene viser seg mindre effektive mot smittespredning, vil det ha store, negative innvirkninger på samfunnet særlig det kommende halvåret - mye avhenger av hvor raskt vi kommer opp på en relativt høy andel vaksinerte.
Folkehelseinstituttet anslår at den norske befolkningen ikke vil være fullvaksinert før vi skriver oktober 2021.
I mellomtiden vil viruset ha stort spillerom til å fortsatt spre seg i store deler av den uvaksinerte befolkningen, og i særlig grad etter muterte og mer smittsomme varianter har utviklet seg.
Dette gjør at viruset fortsatt er veldig kapabel til å påvirke samfunnet negativt ved at eksempelvis samfunnskritiske yrkesgrupper kan bli slått ut av sykdom, samt sette et stort antall kolleger, elever og kunder i karantene. Det gjør at helsemyndighetene anslår at vi vil måtte leve med relativt inngripende smittereduserende tiltak i måneder fremover.
Dette er bakgrunnen for at blant annet Senterpartiet mener regjeringen må forsøke å kjøpe flere doser utenom avtalen med EU, hvor land forsynes ut fra folketallet (etter samme nøkkel som regjeringen distribuerer vaksine innenriks).
Så hva er tempoet i forsyningene?
Norge mottar 40 000 vaksinedoser ukentlig av den første vaksinen, Pfizer. FHI utelukker ikke at det kan dukke opp «problemer i forsyningskjeden», noe som er årsaken til at de har holdt igjen halvparten av dosene vi har fått hittil, slik at de er sikre på at dose nummer to settes til riktig tid.
Tirsdag 12. januar kommer de første dosene av Moderna-vaksinen. Da blir forsyningssituasjonen bedre - og heldigvis trenger denne vaksinen bare «vanlig» frysebokstemperatur.
