Og nå? På Twitter har Bjørnstad ignorert de relativt skarpe svarene han fikk på denne tweeten, og istedet konsentrert seg om å svare på hyllesten han fikk etter en opptreden på NRK fire dager etter (der han for øvrig var på barnehelsens side i en debatt om vaksinemotstand, et utpreget voksent fenomen).

«Det var et surmaget svar fra min side på en surmaget tweet fra Natur og Ungdom. Jeg burde sikkert svart mer positivt, men jeg ble ganske provosert over at Natur og Ungdom (...) forsøker å diktere hva møter med oss som politikere skal ende i», sier Bjørnstad til oss (les hele tilsvaret i bunnen av denne saken).

2: Å demonstrere for klima kan sammenliknes med å la gresset gro i tide og utide!

Hvem? Jørn Kristian Baltzersen (47) er sivilingeniør, omtaler seg selv helst med initialer istedet for fornavn og er en ivrig bidragsyter til avisenes debattsider. Der har han blant annet argumentert syrlig mot senking av stemmeretten til seks år. Baltzersen omtaler seg på Twitter som en «sterk svømmer» som liker å stille spørsmål ved «narrativet» og dessuten er en «techy fogey» (vi trodde først dette handlet om at han var skeptisk til ny teknologi, men Baltzersen oppklarer i en e-post at han både er glad i teknologi og veldig konservativ).

Hva? Friskt forsøk på å poengtere selvskadingspotensialet i å ikke møte opp på skolen en dag.

Hvordan kunne dette vært løst? Han kunne for eksempel ha skrevet følgende: «Jeg minner om at klimastreiken ikke er en streik i ordets strengeste forstand, siden den ikke rammer en arbeidsgiver økonomisk. Det var alt. Takk for meg.»

Og nå? Baltzersen har siden dette innlegget twitret ytterligere en gang om bruken av begrepet «streik», delt en kronikk om overdrivelser i klimadebatten og invitert sine følgere til å stemme over hva som er mest skremmende: Menneskeskapte klimaendringer, naturlige klimaendringer, klimapolitikk eller «klimareligion». Sistnevnte alternativ fikk flest stemmer.

Overfor oss sier twitreren at han mener det er viktig å påpeke upresis bruk av ordet «streik» fordi «langsiktige ideologiske kamper ofte føres ved å omdefinere ord» og «har vi holdningen at 'det er ikke så farlig hva vi sier bare vi forstår hva som menes' fører det til at kommunikasjonen blir ytterligere forringet» (les hele hans tilsvar til vår påstand om at dette er surmaget i bunnen av saken).

3. Har vi husket å kryssforhøre alle demo-deltakerne om hva de vet om klimaforandringer?

Hvem? Fyr i kommentarfeltet til VG.

Hva? Hot take på en lederartikkel som påpeker at ungdommens politiske engasjement – eller, ok, posering om du vil – bør møtes med en smule mer respekt enn nettopp slike tilbakemeldinger som dette. Komplett med hjemmesnekret spørreundersøkelse.

Hvordan kunne dette vært løst? Kanskje med et forslag til hvordan vi kan heve ungdommens kunnskapsnivå om klimaendringene og hva vitenskapen sier om dem? Mer realfag i skolen, for eksempel? Det kan jo med hell kombineres med kursing i kunsten å gjøre representative utvalg av befolkningen.

Og nå? Det ble stille etter at noen andre i kommentarfeltet spurte om å få innsyn i denne spørreundersøkelsen.

4. Skal du være engasjert i klimapolitikk, får du sannelig også slutte å spise godteri!

Hvem? Karianne Hansen (Frp), bystyrerepresentant i Skien.

Hva? Facebook-post som ble delt over 700 ganger og ellers gikk viralt i en versjon der språket er krydret med z-er og andre ungdommelige språkmarkører, trolig i et forsøk på å treffe målgruppa:

Hvordan kunne dette vært løst? Det beste hadde vel vært en uforbeholden beklagelse fra foreldregenerasjonen til den oppvoksende slekt, for å ha drasset dem med på kjipe pakkereiser til Thailand i tide og utide, tilvent dem såvel dårlige matvaner som å bli transportert til skole og trening i bil, ikke turt å slippe dem løs på sykkel og lært dem at merkeklær og nye duppedingser er selve målet på suksess. Denne kunne gjerne kommet i form av en instastory med masse emoticons, selvfølgelig.

Og nå? Hansen sier til at hun respekterer barn og unges meninger, og at de som måtte tolke det annerledes er de egentlige surpompene. Men hun undestreker sin mening om at skole alltid skal være første prioritet og at engasjement utover dette må spares til fritiden: «Nå er det klima, men hvem skal definere hva som er greit og ikke greit neste gang», sier hun.

5. Dette er jo akkurat som Hitlerjugend!

Hvem? Ole Jacob Johansen, gruppeleder for Frp i Asker kommunestyre, vara til Stortinget, tidligere varaordfører i Asker kommune og en mann som .

Hva? En frekk sammenstilling av miljø- og samferdselsbyråden i Oslo, klimastreik-initiativtaker Greta Thunberg, en propagandaplakat for Det tredje riket og et bilde av SS-kommandant Heinrich Himmler med datteren Gudrun på fanget. Spredt på Facebook sammen med teksten «And now this. Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøyemed. Teknikken for å manipulere massene endrer seg ikke» (den siste setningen er omtrent den samme som er gjengitt på italiensk i bildet).

Hvordan kunne dette vært løst? Ved at Johansen strupet ideen allerede før den var ferdig formet i hans eget hode, gikk og skammet seg på rommet sitt, slettet Facebook-kontoen sin og kjøpte en CO2-kvote som avlat.

Og nå? Johansen fjernet posten dagen etter at den ble lagt ut, og at han gjorde det på eget initiativ fordi «det kom feil ut» og at han så at det «kunne gi uheldige assosiasjoner».

***

• Sivert Bjørnstads fulle tilsvar: Det var et surmaget svar fra min side på en surmaget tweet fra Natur og Ungdom. Jeg burde sikkert svart mer positivt, men jeg ble ganske provosert over at Natur og Ungdom, som jeg opplever som en svært dyktig påvirkningsaktør, forsøker å diktere hva møter med oss som politikere skal ende i. Det er ikke slik demokratiet fungerer. Jeg lytter mer enn gjerne til Natur og Ungdom, men mitt utgangspunkt er et helt annet. Jeg kommer ikke til å foreslå å 'slutte å lete etter mer olje og gass' fordi Natur og Ungdom har fortalt meg dette i et møte. Om de ikke aksepterer det, er det bedre at vi ikke møtes. Heldigvis tror jeg deres tweet var spissformulert, og at de ikke oppriktig mener det.
• J. K. Baltzertsens fulle tilsvar: Jeg mener det er nødvendig (å pepeke feil bruk av begrepet streik, journ. anm.) fordi langsiktige ideologiske kamper ofte føres ved å omdefinere ord. Et annet eksempel er ordet 'velferd', som egentlig bare betyr at man har det bra, men som i dag har fått tilleggsbetydningen noe som det offentlige deler ut. Jeg er også over gjennomsnittet opptatt av at vi bruker presise uttrykk. Dette henger (blant annet) sammen med at ord misbrukes av demagoger, noe heg mener må motarbeides. Angående påstand om surmavet: Har vi holdningen at 'det er ikke så farlig hva vi sier bare vi forstår hva som menes' fører det til at kommunikasjonen blir ytterligere forringet. Når det er sagt er ikke dette det eneste jeg har uttalt meg om angående denne 'streikingen'. Jeg har rettet oppmerksomheten mot Lomborgs innspill angående dette (han mener det er overdrevet, og at fiolk/barn er blitt skremt unødig), og jeg har påpekt at mediene retter veldig mye oppmerksomhet mot de elevene som demonstrerer. Det er ca. 1/4 million gymnaselever i Norge. Det er da ikke alle som deltar? Hvorfor deltar ikke de? Og ikke minst: Hva mener de om saken?