Loading
Natt til mandag kjørte den 47 år gamle firebarnsfaren Darren Osborne en varebil inn i menneskemengden ved Finsbury Park-moskéen i Nord-London. Elleve mennesker ble skadd og ett dødsfall knyttes til påkjørslene. Var dette «en merkedag» som bør feires med «champagne» og «kake»?
Det mener enkelte i den norske Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst», der terroren blant annet blir omtalt som «payback time» og «en god begynnelse». Noen oppfordrer også til å bruke «trailere neste gang». Gruppen har i skrivende stund over 13 000 medlemmer.
I den aktuelle gruppen blir terroren flere steder omtalt som en hevn for terroren i Manchester og London for noen uker siden mens det poengteres at muslimer nå får «smake egen medisin». (Ingen fra menighetene i Finsbury Park har vært mistenkt for de IS-inspirerte angrepene). Stiftelsen Expo forteller om - og tilsvarende finnes også i kommentarfeltet hos det lille britiske nasjonalistpartiet Britain First, som er kjent for islamfiendtlige «aksjoner» og uttalelser om borgervern og selvtekt.
I kjølvannet av både Manchester- og London Bridge-terroren, var det registrert en markant oppsving i antall tilfeller av hatkriminalitet mot muslimer i Storbritannia.
I Manchester femdoblet antallet seg i uken etter terroren (med 139 registrerte tilfeller mot 25 uken i forveien, ifølge organisasjonen ) - og britisk politi har i tillegg meldt om natt til mandag.
Hevn kan også ha blitt brukt som påskudd eller begrunnelse av Darren Osborne, (motivet er i skrivende stund ikke formelt kjent). Osborne beskrives både som «høflig» og «hyggelig» av en nabo i den walisiske byen Cardiff, mens en annen . Moren hans forteller om en «kompleks» mann, mens slektninger sier han er en mann med problemer, men ingen rasist.
I løpet av de siste ukene kan imidlertid den arbeidsledige 47-åringen ha blitt radikalisert, skriver avisa - nettopp av terrorangrepene mot publikum ved Ariane Grande-konserten i Manchester (23 ble drept og 119 skadet, flere av dem barn) og folk i området rundt London Bridge og Borough Market, der radikale islamister drepte åtte og skadet 48.
Osborne skal blant annet ha ropt skjellsord etter en 12 år gammel asiatisk nabo, og kvelden før angrepet ble han kastet ut av sin lokale pub etter en høylytt krangel om innvandrere og muslimer (der Osborne uttrykte at han ville gjøre skade).
Ifølge vitner til hendelsen i Finsbury Park skal Osborne også ha ropt at han ønsket å drepe alle muslimer og proklamert at angrepet med varebilen var «for London Bridge». Da han ble dratt ut av bilen, skal han ha uttalt at «dere fortjente det» og «jeg gjorde mitt» (merk at disse uttalelsene ikke er bekreftet fra offisielt hold).
Politiets teori er at Osbourne leide varebilen i Cardiff søndag og kjørte i mer enn fire timer til Nord-London for å gjennomføre angrepet. Mandag lovte statsminister Theresa May at britiske moskéer skal få mer politibeskyttelse, samt at enda mer vil bli gjort for å motvirke islamofobi i det britiske samfunnet. Det er også ventet at bekjempelse av ekstremisme vil være tema under i morgen.
Da statsminister Erna Solberg holdt sin halvårlige pressekonferanse i hagen utenfor statsministerboligen tirsdag formiddag, stilte Filter Nyheter henne spørsmål om hvilke tiltak den norske regjeringen har iverksatt for å motvirke islamofobi her hjemme. Solberg svarte følgende:
– I vår handlingsplan mot voldelig ekstremisme, har vi blant annet påpekt tiltak som dreier seg om høyreekstreme organisasjoner. For det første er disse tiltakene ment å skulle møte både «islamsk» terrorisme, altså jihadisme, men også ekstremisme på andre områder. Derfor har vi også laget et eget forskningssenter på høyreekstreme krefter, og derfor følger PST veldig nøye opp dette. Men de tiltakene vi har ute dreier seg også om å slå ned på det (islamofobi, red. anm.). Vi har også en handlingsplan mot hatytringer og arbeider for å redusere hatytringene.
ble lansert i november i fjor, mens handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt fram i juni 2014. Under tittelen «Aktuelle utfordringer» het det blant annet at polariseringen mellom norske ekstremistiske trusselaktører sannsynligvis vil øke i tiden fremover.
«Det er særlig to dominerende motpoler innenfor voldelig ekstremisme i Norge i dag: al-Qaida-inspirert ekstremisme og islamfiendtlig høyre-ekstremisme», står det i handlingsplanen, som omtaler sistnevnte gruppe på følgende måte:
«[...] høyreekstreme aktører som forfekter et islamfiendtlig eller innvandringsfiendtlig verdensbilde. Miljøet i Norge består av løse nettverk med mer eller mindre ekstreme enkeltpersoner. Grupper, organisasjoner eller ledere som kan virke samlende, er foreløpig fraværende. Dette kan imidlertid endre seg. En voldsaksjon fra ekstreme islamister i Norge kan bidra til mobilisering og koordinering av norske høyreekstremister. I tillegg vil en slik hendelse kunne bidra til økt sympati for, og oppslutning om, høyreekstrem ideologi».
I PSTs trusselvurdering for 2017, publisert i februar i år, skriver sikkerhetstjenesten imidlertid om økt bekymring for høyreekstreme, noe som hovedsaklig er en referanse til det organiserte nynazistmiljøet. Her er kulepunktene:
I en fersk rapport om soloterrorisme publisert tidligere i juni, skriver PST om gjerningspersoner både blant jihadister og høyreekstreme som utfører selve angrepet alene, men gjerne med inspirasjon eller støtte fra andre.
«Soloterror er en angrepsform også høyreekstreme grupper og personer har benyttet seg av. Blant annet var dette en taktikk Ku Klux Klan og Aryan Nations i USA oppfordret til på 80 og 90-tallet som en strategi de kalte lederløs motstand. Samme begrep brukes av ekstreme islamister, da i formen lederløs jihad. I en undersøkelse av 119 soloterrorangrep utført i Europa og USA etter 1990 fremkommer det at 34 prosent av tilfellene var inspirert av høyreekstrem ideologi, 43 prosent var inspirert av ekstrem islamisme, og i 23 prosent av tilfellene var det andre ideologiske eller personlige motiver som lå bak», heter det i rapporten.
