Loading
Før det kom vaksine mot meslinger i 1963, døde det 2,6 millioner mennesker av sykdommen hvert år.
Rundt tusenårsskiftet var meslinger imidlertid blitt en så sjelden sykdom at den var regnet for praktisk talt utryddet i mange vestlige land.
Så kom internett, og vaksineskepsisen som tidligere var forbeholdt marginale miljøer spredte seg på lik linje med mistroen til månelandingene og overbevisningen om at jorda er flat.
Også i Norge finnes det Facebook-sider med tusenvis av følgere som daglig serveres informasjon om at vaksiner ikke virker, og at myndighetene undertrykker informasjon om at de tvert imot er farlige.
Nå gjør den svært smittsomme virussykdommen comeback. I 2017 var det et stort utbrudd i Europa som fikk Verdens helseorganisasjon til å slå alarm, i år ble 34 000 smittet bare i januar og februar, og i USA er 2019 allerede et rekordår når det gjelder antall tilfeller. Også i Norge er det påvist flere tilfeller av meslingsmitte i år.
De fleste som dør av meslinger i våre dager, er barn under 5 år.
Likevel er det fortsatt valgfritt for foreldre å vaksinere barna sine, men i helga vedtok Fremskrittspartiets årsmøte å gå inn for at meslingvaksine skal bli obligatorisk for barn og helsearbeidere.
– Vi skal ikke bruke tvang, men det skal ha konsekvenser å la være. Når foreldre lar et barn gå i barnehagen eller skolen uten å være vaksinert, så setter man også andre barn i fare. Ingen bør ha frihet til å smitte uskyldige mennesker med alvorlige sykdommer, sier Frps helsetalsperson på Stortinget, Åshild Bruun-Gundersen, til VG.
Også i andre land tas det i bruk kraftige virkemidler for å øke vaksinasjonsdekningen.
Det er fordi flokkimmunitet er særlig viktig når det gjelder meslinger. Vaksinen kan nemlig ikke gis barn under 15 måneder, og noen er allergiske mot den. Da er det viktig at det store flertallet av dem som tåler vaksinen, får den.
I mars ble det innført for uvaksinerte i fylket Rockland i delstaten New York. Barn og tenåringer som ikke hadde fått sprøyta fikk rett og slett ikke lov til å oppholde seg på offentlige steder i en 30 dager lang periode.
Rockland har vært særlig utsatt for meslingutbrudd. Portforbudet i mars ble innført etter at over 150 tilfeller var registrert på et halvt år. Tidligere har fylket sett seg nødt til å nekte uvaksinerte barn å komme på skole, mens det har vært drevet en utstrakt informasjonskampanje.
I Brooklyn i New York har det også vært et stort utbrudd siden i fjor høst, særlig i nabolaget Williamsburg, som i likhet med Rockland er bosted for mange ultraortodokse jøder – en befolkningsgruppe som tradisjonelt har vært skeptiske til vaksinering. Der er ble 84 personer nå .
Også i Tyskland går man nå hardt til verks for å øke vaksinasjonsgraden – selv om det anslås at 93 prosent av tyskerne er vaksinert mot meslinger er det et mål å nå 95 prosent.
Helseminister Jens Spahn går derfor inn for å nekte uvaksinerte barn barnehageplass. Siden myndighetene ikke har lov til å nekte barn i skolealder skolegang, vil han innføre bøter på inntil 2500 euro for foreldre av skolebarn som ikke får vaksinen.
Loven skal også gjelde lærere og helsepersonell. «Jeg vil at meslinger utryddes», sier Spahn, som tilhører Angela Merkels konservative parti CDU, til avisa Bild am Sonntag, ifølge DW. «Alle foreldre skal være trygge på at deres barn ikke smittes eller er i fare for meslinger», sier Spahn.
Forslaget får støtte fra CDUs koalisjonspartner i regjeringa, sosialdemokratiske SPD, og har derfor stor sannsynlighet for å tre i kraft neste år. «Det vil ikke fungere uten bøter», sier SPDs helsepolitiske talsmann Karl Lauterbach til avisa .
Som en både trygg og kostnadseffektiv metode for å redde liv kan obligatorisk meslingvaksine virke forlokkende. Men så enkelt er det ikke, ifølge Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
– Frivillighet ligger til grunn for all form for helsehjelp. Såfremt du er ved dine fulle fem skal du ha mulighet til å velge vekk alle former for behandling som ikke er øyeblikkelig hjelp. At folk skal bestemme selv er noe som er blitt kjempet fram i helsevesenet over mange år. Man er gått bort fra en idè om at leger alltid vet best, til å legge mer ansvar på pasienten selv, sier hun.
Men akkurat i tilfellet vaksiner vedgår hun at saken er mer komplisert:
– Problemet med vaksiner er for det første at det er foreldre som bestemmer på vegne av barn, og for det andre at valget har konsekvenser for andre rundt dem. Men jeg merker meg at folk som står ansvarlig for vaksineprogrammer advarer mot bruk av for autoritære metoder. Det har en pris som på sikt kan være større enn trusselen meslinger utgjør i dag, sier hun.
– Det å gjøre helsevesenet og helsetiltak til en form for tvang tror jeg forsterker avstanden mellom folk flest og helsemyndighetene. Så: Ja til «propaganda» og aktiv tiltak for å overbevise folk – men jeg vil være skeptisk til tvang, sier Førde.
At vaksinetvang kan virke mot sin hensikt gjøre folk enda mer skeptiske til offentlige helseråd, understøttes kanskje av at det er det en viss samvariasjon mellom vaksineskepsis og utbredelsen til populistiske, politiske partier i Europa. «Populisme og vaksineskepsis er drevet av liknende følelser: Mistro og fiendtlig holdning til eliter og eksperter», skriver .
I land som Frankrike, Hellas og Italia har populistiske ytre høyre-politikere omfavnet saken og forsvart folks rett til selv å velge om de selv og barna skal vaksineres.
Sist ute var den britiske ytre høyre-provokatøren og realitykjendisen Katie Hopkins, som seinere denne måneden kommer til Oslo for å holde foredrag i regi av Document.no. «Ditt barn er ikke et dyr, og flokken er ikke ditt ansvar», tvitret hun denne uka:
Her i Norge har kommunen Nesodden, en kort ferjetur fra Oslo sentrum, vært kjent som et sted med et sterkt «alternativt» miljø – blant annet med mange tilhengere av en livsstil og mange barn på Steiner-skole, der vaksineskepsis tradisjonelt har vært utbredt.
Følgelig har Nesodden i mange år vært blant kommunene med lavest vaksinedekning – godt under Folkehelseinstituttets mål om 95 prosent så seint som i 2014. Det var her det sist var et skikkelig meslingutbrudd i Norge, med .
Men nå skjer det noe på Nesodden. De endelige, kvalitetskontrollerte tallene for 2018 er ikke klare, men foreløpig ser det ut til at kommunen har løftet meslingvaksinedekningen blant de minste barna til godt over 95-prosents-målet.
Det har skjedd helt uten at noen er tvunget.
– Det stritter meg imot å vaksinere med tvang – det strider rett og slett mot mine etiske prinsipper om hvordan et samfunn skal være. Det gagner ingen om helsepersonell skal holde igjen et skrikende barn fra foreldrene, mens man stikker ei sprøyte i det, sier kommunelegen på Nesodden, Liv B. T. Hagen.
Hennes oppskrift er å informere om vaksinene, trygge foreldrene og gjenta informasjonen igjen og igjen.
– Vi har begynt å gi mer informasjon, og oftere. Vi begynner få dager etter fødsel, da jordmor kommer på besøk, fortsetter når helsesøster kommer etter ti dager, omtrent, og på kontroll etter seks uker. Deretter på alle de faste kontroller opp gjennom, alle ganger blir det gjentatt og gjentatt. Og det virker som om det går inn til slutt. Det virker, sier hun.
– Vi forteller at bivirkningene som man kan lese mye om på motstandssider på nettet, bare rammer en svært liten andel av de som vaksineres, og at konsekvensen i verste fall er at et barn som ikke er vaksinert kan dø. Siden vi har hatt meslingvaksine siden seksititallet er dessuten de fleste foreldre vi er i kontakt med, vaksinert selv. Da pleier vi bare å si «det gikk jo bra?», forteller hun.
Kommunen sørger også for at skoleelever selv blir informert om sin vaksinestatus, blant annet når de går ut av ungdomsskolen. Som 16-åringer kan de selv velge å ta vaksiner de ikke har fått tidligere.
I tilfeller der elever og barnehagebarn som går på cellegiftkurer, har redusert immunforsvar og er ekstra sårbare for smitte, tilbyr kommunen gratis vaksine til alle medelever, barnehagebarn og foreldre. Og har aldri opplevd at noen sier nei.
– Greia er at de foreldrene som velger å ikke vaksinere barna sine er like opptatt av barnas beste og like glad i barna sine som de foreldrene som vaksinerer barna sine, men avgjørelsen om å unnlate vaksinering tas ofte på mangelfullt kunnskapsgrunnlag, sier Hagen.
