Loading
«Et mesterskap bygget med lik» eller boikott som et «skuldertrekk» i internasjonal sammenheng – slik gikk debatten før Norge var ute av VM i Qatar.
Debatten om hvorvidt Norge bør boikotte VM i Qatar har pågått i norske supportermiljøer i 11 år, helt siden Fifa-presidenten annonserte at den arabiske ørkenstaten, et land uten nødvendige anlegg og få fotballtradisjoner, skulle få avholde et av verdens største arrangementer. Årene etter kom avsløringer om Fifa-topper som mottok bestikkelser. Både Qatar og Fifa kom i det internasjonale søkelyset for å tillate slavelignende arbeid på stadionene.
I lang tid har Norges fotballforbund (NFF) blitt kritisert av deler av norske supportere for ikke å legge nok press på Fifa for å bedre levevilkårene til arbeiderne.
I 2015 slo den forrige fotballpresidenten Yngve Hallén imidlertid tilbake mot kritikken. Han mente NFF har gjort så mye de kan:
– Vi har sendt et brev, og blitt informert av FIFA at de vil inviterte oss og LO ned til Qatar sammen med parlamentariske ledere på stortinget.
Hallén mente det ikke var VM som var problemet, men arbeidsforholdene for dem som bygger anleggene, problemer som har «vart i 30 år». Qatar-VM gir muligheten til å «få satt søkelys på dette», uttalte han.
Også etterfølgeren hans, Terje Svendsen, har utelukket boikott. I 2018 sa fotballpresidenten at de var «nødt til å leve med det» og at de måtte «synliggjøre holdninger til spørsmålet». John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, kalte utspillet for «veldig, veldig defensivt».
I en mye omtalt sjokkrapport avslørte The Guardian at minst 6500 utenlandske arbeidere i Qatar har dødd etter at Qatar ble tildelt VM. Den britiske avisen påpekte at tallet i realiteten er enda høyere, da de kun hentet ut tall fra ambassadene til India, Bangladesh, Nepal, Pakistan og Sri Lanka, mens det i realiteten var arbeidere langt flere land, blant annet Filippinene og Kenya.
Qatar tok til motmæle mot avsløringen, blant annet fordi tallet gjelder alle migranter i landet, uavhengig av alder og yrke. Nicholas McGeehan, direktør for FairSquare, mener at selv om dødsfallene ikke er kategorisert etter yrke og arbeidssted, så er det sannsynlig at det gjelder mange arbeidere ansatt for VM.
Samme dag som The Guardians avsløring, 23. februar i år, skrev supporterklubben til Stabæk om boikott:
– Qatars taktikk er å bruke noe mange liker og ønsker å oppleve, som et smykke. Og det funker som en brekkstang for hva vi normalt anser som helt uakseptable forhold. (...) Qatar 2022 vil bare bli gjennomført dersom spillere og forbund velger å gjøre seg medskyldige i den korrupsjonen, maktspillet og den menneskelige tragedien, skrev Stabæk-suppporterne.
Tre dager etter var Tromsø IL første toppklubb til å oppfordre NFF om boikott. Initiativtaker var tidligere landslagsspiller Tom Høgli som allerede før han la opp som fotballspiller hadde markert seg som kritiker av at Qatar fikk VM.
– Det at korrupsjon, moderne slaveri og et høyt antall døde arbeidere er fundamentet til det viktigste vi har, VM, er overhodet ikke akseptabelt. Dermed kan vi ikke lenger sitte og se på at mennesker dør i fotballens navn, skrev Tromsø IL på egen , der de også påpeker at «dialogen» ikke har ført fram.
The Guardian-artikkelen bidro til å øke temperaturen i den norske boikott-debatten.
Stabæk-kaptein Yaw Amankwah sa synet hans på VM-boikott : «Nå tenker jeg at hvis jeg hadde spilt med flagget på brystet, og feirer en scoring, da danser jeg på gravplassen til flere tusen mennesker».
Bjørnar Posse Sandboe, tidligere leder av Norsk Supporterallianse (NSA), uttalte at «her er det et mesterskap bygget med lik». Sandboe påpekte at Stabæks supporterklubb utallige ganger har forsøkt å oppfordre forbundet til boikott, uten hell.
Tidligere landslagskeeper og fotballekspert i TV2, Erik Thorstvedt, argumenterte i «Dødsfallene i Qatar er ukritisk kastet rundt» for at antall dødsfall i realiteten er oppsiktsvekkende lavt, når man setter det i perspektiv.
Thorstvedt tok utgangspunkt i at det var 1,8 millioner fremmedarbeidere i Qatar. Han sammenlignet disse med menn fra 20-49 år i Norge. Blant 1,1 million norske menn i denne alderen, døde 10 863 i samme tidsperiode, ifølge Thorstvedts tall. I en gjennomgang av sa arbeidslivsforsker Marianne Tønnessen ved OsloMet at det er rimelig å sette tallene i perspektiv, men:
– Tallet som Thorstvedt har kommet fram til kan godt være riktig for 2019–2020, men antallet arbeidsinnvandrere i Qatar økte betydelig mellom 2010 og 2019, uttalte hun og påpekte dermed at nevneren i regnestykket antakelig burde ha vært en del lavere.
De kommende dagene og ukene, fulgte flere norske fotballklubber etter. Odd, Strømsgodset, Viking og Brann var første ute. Deretter Vålerenga og Rosenborg.
Alle supporterklubbene til de 16 eliteserielagene krevde til slutt det samme.
Styret i Bodø Glimt var blant dem som sa nei til boikott, men de utelukker ikke å gå for boikott på et senere tidspunkt «når all informasjon er på bordet», skrev de på .
NFF og landslagssjef Ståle Solbakken har vært klare på at de ikke ville boikotte, men heller ha en dialog for å påvirke fra innsiden. Ifølge fotballpresident Svendsen ville en boikott kun være et «skuldertrekk» i internasjonal sammenheng, og «det å boikotte ville nesten være som å snu ryggen til det som skjer der nede». I en e-post til NRK skrev Svendsen: «Vi tror det hjelper ingen om lille Norge boikotter alene».
Uken etter initiativet til Tromsø IL inviterte NFF inn til en to timer lang diskusjon om Qatar-VM. De gjorde rede for hvorfor forbundsstyret mener boikott er feil vei å gå, og at VM heller bør benyttes til å sette press på Qatar.
Norges Fotballforbund mente også at Qatar-spørsmålet ikke burde behandles på første fotballting, men heller utsettes til et ekstraordinært ting.
I Norges første VM-kvalifiseringskamp mot Gibraltar, den 24. mars, stilte det norske landslaget i t-skjorter der det sto «Human Rights on and off the pitch» før kampstart. Kampanjen ga internasjonal oppmerksomhet, der landslagene til både Tyskland, Nederland, Danmark og Belgia startet opp lignende markeringer.
Likevel mente ikke alle at herrelandslaget gikk langt nok.
Rosenborg-medlem Kenneth T. Kjelsnes sa til at han er redd for at dette gjøres fordi man ønsker å unngå boikott. Han mente at selv om det var bra i seg selv, så retter det «ikke fokus mot det grunnleggende problemet som fotballen har skaffet seg ved å la undertrykkende regimer få kjøpe fotballen til en reklameplakat for seg selv».
I mars ble også penger koblet inn i boikott-debatten.
NFFs økonomidirektør Kai-Erik Arstad hopper over kvaliken, så vil det innebære store pengetap. Bare det første året vil TV-, billett-, og sponsorinntekter på 100 millioner kroner gå tapt, anslo han.
Arstad mente det på sikt kunne bli vesentlig høyere, opp mot 200 millioner kroner, fordi Fifa kan velge å straffe Norge ved å stenge dem ute av neste EM- eller VM-kvalik. NFF har også fryktet Fifa kan true med bøter eller bortfall av årlig Fifa-støtte.
Eliteserien og Obosligaen ble antatt å tape noe inntekt om det ble boikott. Mer oppsiktsvekkende var det da de argumenterte for at det sannsynligvis også ville måtte bli kutt i breddeidretten, toppklubbene på kvinnesiden, spillerutvikling, landslagene og sentralt NFF.
«Qatar-utvalget» ble presentert 24. mars. Utvalget skulle skrive en rapport som kunne brukes som beslutningsgrunnlag på NFFs ekstraordinære fotballting. En del av mandatet gikk også ut på å belyse de økonomiske og sportslige konsekvensene av en boikott.
Utvalget var ledet av Sven Mollekleiv og besto av 14 personer, hvorav åtte hadde tilknytning til NFF. Tre av medlemmene var i utgangspunktet kritiske til Norges deltagelse i VM. Det gjaldt to representanter fra Supporteralliansen og boikott-initiativtageren Høgli. Totalt kostet utvalget en drøy million kroner.
I arbeidet tok de i mot innspill fra toppsjefen fra det omstridte mesterskapet i Qatar – Hassan Al Thawadi. De snakket med UD ved Jens Frølich Holte og Qatar-kritiker Andreas Selliaas. Både innspill fra næringslivet, fagbevegelsen, fotballspillere, fotballedere, gravejournalister og forskning skal ha vært en del av prosessen.
To måneder etter utvalget ble satt ned la de fram sin konklusjon. Det endte med et nei til boikott, med 26 tiltak for varig endring i Fifa og Qatar.
Noe av det som overrasket flest da rapporten ble lagt fram var at Tom Høgli snudde i boikott-spørsmålet.
– Mine grensesettinger må denne gangen vike for det som fagfolk mener er størst sjanse for å gi påvirkning der nede. Samtidig hadde jeg ikke stått på den siden hvis det hadde vært samme strategi som har vært gjort i ti år. At man skal sende noen brev her og der, sa Høgli til lokalavisen etterpå. Tromsø IL holdt seg likevel til boikott-linjen.
Sammen med Kjersti Løken Stavrum (direktør av Stiftelsen Tinnitus, PEN-leder og leder av ytringsfrihetskommisjonen) fikk Høgli inn et avsnitt der det kreves en ny vurdering av forholdene i landet før Norge eventuelt deltar.
«Debatten om Qatar-VM kunne ha blitt en konstruktiv og viktig diskusjon om fotballens rolle i dagens internasjonale storsamfunn. I stedet har det blitt en skyttergravskrig mellom supportermiljøet og NFF», oppsummerte TV2s sportskommentator Mina Finstad Berg før boikott-spørsmålet skulle stemmes over på fotballtinget i juni.
Det ekstraordinære fotballtinget ble holdt digitalt søndag 20. juni. Rekordmange klubber var påmeldt møtet som ble streamet på NRK. Både boikott-forkjempere og boikott-motstandere fikk komme til orde i flere timer før avstemning.
I forkant fikk NFF kritikk for «spill i kulissene» da de ringte til de ulike kretslederne med et uttalt mål om å oppfordre kretsene til å stemme nei. NFF svarte på kritikken med å si at Supporteralliansen også hadde en aksjon gående for sin sak. – Begge sider har mobilisert i dette arbeidet. Det finnes helt sikkert eksempler hvor NSA også har ringt klubber, og jeg mener det er en del av en demokratisk prosess og valgkamp som pågår, sa fotballpresident Svendsen i podcasten «Omadressert». Flere stusset over at fotballpresidenten kalte boikott-debatten for en valgkamp.
Til slutt stemte 368 stemmer mot boikott og 121 for.
«Qatar stålsetter seg for all dialogen som er på vei», tvitret boikott-forkjemper Alexander Schau etterpå.
Etter at dokumentarfilmen «The men who solv the World Cup» om korrupsjonen i forbindelse med tildelingen av Qatar-VM ble publisert i slutten av oktober, var økokrimsjef Pål Lønseth klar i talen:
– Fra et kriminalitetsforebyggende perspektiv er det klart at Norge og andre nasjoner ikke bør delta i #Qatar-VM. Korrupsjon må ha en konsekvens. Man kan ikke tillate at Qatar profiterer på en #korrupt tildeling, skrev han på Twitter.
Ifølge ønsket Lønseth å delta i debatten fordi det handlet om forebygging av kriminalitet.
Fotballbladet Josimar skrøt på Twitter av at økokrimsjefen kom på banen, men hadde bare to spørsmål: «Hvorfor går dere ut med dette først nå? Hvorfor har dere ikke gjort det før?».
Lørdag 13. november spilte Norge mot Latvia på Ullevål stadion. Med seier i hjemmekampen var sjansen for andreplass i gruppa og dermed playoff stor. Da tidligere statsminister og Høyre-leder Erna Solberg ble spurt om boikott-debatten i forkant, svarte hun: – Jeg mener det er på tide å legge vekk den debatten og heller bruke tid til å heie på guttene, sa Solberg til VG.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Venstres Guri Melby kalte det en «totalt skivebom» og «oppsiktsvekkende» at Solberg satte opp en motsetning mellom det å heie på det norske landslaget og å være åpen for boikott.
– Jeg mener at en deltakelse kan være med på å legitimere menneskerettighetsbrudd, og det betyr også at man aksepterer korrupsjon. Jeg mener idretten bør ta en ny runde og spørre seg om det er greit, sa Melby.
I etterkant utdypet Høyre-lederen utspillet på egen Facebook-konto: – I sommer sa norsk fotballs egne medlemmer og tillitsvalgte med overveldende flertall nei til boikott da saken var oppe til avstemning på Fotballtinget. Da har idrettsdemokratiet talt, og jeg tar i VG i dag til orde for at vi nå legger boikottdebatten bak oss, samtidig som diskusjonen rundt menneskerettigheter og avdekkingen av korrupsjon selvsagt må fortsette, skrev Solberg.
Norge spilte uavgjort mot Latvia.
Tirsdag 16. november publiserte Amnesty International den dystre rapporten «Reality Check 2021» () som viser at til tross for Qatars nye juridiske reformer er de verste elementene av kafala-systemet begynt å komme tilbake. Amnesty er klare på at regjeringen har mislyktes i å avskaffe arbeidsmisbruk og utnyttelse.
På kvelden samme dag spilte Norge sin siste kamp i forsøk på å kvalifisere seg for Qatar-VM. På bortebane tapte herrelandslaget 2-0 mot Nederland. Dermed forsvant VM-billetten.
