Loading
Nazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM) ligger an til å få langt mer spillerom i Norge enn i Finland, der to rettsinstanser nå har gitt politiet medhold i å forby selve organisasjonen, som regnes som voldsfremmende.
Politiledelsen i Finland gikk inn for å oppløse DNM etter at en motdemonstrant i 2016 døde en uke etter å ha blitt utsatt for vold fra en organisert nynazist under en markering i Helsingfors. Voldsmannen ble i etterkant framhevet positivt internt i DNM.
Rettens begrunnelse for at DNM «utøver virksomhet som vesentlig strider mot loven eller god skikk» var blant annet at raselære, hatretorikk og antisemittisk propaganda står sentralt i organisasjonen – samtidig som den ikke tar avstand fra vold som blir utøvd i DNMs navn. Norge har ikke en tilsvarende bestemmelse som kan oppløse selve organisasjonen.
Forbudet er ennå ikke trådt i kraft, da det er uavklart hvorvidt høyesterett vil behandle en anke – men politiet har allerede fått instruks om hvordan en oppløsning av organisasjonen skal håndheves. Hvis det skjer, vil DNMs organiserte nazisme være bannlyst i Finland, mens den samme organisasjonen kan fortsette som før over grensa i Sverige og Norge, der det er nøyaktig de samme personene som utgjør toppledelsen.
I Norge mener blant andre Ervin Kohn, forstander i det mosaiske trossamfunn og nestleder i Antirasistisk senter, at Norge bør følge Finlands forbudslinje. «Vi har både juridisk og moralsk grunnlag for å kriminalisere nazistiske og rasistiske organisasjoner og propagandaen deres», skrev han i september.
Fredrikstad-ordfører Jon Ivar Nygård (Ap) ba lørdag nasjonale myndigheter vurdere et forbud som rammer demonstrasjonene til Den nordiske motstandsbevegelsen.
Han får verken støtte i eget parti eller i regjeringen.
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) ordlegger seg slik i en e-post til Filter Nyheter:
– Et formelt organisasjonsforbud mot rasistiske organisasjoner i norsk rett har vært utredet og forkastet flere ganger tidligere, senest i 2016. Ytringsfriheten har også som formål å verne ytringer man ikke liker. Videre er det viktig å minne om at dersom organisasjoner driver terror eller kriminalitet vil de uansett bli rammet av annet lovverk.
I Finland la myndighetene blant annet vekt på at et betydelig antall medlemmer i DNM har begått lovbrudd i forbindelse med organisasjonens aktiviteter, og at formålet med organisasjonen er å styrte dagens statsapparat. Mange av de sentrale medlemmene i DNM er dømt for vold.
I Norge lanserte Wara tidligere i høst en utredning av og rekruttering til disse, som tiltak mot gjengproblematikken i Oslo.
På oppfølgingsspørsmål om hvordan statsrådens resonnement om DNM henger sammen med dette, bekrefter Justisdepartementet at «gjengforbudet» kan bli aktuelt også mot nynazister:
«Et eventuelt strafferettslig forbud mot deltakelse i en kriminell organisasjon vil, avhengig av den nærmere utformingen av forbudet, også kunne ramme deltakelse i rasistiske organisasjoner som har som formål å begå alvorlig kriminalitet», skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund til Filter Nyheter denne uka.
Vi har spurt alle partiet på Stortinget i hvilken grad norske myndigheter bør jobbe for et forbud mot «Den nordiske motstandsbevegelsen», i lys av den ferske dommen i Finland.
Fra SV til Frp ser det i dag ut til å være enighet om at dagens lovverk er tilstrekkelig til å håndtere de organiserte nazistene.
Ikke engang Rødt mener at Norge uten videre bør ha et slikt forbud:
Karl Arthur Giverholt, pressesjef i Venstres stortingsgruppe:
– Venstre tar sterkt avstand fra Den Nordiske Motstandsbevegelsen og andre beslektede sammenslutninger. Vi mener det gjeldende forbudet mot å tilslutte seg terrororganisasjoner er tilfredsstillende, og det må være opp til politiet og domstolene å vurdere om DNM rammes av det. Det er også forbudt for organisasjoner å oppfordre til vold, og konkrete lovbrudd begått av organisasjoner eller medlemmer av organisasjoner må selvsagt slås ned på av politiet.
På spørsmål om hvilke tiltak partiet mener er bedre enn forbud, svarer Venstre:
– Arbeidet mot denne typen organisasjoner må følge to spor: Aktiv forebygging for å unngå at ungdom og andre blir rekruttert inn i miljøet, og nøye overvåkning og løpende kartlegging av organisasjoner som det er grunn til å tro at kan planlegge straffbare handlinger. Det er også viktig med rask pågripelse og straffeforfølging av personer som står bak kriminelle forhold. I forebyggingsarbeidet er det viktig med et tett og godt samarbeid mellom blant andre politiet, skoler, barnevern og andre kommunale instanser, statlige myndigheter og frivillige organisasjoner.
Stortingsrepresentant Peter Frølich (H), justiskomiteen:
– Jeg ønsker organisasjoner som dette dit pepperen gror, men mener at vi allerede har gode regler for å håndtere dette på en sivilisert og demokratisk måte. Det er ikke opp til politikerne å bestemme om enkeltorganisasjoner skal forbys. Den oppgaven har vi overlatt til domstolene, som i slike tilfeller gjerne gjør en juridisk vurdering av om ytringsfriheten går foran straffeloven. Høyesterett har trukket opp disse grensene hos oss på en god måte tidligere, blant annet i dommen mot partiet Hvit Valgallianse. Der ble lederen dømt etter rasismeparagrafen. Som følge av dommen ble partiet oppløst. Jeg mener systemet vårt er stresstestet før, og har bestått. Jeg tror det vil gjøre det samme igjen.
– Domstolene har vel ikke i dag noe grunnlag for å forby/oppløse en organisasjon, jamfør Waras utspill om å åpne for forbud mot medlemskap i bestemte kriminelle gjenger?
– Du peker på to litt forskjellige problemstillinger: Organisasjoner som ytrer seg på en hinsides måte, og organisasjoner som illegalt driver økonomisk motivert virksomhet. Det første mener jeg vi kan håndtere ganske godt med dagens regelverk. Det andre er vanskeligere å håndtere, og der trengs det muligens nye virkemidler slik Wara peker på, svarer Frølich.
Justispolitisk talsperson Petter Eide (SV):
– Jeg mener vi bør ha en høy terskel for å forby organisasjoner og ytringer, men dette er en problemstilling som SV må behandle i gruppen når det er aktuelt. Også i dag kan hatefulle ytringer og oppfordringer til vold straffeforfølges. Ofte bryter organisasjoner som DNM, som har en rasistisk og hatefull ideologi og formål og sprer hatefull propaganda, norsk lov og kan straffeforfølges. DNM har også gjennomført flere demonstrasjoner som er en direkte trussel mot enkelte grupper. Vi skal straffeforfølge ulovlige handlinger og ytringer, men jeg er skeptisk til å begrense folks rett til å organisere seg. En risiko ved forbud er at gruppen går under jorda og dermed bli vanskeligere å kontrollere og mer ekstrem.
Om tiltak bedre egnet enn forbud:
– Det er uansett nødvendig å motarbeide slikt tankegods på flere måter. Det må satses på holdningsarbeid i skolen, og vi må etterforske og straffeforfølge hatkriminalitet i større grad enn i dag. SV kommer til å foreslå at det opprettes politigrupper som arbeider mot hatkriminalitet i alle politidistrikt i Norge. Det må ellers satses på opplysning og forskning slik at vi vet omfanget og hvordan holdningene blir utviklet i befolkningen. Vi må også sørge for at personer som vil ut av disse miljøene skal få hjelp til det.
– Det kan være problematisk å forby organisasjoner basert på det de har skrevet eller ment, men når vi ser en åpenbart voldelig, kriminell organisasjon som DNM så bør vi sterkt vurdere å forby dem fordi de driver med organisert vold, skriver politisk rådgiver og stortingsvara Seher Aydar på vegne av Rødt.
På spørsmål om andre tiltak, svarer hun:
– Samtidig er det mest effektive alltid å forebygge. Det har vi god erfaring med i kampen mot nazistisk organisering tidligere.
Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap), justiskomiteen:
– Jeg må nok si at med mindre ekstreme grupperinger faktisk bryter med loven, så kan vi nesten ikke forby dem i seg selv. Ytringsfriheten skal stå sterkt, også når det gjelder meninger vi virkelig ikke liker.
På spørsmål om hvilke tiltak som er bedre egnet enn forbud, svarer Vågslid slik:
– De bør fotfølges i alt de gjør, og gjør de noe kriminelt, skal de tas.
KrF opplyser at det er hektiske dager for partiet og at ingen har kapasitet til å svare på spørsmålet. Senterpartiet opplyser at partiets stortingsgruppe ikke har diskutert problemstillingen. MDG besvarte aldri Filter Nyheters henvendelser.
