Loading
Gerald Knaus, leder av tankesmien ESI, står bak ideene som til slutt ble til den kontroversielle «EU-Tyrkia-avtalen». Nå når avtalen er brutt, frykter han FNs 70 år gamle flyktningkonvensjon står på spill.
I september 2015 ble bildet av en liten gutt med rød T-skjorte og blå shorts, skylt opp på en tyrkisk strand med ansiktet ned i sanden, selve symbolet på den dramatiske flyktningkrisen som utspilte seg over Middelhavet. Treåringens familie flyktet fra krigen i Syria, slik tusener av mennesker døde i sitt forsøk på å nå Europa.
Gerald Knaus tenkte at dette ikke kunne fortsette. Ingen skulle måtte risikere livene sine eller drukne i Egeerhavet.
– Vi sa at dette er galskap. Hvorfor tvinger vi mennesker inn i båter? Hvorfor kan vi ikke heller frakte dem fra Tyrkia direkte?, forteller Knaus til Filter Nyheter, fra hjemmekontoret i Berlin.
Tyskeren er grunnlegger og leder av den EU-vennlige tankesmien European Stability Initiative (ESI), som jobber for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Europa, særlig ved den sørøstlige randsonen. De rundt 20 ansatte forskerne bor ulike steder i og utenfor Europa.
Selv har Knaus bodd sju år i Istanbul i Tyrkia. Med sine bøker og rapporter, forsøker han å påvirke europeiske politikere. I 2005 møtte han Angela Merkel, før hun ble forbundskansler, for å diskutere situasjonen i vestlige Balkan.
I 2019 ble han oppnevnt av føderale tyske myndigheter til å gi råd om hvordan Tyskland bør håndtere migrasjon.
I starten av oktober 2015 presentere ESI – et forslag til hvordan den syriske flyktningkrisen kunne løses. Knaus reiste rundt for å presentere ideene, og hvordan de kunne fungere i praksis.
Forslagene fikk raskt mye oppmerksomhet, og til slutt ble de implementert i «EU-Tyrkia-avtalen».
– Vi anbefalte at EU skulle ta kontakt med Tyrkia, for å gjenopprette kontroll og ta imot flyktningene på en trygg måte. Vi ønsket at folk skulle komme hit i ordnede forhold, forteller Knaus.
Avtalens grunnidé bygger på et enkelt premiss: EU måtte gi Tyrkia noe som er så attraktivt, at de ville gå med på å ta tilbake menneskene som blir reddet på havet – og beholde dem i Tyrkia.
– Vi måtte få frem at dette er i Tyrkias interesse, ved å tilby dem noe meningsfylt, sier Knaus.
Dermed lovet EU å gi Tyrkia seks milliarder euro. Samtidig åpnet avtalen døren for at Tyrkia på sikt kunne få visumfrie reiser til Schengen-land og bli med i EU.
Til gjengjeld skulle Tyrkia forsterke grensekontrollen til Europa. Hellas skulle sikre at alle fikk rett til å søke asyl, samtidig som Hellas kunne sende dem som fikk avslag tilbake til Tyrkia. For hver syriske flyktning Hellas sendte tilbake, kunne Tyrkia sende én syrisk flyktning i Tyrkia som kvoteflyktning til Europa.
Forslaget ble også oversatt til tyrkisk.
– Tyrkia presenterte forslaget som om det var deres eget, påpeker Knaus.
Tyrkia er landet som de siste årene har tatt imot aller flest flyktninger i verden. Offisielle tall viser at det bor rundt 3,5 millioner syriske flyktninger i landet. En stor andel av syrerne jobber svart, med lange arbeidstider og lave lønninger, og barnearbeid er vanlig. Syrerne blir ofte sett på som en økonomisk byrde blant tyrkerne. Dette ble dokumentert av Özlem Gürakar-Skribeland, i en rapport for .
Knaus mener at situasjonen for de syriske flyktningene i Tyrkia har blitt bedre enn det ville vært uten EU-midlene.
– De aller fleste syriske barn går på tyrkisk skole. De har tilgang til tyrkiske helsetjenester, på lik linje som andre tyrkere, sier Knaus.
EU-Tyrkia-avtalen er utskjelt av en rekke hjelpeorganisasjoner.
har på egne nettsider kalt avtalen «en oppskrift på fortvilelse» og en «katastrofe for tusenvis av flyktninger». De advarer andre land mot å ta den i bruk.
Gauri van Gulik, Amnesty Internationals visedirektør for Europa, sier det er paradoksalt at europeiske ledere kaller avtalen en suksess og at de «lukker øynene for de ulidelige konsekvensene det har for dem det gjelder».
Knaus mener mye av kritikken baserer seg på urealistiske forventninger. For ifølge ham er problemet at avtalen ikke har blitt fulgt i praksis. Hverken Tyrkia eller EU har gjennomført forpliktelsene de ble enige om i avtalen – som vel å merke ikke er juridisk bindende.
Å ikke skulle ha noen form for grensekontroll inn mot Europa, er for Knaus utopisk.
– Det er en fantasi, for ingen kommer til å gå med på det. Vi kan velge mellom en human eller en inhuman grensekontroll. Å ikke ha noen kontroll ved grensene er umulig, sier han til Filter Nyheter.
Frykten for masseinnvandring og en følelse av tapt kontroll er farlig, fordi det fungerer som «krutt» i hendene til populister, mener Knaus:
– Tyskland vil ikke la så mange komme, for til slutt vil det vokse frem ytterliggående høyrepartier, eller så vil sentrumspartiene adoptere de ytterliggående høyrepartiene i innvandringsspørsmålet.
I fjor brøt Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan avtalen med EU, da han varslet at «grensene er åpnet» for flyktningene til Europa. Kort tid etter gikk antallet flyktninger som tok seg fra Tyrkia til Hellas .
Knaus mener er klar på at nedgangen ikke er på grunn av korona, men at den skyldes skrekkhistorier ved grensen.
– Som en konsekvens av Erdogans brudd, ignorerer Hellas loven. Greske grensevakter bruker makt for å holde flyktningene ute, og sender dem tilbake til Tyrkia uten en asylbehandling. Når flyktningene ankommer de greske øyene, blir de satt i plastbåter og sendt tilbake. Dette har skjedd med minst 10 000 mennesker, hevder han.
Norske Tommy Olsen har på nettsiden rapportert flere av de såkalte «pushbackene» Knaus viser til.
Olsen skal ha mottatt informasjon fra en båt med 44 flyktninger som kom seg til øya Lesvos fra Tyrkia. Vitner har informert ham om at flere av flyktningene ble slått og ranet av menn med militær uniform, før de ble tvunget tilbake i et gresk kystvaktfartøy. Flyktningene ble senere plukket opp av tyrkisk kystvakt. Ved Egeerhavet har Olsen siden mars 2020, da Erdogan brøt EU-Tyrkia-avtalen, registrert 491 «pushbacks» der totalt 14.720 mennesker er fratatt retten til å søke asyl.
Knaus påpeker at flyktninger er svake, sårbare og ubevæpnede. Møter de en væpnet vakt som er klar til å skyte mot dem, så kommer de seg ikke forbi.
Nylig holdt den greske innvandringsministeren Notis Mitarachi tale for Europarådet. Der var han tydelig på at den uforholdsmessige byrden Hellas bærer på sine skuldre, aldri skal skje igjen, skriver lokalavisen . På møtet gjentok Mitarachi at det er behov for en felles ansvarsfordeling mellom alle EU-land – spesielt når det gjelder grensevern.
Knaus tror aldri Hellas vil tillate at det kommer like mange flyktninger som før, og i hvert fall ikke så mange som kom under flyktningkrisen i 2015. Da spår han at Hellas heller sender militæret for å blokkere grensene.
– Dessverre så fungerer brutaliteten ved at den stopper irregulær migrasjon, men det er ikke slik vi ønsker å ha det. Ingen har interesse av at «status quo» fortsetter som nå.
Derfor er han klar på at de som taler flyktningenes sak, bør kjempe for å ha en mer human grensekontroll. Det vil involvere et samarbeid med Tyrkia. Da bør raskere behandling av asylsøknader stå sentralt, og Tyrkia bør få enda mer støtte for å holde flyktningene i landet.
– Det er hardt, men det eneste realistiske. Vi kan ikke dytte mennesker tilbake ved grensene, men jeg frykter Europa har gitt opp. Altfor mange EU-land har akseptert lovløsheten som skjer ved grensene våre, sier Knaus.
Situasjonen som har oppstått ved Hellas' grense, mener Knaus utgjør en reell risiko for om flyktningkonvensjonen kan bestå. Men Ungarn er landet han bekymrer seg aller mest for.
Under flyktningkrisen satte Ungarn opp et gjerde langs grensa mot Serbia, som senere ble utvidet til Kroatia. I 2016 innførte Orbán en lov som tilsa at flyktninger umiddelbart kunne returneres til Serbia, dersom de ble funnet mindre enn åtte kilometer fra grensa, ifølge .
– Det ungarske politiet bruker makt for å kaste ut alle syriske flyktninger de finner i landet, enten de er der som asylsøkere eller ulovlige migranter, sier Knaus.
Som følge av de mange flyktningene som kom til Hellas og Italia under flyktningkrisen, vedtok EU at medlemslandene skulle fordele flyktninger seg imellom. Men Ungarn, Tsjekkia og Polen, som alle stemte imot det opprinnelige forslaget, nektet å ta imot sin kvote. De tre landene ble dømt for dette av EUs høyeste domstol, the European Court of Justice (ECJ), i .
Juridisk sett betyr en EU-dom at landene må endre politikken sin, hvis ikke risikerer de bøter.
En rekke ganger de senere årene har EU truet Ungarn med rettslige skritt for å bryte unionens lover i asylpolitikken. 2020 ble Ungarn dømt av EU-domstolen for å holde flyktninger i fengselslignende leirer. I 2020 ble landet igjen dømt for å bryte unionens lover om beskyttelse av sårbare flyktninger og migranter. Dette ved å nekte dem rett til å søke asyl og tvangsreturnere dem til den serbiske grensen.
Knaus påpeker at selv om den ungarske asylpolitikken er i strid med både menneskerettigheter og EUs lover, så spiller Orban et politisk spill og vinner valg ved å bygge opp befolkningens frykt for innvandring.
– Orban ignorerer åpent europeisk lov og EU-domstolen, og han forventer at folk blir vant til det. Hans vei til makten er å ignorere rettighetene til noen grupper. Han spiller på folkets frykt for masseinnvandring ved å si at kontroll krever suspensjon av menneskerettighetene og retten til asyl, mener Knaus.
Ifølge Knaus er det mange myter knyttet til innvandring.
– Flere politiske partier prøver å skape et bilde av at muslimene vil ta over verden, og de sprer disse ideene på populære tv-program, sier tyskeren.
Knaus frykter hvor galt det kan gå for flyktningene, dersom ikke engang loven kan beskytte rettighetene deres. Han ser at statsledere i flere europeiske land er i ferd med å gå i samme retning som Ungarn, deriblant Italia, Østerrike og Danmark. Også Frankrikes Marine Le Pen ser opp til Orbans visjon om «null innvandring».
– Det skumle er når myndigheter vinner valg og blir populære ved å fremme «null innvandring» som sin politiske strategi. Hvis retten stopper å beskytte flyktninger, eller loven blir ignorert, vil flyktningkonvensjonen dø, frykter han.
Flyktningkonvensjonens prinsipp er at ingen kan sendes tilbake til hjemlandet, dersom de risikerer forfølgelse eller tortur. Konvensjonen skal sikre flyktningene rettigheter i landet de flykter til, inntil de kan sendes tilbake til hjemlandet eller få varig opphold.
Konvensjonen ble vedtatt 28. juli 1951, i kjølvannet av andre verdenskrig, da jøder på flukt ble nektet adgang til demokratiske land.
Mange land har ikke ratifisert FNs flyktningkonvensjon, deriblant . Av landene som har ratifisert den, mener Knaus at mange ikke opprettholder den.
I september i fjor la EU-kommisjonen frem et forslag til en ny «migrasjonspakt». Forslaget innebærer at alle land skal bidra i et asylsamarbeid, men ingen land skal tvinges til å ta imot asylsøkere mot sin vilje. På grunn av uenigheter mellom EU-landene, har siden forslaget ble lagt frem.
Derfor, påpeker Knaus, må styresmaktene finne en strategi som er troverdig både for Europa og landene utenfor. Han vil helst at flere land skal innføre en tilsvarende flyktningavtale med EU som Tyrkia. I første omgang foreslår han en avtale med Tunisia og Marokko.
– Alle har interesser av en slik avtale. Fordelen med en regulert flyktningstrøm er at kvinner og barn får en større sjanse, ikke bare menn som overlever en farlig flukt. Det blir en mer human ordning, som redder liv, mener han.
Det viktigste for Knaus, er at FNs 70 år gamle flyktningkonvensjon opprettholdes.
– Alle husker hvordan jødene ble stengt ute av Sveits, Nederland og Belgia under andre verdenskrig. Etter krigen ville alle sørge for at noe sånt aldri kunne skje på nytt. Ingen skal bli stengt ute fra et land på grunn av deres rase eller sosiale status, dersom de risikerte å bli drept i hjemlandet. Men hva er denne regelen verdt, dersom vi slutter å sjekke ved grensene, og bare sender flyktningene tilbake uten en reell asylbehandling?
