Loading
Kvinnestemmen henvender seg direkte til USAs president Donald Trump:
«De er i valgkampanjen din. I Det hvite hus. I Kongressen. Til og med i din egen familie. De hvisker om deg. De lekker. Fordreier. Lyver. De forteller media at de selv er smarte, og at du er ute av kontroll», sier stemmen.
«At du ikke kan fokusere. At du er mentalt og fysisk svak. At du gjemmer deg i bunkeren din, redd og skjelvende. De ler når du ikke kan gå ned en rampe eller drikke vann. Alle sammen. De du kjenner og de du ikke kjenner. De hvisker om deg», fortsetter den.
Den litt over ett minutt lange filmen «Whispers» er et nesten infamt angrep på Trump, skreddersydd for å fremprovosere en reaksjon fra presidenten selv – og hundretusenvis av delinger blant meningsmotstandere i sosiale medier:
Bak filmen står verken venstresideaktivister eller demokrater, men heller en gruppe republikanere med viktige rådgiverstillinger for flere av partiets presidenter, senatorer og guvernører på CV-ene.
Da den politiske kampanjegruppa «The Lincoln Project» lanserte seg selv i desember i fjor, var det med en hissig erklæring på trykk i New York Times – hvor det het at Trump måtte «nedkjempes»:
«Han har verken det moralske kompasset eller temperamentet som kreves for å være president», skrev artikkelforfatterne.
«[Trump] har forlatt konservatismen og mangeårige republikanske prinsipper og erstattet dem med trumpisme, en innholdsløs tro forfektet av en falsk profet».
Teksten var undertegnet med fire navn:
Steve Schmidt, som tidligere har vært politisk rådgiver for både George W. Bush, John McCain og Arnold Schwarzenegger. John Weaver, tidligere rådgiver for George H.W. Bush, John Kasich og nevnte McCain. Rick Wilson, som har jobbet som kommunikasjonsrådgiver for republikanerne og skrevet Trump-kritiske bøker. Og advokaten og skribenten George T. Conway – for øvrig gift med Det hvite hus-rådgiver Kellyanne Conway, i det som er blitt omtalt som «Amerikas mest mystiske ekteskap».
Det uttalte målet fra de såkalte never-Trump-erne i The Lincoln Project er å overbevise republikanske, konservative velgere om at den sittende presidenten for all del ikke må gjenvelges i november.
Kampanjegruppa er en såkalt super PAC, en organisasjon som samler inn penger for å gjennomføre kampanjer for eller mot politiske kandidater eller spesifikke saker. Republikanerne i The Lincoln Project har uttrykt sin klare støtte til demokratenes presidentkandiat Joe Biden.
«Det er første gang for oss alle at vi offentlig støtter en demokratisk presidentkandidat. Det er ekstraordinære tider, og vi har valgt å prioritere land foran parti. Vi tror tidligere visepresident Joe Biden er kandidaten som vil gjøre det samme», het det i et nytt innlegg i i midten av april.
Og det er nettopp i ekstraordinære tider – under den pågående koronaepidemien – at The Lincoln Project for alvor har begynt å få oppmerksomhet for sine velregisserte og hardtslående reklamefilmer, som både forsøker å appellere til konservativt orienterte «på gjerdet»-velgere, oppildne støttespillere og påkalle Trumps vrede.
I mai bet presidenten på agnet og skjelte ut opphavspersonene etter noter i en rekke Twitter-meldinger etter filmen «Mourning in America» («sorg i Amerika»), hvis tittel er et ordspill på Ronald Reagans klassiske «Morning in America»-kampanje fra 1984.
The Lincoln Project kjøpte reklameplass for «Mourning in America»-filmen på Fox News i Washington, til alt overmål i programmet til Trump-favoritten Tucker Carlson.
«Under Trumps lederskap er landet vårt svakere, sykere og fattigere. Og nå spør amerikanere seg: Hvis vi får fire nye år med dette, vil det i det hele tatt finnes et Amerika?», heter det i filmen, som Trump umiddelbart reagerte på:
«LOSERS» og «RINO Republicans», slo han fast om opphavspersonene i en serie meldinger på Twitter. «RINO» er en forkortelse for «republicans in name only».
– Vi prøvde å nå én person. Det var vel anvendte 5000 dollar, sa The Lincoln Project-medlem John Weaver etterpå.
Den hissige responsen fra presidenten skapte enorm oppmerksomhet i sosiale medier, der flere av filmene fra The Lincoln Project nå får stor rekkevidde og spredning – kanskje helst blant personer som ikke befinner seg på republikansk side i politikken, men heller nyter å se Trump bli filleristet i velregisserte minutt-sekvenser.
Samfunnsdebattant og Minerva-journalist Jan Arild Snoen, som følger amerikansk politikk tett, mener at The Lincoln Project kan ha en begrenset effekt.
– Det er mange som sier at disse kampanjene har en målgruppe på én, nemlig Donald Trump. Noe av hovedtanken har vært å irritere ham og få ham til å gjøre enda flere dumme ting. Samtidig er det mer enn som så: Filmene spres mye i sosiale medier, men stort sett blant demokrater som er imot Trump, begynner Snoen.
– Der ligger også begrensningen i effekten av dette. Jeg tror ikke de når så mange av de usikre velgerne i midten, altså dem de gjerne vil vinne over. Men kampanjene styrker moralen på demokratisk side og viser at demokratene har allierte blant republikanerne, sier han til Filter Nyheter.
Snoen mener imidlertid at The Lincoln Project har begått strategiske feil ved å støtte demokratiske kandidater til Senatet, .
Dette har kampanjegruppa gjort for å angripe senatorer som er lojale til Trump, men bieffekten er at kampanjegruppa lett kan fremstilles som en «demokratisk front» og motstandere av det republikanske partiet, mener samfunnsdebattanten.
På spørsmål om The Lincoln Project har mulighet til å få reell innflytelse på det amerikanske presidentvalget i november, er Snoen tvilende.
– De kan sikkert flytte noen få velgere, men generelt tror jeg at mer underliggende politiske strømninger har mye mer å si for utfallet, sier Snoen.
– Men til tross for at Trump har høy tilslutning blant republikanere, finnes det jo et visst marked for slike kampanjer. Det handler om republikanere som ikke liker Trump, eller velgere som definerer seg som uavhengige, men likevel pleier å stemme på republikanerne. The Lincoln Project prøver å få løs disse ved å si at «vi er de egentlig republikanerne, Trump er en utenforstående som har kuppet partiet», legger han til.
Budskapet om at «vi er de egentlige republikanerne» kommer relativt tydelig fram i flere av kampanjegruppas filmer. Flere har beskrevet hvordan filmene tar i bruk retorikk og formspråk som er gjenkjennelig fra tidligere republikanske valgkampanjer.
The Lincoln Project-medlem John Weaver har selv uttalt at gruppa forsøker å benytte «samme type språk og symboler» som når republikanere angriper demokratene.
Andre har imidlertid ment at retorikken ikke er spesielt typisk for det republikanske partiet, men heller at filmene bruker Donald Trumps eget, spesifikke språk – og vender det mot ham.
Det siste blir tydelig i en film som «Betrayed», laget i kjølvannet av nyheten om at Russlands president Vladimir Putin skal ha utlovet dusør for drap på amerikanske soldater i Afghanistan – og at Trump skal ha blitt briefet om dette uten å ta affære.
«Every commander in chief with a spine would be stomping the living shit out of some Russians right now – dipomatically, economically, or, if necessary, with the sort of asymmetric warfare they are using to send our kids home in body bags», sier en Navy Seal-veteran i filmen, før han henvender seg direkte til Trump:
«Du er enten en feiging som ikke klarer å stå opp mot ei eks-KGB-bølle. Eller så er du medskyldig».
Hallvard Notaker har doktorgrad i politisk historie og er forfatter av boka «Amerikansk valgkamp», som snart kommer i oppdatert utgave.
På spørsmål om kampanjene fra The Lincoln Project i hovedsak treffer velgere som allerede har bestemt seg for at de ikke liker den sittende presidenten, viser han til at «valgkamp handler om kommunikasjon med to ulike mål»:
– Det ene er å overbevise velgerne om å stemme på din kandidat. Da dreier det seg om overtalelse. Det andre er at velgerne faktisk avlegger stemme. Og da handler det om motivasjon, begynner Notaker.
– Dersom man tenker seg at The Lincoln Project eller tilsvarende kampanjer fra ulike partier i første omgang snakker til menigheten, så kan den gjøre menigheten sterkere i troen og sørge for at de møter opp på valgdagen. I dette tilfellet kan det ha en effekt ved at mer moderate republikanere faktisk velger å stemme, heller enn å sitte hjemme i protest, fortsetter han.
Han mener personene bak The Lincoln Project representerer «en gruppe mennesker som tilhørte det republikanske etablissementet, men som tidlig gikk lei av Trump».
– De har for en stor del tilhørt partiets mer moderate del, som er blitt gradvis svekket over flere år, sier historikeren til Filter Nyheter.
Samtidig som Trump har omtalt grunnleggerne av kampanjegruppa som «republicans in name only», har prosjektet blitt beskyldt for å være finansiert av «demokratiske krefter».
At organisasjonens største donor er Silicon Valley-investoren Ron Conway, som også har gitt bidrag politiske organisasjoner og kandidater på demokratisk side i amerikanske politikk, har styrket kritikken.
Men på lista over de største donorene står også hedge fund-forvalteren Andrew Redleaf, som tradisjonelt har gitt penger til republikanerne.
Redleaf mener utpreget populisme på både høyre- og venstresida i amerikansk politikk er blitt en utfordring, fordi radikale aktører mobiliserer mange velgere. I et i februar i år, anslo han spøkefullt at «den tradisjonelle republikanske kjernen» blant amerikanske velgere i dag «virker å bestå av meg og mine ti venner».
De fleste som har bidratt til å finansiere The Lincoln Project, har imidlertid gitt små beløp. Den 31. mars i år hadde kampanjegruppa samlet inn cirka 2,6 millioner dollar – der nær 60 prosent av pengene kom fra enkeltpersoner som hadde gitt 200 dollar eller mindre.
For en super PAC av denne størrelsen blir så mange «smågivere» omtalt som uvanlig – men det tilskrives gruppas store og økende gjennomslag i sosiale medier.
The Lincoln Project for å bruke en relativt liten andel av de innkomne pengene på faktiske kampanjer og politisk arbeid, samtidig som organisasjonen har kjøpt tjenester av eksterne selskaper som eies av organisasjonens egne styremedlemmer.
