Alt tyder på at det var terrororganisasjonen IS som onsdag gjennomførte sitt første større angrep i Iran, det verste terrorangrepet i landet siden 1980-tallet. Angrepet skjedde koordinert på to ulike steder, mot både nasjonalforsamlingen i Teheran og Khomeini-mausoleet noen kilometer unna.

Ifølge BBC er minst 12 mennesker drept og flere titalls skadd. Men massedrapet kan denne gang ha mer vidtrekkende konsekvenser enn de enkelte IS-tilslagene i Vesten.

Filter Nyheter snakket onsdag ettermiddag med terrorforskeren Charlie Winter ved International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR) i London om konsekvensene av det overraskende angrepet. Han er ikke i tvil om at angrepet kaster kampen mot IS ut i mye større usikkerhet.

– Som du sikkert hører er jeg ganske rystet. Jeg er sjokkert over at de var i stand til å utføre et så komplekst angrep i et land som Iran. Slik jeg ser det har dette enorm betydning, sier Winter.

Han peker på at koordinering og bruk av eksplosiver og automatvåpen mot godt bevoktede mål må ha skjedd etter omfattende etterretning, kommunikasjon og involvering av et betydelig antall personer:

–Vi visste fra før at IS har iranske støttespillere. Men dette har krevd mye organisering, tid, innsats og kontakter, sier Winter, som særlig framhever propaganda-betydningen av de nesten umiddelbare bildene av terroren som ble spredd verden rundt.

– At angriperne tydeligvis hadde direktelinje til IS for å legge ut video fra innsiden av parlamentet mens det pågikk, er i seg selv en «game changer». Noe slikt har aldri skjedd før i denne skalaen. Terrorisme blir mer og mer et dataspill som folk opplever gjennom skjermen. Dette ser ut til å ha vært den mest intense versjonen så langt, sier Winter til Filter Nyheter.

Hittil har IS-uttalelser om Iran som «sunni-muslimenes hovedfiende» vært vidløftig propaganda.

–  De har i årevis sagt at de skal angripe Iran og malt opp et episk slag mellom Iran som sjia og IS som sunni.  Når de nå har fått til et angrep, vil lovnadene fra propagandaen ha større appell ute hos tilhengerne, sier eksperten.

Mens attentat på ledere og militære nederlag de siste månedene har svekket kampmoralen hos mange IS-støttespillere, mener Winter tilslaget i Teheran vil gi et oppsving, i nærheten av posisjonen de hadde tidligere.

– Symbolverdien i disse målene - religiøst gjennom Khomeinis mausoleum og politisk gjennom nasjonalforsamlingen - er enorme. Det vil kunne gi IS tyngde bak løfter om å «forsvare» sunnimuslier, og de kan overta Al-Qaida-støttespillere ved å si at de ikke får til noe som dette, sier forskeren.

Det er uklart hvordan det iranske regimet nå vil reagere - militært og politisk.

– Jeg er ingen ekspert på detaljene i iransk politikk, men det vil åpenbart komme krav om mer handling overfor IS. Det vil ha innflytelse på propagandakrigen selv om det skulle bli bare retorikk. For hver gang en framtredende iraner er på banen med løfter om å ta dem, vil IS legge ut propaganda der de kommunisererer at «se, dette er den mektige sjia-fienden vi står opp mot». Det er en fryktelig ond sirkel, og mye av poenget med denne typen terrorisme. Den strategiske logikken bak angrepet i Iran er lik Osama bin Ladens logikk bak Al-qaidas angrepet på USA, en doktrine av provokasjon og agitering. sier Winter til Filter Nyheter. Han har utdypet resonnementet via Twitter:

Forskeren tør ikke spå hva som blir utfallet for lappeteppet av diplomati som ligger bak krigen mot IS.

– Bare det å holde det internasjonale samarbeidet mot Daesh (IS, red. anm.) sammen har vært vanskelig nok. Når man har Trump ved makta på den ene siden – som skylder på Iran for alt mulig, og nå et Iran som blir mer proaktive overfor IS... Det vil gi en forvirrende dynamikk, sier Winter.