Loading
HELT UT MED RUSSISK OLJE, BANK, MEDIEHUS OG PATRIARK: I en stor opptrapping av sanksjonene mot Russland går EU-kommisjonen inn for å stanse importen av russisk olje – «seaborne and pipeline, crude and refined» – innen utgangen av året (riktignok med unntak for Ungarn og Slovakia, som har viktige råoljeraffinerier direkte tilkoplet russiske rørledninger). Det har kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjort i EU-parlamentet i Strasbourg, skriver The Guardian. Hun søker nå tilslutning fra samtlige 27 medlemsland til den sjette sanksjonspakka, som også omfatter å kaste Russland største bank ut av betalingssystemet Swift, å forby tre statseide mediehus å kringkaste i EU, å sanksjonere den øverste lederen for den russiske ortodokse kirke og å anklage flere høytstående offiserer for krigsforbrytelser i Bucha og Mariupol. Prisen på nordsjøolje steg med tre prosent på nyheten.
TESTER BARE BEREDSKAPEN, PLUTSELIG: Belarus (Hviterussland) startet uten forvarsel store militærøvelser i dag. Ifølge landets forsvarsdepartement er hensikten med øvelsene å teste krigsberedskapen uten at det medfører noen trussel for nabolandene. Siden regimet i Minsk er tett alliert med Putin og lot russiske styrker bruke landet som oppmarsjområde for invasjonen av Ukraina følger vestlig etterretning likevel situasjonen tett. President Aleksander Lukashenko snakket med sin russiske motpart om «den spesielle militære operasjonen» i Ukraina seinest i går, skriver Reuters.
TEATERBOMBING VAR ENDA MER DØDELIG: En undersøkelse gjennomført av tyder på at over 600 omkom i bombingen av Donetsk akademiske regionalteater i Mariupol den 16. mars, langt flere enn tidligere antatt. Stemmer anslaget, som blant annet vitnemålene fra 23 overlevende og studier av en tredimensjonal, digital modell av bygningen, er bombeangrepet det dødeligste som er kjent under Ukraina-krigen. Myndighetene har startet en etterforskning av krigsforbrytelsen.
ABORTKAMPEN VIL DOMINERE VALG: Avsløringen av at USAs Høyesterett kan være nær å inndra amerikanske kvinners rett til selvbestemt abort, har skjerpet de politiske skillelinjene i landet og fyrt opp aktivister og deres allierte i partiene idet saken seiler opp som den dominerende foran mellomvalget til høsten. «Det kommer til å bli et problem for høyresiden når de tar denne saken til et mørkt sted amerikanere flest ikke er klar for. Det har vært relativt stille om kjønnspolitikk en stund, men nå er det brakt til front, og det kommer til å bli annerledes enn noe vi har sett på lenge», sier demokratenes opinionmåler Anna Greenberg til . Hennes motparter i det republikanske partiet mener på sin side at saken mobiliserer velgere også på deres side. Demokratene har i dag 50 av plassene i Senatet dem, men trenger 60 for å innføre lovtillegg som eksplisitt gjør abort legalt i hele USA uansett hva som bestemmes av delstatenes lokalpolitikere. Grunnet utbrytere i egne rekker får de heller ikke gjennom lovendringer som kan sette Senatet i stand til å vedta liberaliseringen ved simpelt flertall. Det kan endre seg 8. november, da 35 av 100 plasser i Senatet er på valg.
SKJULER EIENDOM I DUBAI: 214 personer som er navngitt i eiendomslekkasjen fra Dubai som E24 offentliggjorde tirsdag, var skattemessig bosatt i Norge ved utgangen av 2019. Men bare 39 meldte til norske skattemyndigheter at de hadde eiendom i De forente arabiske emirater, . «Dette er veldig interessante funn og høye tall som belyser et segment og miljøer som vi er særlig interessert i», sier skattekrimsjef Erik Nilsen i Skatteetaten. E24 skrev i går at flere dømte og etterlyste personer med norsk bakgrunn er registrert som eiere av til sammen 48 eiendommer i Dubai. Lekkasjen av dokumentene er fra 2020.
Fortsatt god onsdag! Hilsen Filter-redaksjonen
Foto: () / Daderot (PD)
