Loading
I slutten av august ble den profilerte Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj forgiftet av et stoff som etter laboratorietester i Tyskland, Frankrike og Sverige er blitt bekreftet å tilhøre nervegift-gruppen novitsjok.
Novitsjok ble utviklet av myndighetene i Sovjetunionen og Russland i en periode fra 1971 til 1993, men Kreml avviser kontant å stå bak forgiftningen av Navalnyj og mener det ikke finnes bevis for at novitsjok er blitt benyttet.
Forgiftningen skjedde om bord på et fly på vei fra Tomsk til Moskva. Navalnyj ble først innlagt på et sykehus i Omsk, men etter to dager med internasjonalt press fraktet videre til Charité-sykehuset i Berlin. Der ble han tidlig i forrige uke vekket fra kunstig koma.
Den 44 år gamle juristen har i en årrekke markert seg som korrupsjonsjeger og opposisjonspolitiker i hjemlandet, der han ved gjentatte anledninger har gått i strupen på Vladimir Putin og Kreml.
Selv etter Sojvetunionens fall har det russiske regimet en svært broket historie med hvordan brysomme dissidenter, avhoppere og kritiske journalister blir håndtert – og Navalnyj virker å være det foreløpig siste offeret i rekken.
Den 4. mars 2018 ble russeren Sergej Skripal og datteren Julia funnet delvis bevisstløse på en benk ved et kjøpesenter i den britiske byen Salisbury.
Skripal er tidligere oberst i Russlands militære etterretningstjeneste GRU, men fungerte på 1990- og 2000-tallet som dobbeltagent for britiske myndigheter. Han ble arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2004, , men siden utlevert til Storbritannia.
På sykehuset i Salisbury ble det slått fast at både Skripal og datteren hadde blitt forgiftet med novitsjok. Spor av nervegiften ble funnet ved eks-spionens utgangsdør, en pub og en restaurant han hadde besøkt med datteren samme ettermiddag. Britisk etterretning etterforsket forgiftningen som mordforsøk.
Daværende statsminister Theresa May slo tidlig fast at Russland sto bak forgiftningen og svarte på hendelsen med å utvise 23 russiske diplomater, samtidig som Kreml hele tiden har nektet å ha noe med forgiftningen å gjøre.
Både Skripal og datteren overlevde og ble i slutten av mars og tidlig april samme år utskrevet fra sykehus.
Den tidligere KGB-obersten Aleksandr Litvinenko med det radioaktive stoffet polonium-210 på et hotell i London i 2006, bare en måned etter at han hadde blitt britisk statsborger. Stoffet, som ble funnet i urinen hans og påvist i en britisk undersøkelse, fremstilles vanligvis i atomreaktorer.
Litvinenko døde av skadene etter tre uker, men hevdet før dette at Vladimir Putin og russisk etterretning sto bak forgiftningen. Dette ble benektet av Kreml, også etter at den britiske undersøkelsen konkluderte med at Putin etter all sannsynlighet hadde bestilt drapet.
Den tidligere KGB-obersten hadde i en årrekke markert seg som sterk Putin- og regimekritiker, blant annet ved å avsløre korrupsjon i det russiske hemmelige politiet FSB og brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia.
Han jobbet med en granskning av drapet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja da han ble forgiftet. Drapet på Litvinenko resulterte også i en diplomatisk krise mellom Storbritannia og Russland, der sistnevnte blant annet nektet å utlevere en tidligere KGB-agent som britene mistenkte for drapet.
Den russiske menneskerettsaktivisten Natalia Estemirova (51), som blant annet jobbet med brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia og hadde en større avsløring på trappene, ble den 15. juli 2009 dyttet inn i en bil ved hjemmet sitt i hovedstaden Grosnyj.
Organisasjonen Human Rights Watch henvendte seg både til Putin og den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov med krav om at Estemirova måtte slippes fri, men bare noen timer senere samme dag med skuddskader i hodet og brystet i en skog ved landsbyen Gazi-Yurt i Ingusjetia.
Den avdøde tsjetsjenske opprøreren Alkhazur Bashajev har offisielt fått skylda for drapet, men avisa Novaja Gazeta har trukket denne konklusjonen i tvil.
Den russiske advokaten Sergej Magnitskij (37), som ble hyret inn av det London-baserte hedgefondet Hermitage Capital Management og sammen med grunnleggeren, den britisk-amerikanske forretningsmannen William Bowder, mente han kunne bevise at en liten krets av russiske myndighetspersoner i samarbeid med flere selskaper hadde lurt til seg rundt 230 millioner amerikanske dollar gjennom skattesvindel og korrpusjon, ble arrestert av russerne i 2008.
Formelt var han mistenkt for skatteunndragelse, men etter 358 dager i Butyrka-fengselet i Moskva, og bare syv dager før han etter loven måtte bli løslatt fra varetekt i mangel på rettssak, døde han.
Undersøkelser i etterkant viste at Magnitskij hadde blitt brutalt banket opp og ikke fått nødvendig legehjelp før han døde, samtidig som han hadde utviklet både gallestein og bukspyttkjertelbetennelse i fengselet.
Flere andre personer tilknyttet Magnitskijs korrupsjonsavsløringer har også omkommet i ung alder, samtidig som russiske myndigheter har for drapet på Magnitskij.
Magnitskij-saken fikk storpolitiske implikasjoner, spesielt i forholdet mellom USA og Russland. Under Barack Obama i 2012 vedtok amerikanerne den såkalte Magnitskij-loven, som i første omgang innebar at USA innførte flere sanksjoner mot 18 russiske myndighetspersoner og forretningsmenn som ble antatt å være involvert i Magnitskijs død (sanksjonene ble siden utvidet til å gjelde flere personer mistenkt for menneskerettighetsbrudd).
Den liberale politikeren og partilederen Sergei Jusjenkov (52) mente at det hemmelige politiet FSB selv sto bak ett av flere bombeattentater mot boligkomplekser i de russiske byene Buynaksk, Volgodonsk og hovedstaden Moskva i september 1999.
Bombeattentatene ble av statsminister Vladimir Putin, som nettopp hadde gått av som leder for FSB, tillagt tsjetsjenske krigsherrer og brukt som argument for å gå til ny krig i Tsjetsjenia. Jusjenkov var nestleder i en offentlig kommisjon som undersøkte attentatene (selv om russiske myndigheter nektet å samarbeide) og brukte saken aktivt i sin kritikk av Putin.
Han ble bare timer etter at han registrerte opposisjonspartiet Liberale Russland for å stille i parlamentsvalget høsten 2003. Fire menn , deriblant Mikhail Kodanev, som tilhørte en rivaliserende fraksjon i partiet, men som selv hevdet at han var uskyldig.
Først unnslapp den russiske Novaja Gazeta-journalisten Anna Politkovskaja (48) døden etter å ha under en flyvning over Kaukasus-regionen med det russiske flyselskapet Karat i 2004 (for øvrig da hun var på vei til Nord-Ossetia for å forhandle i den pågående gisselaksjonen ved en skole i Beslan).
To år senere ble hun skutt fire ganger og drept i heisen i bygningen hvor hun bodde i sentrum av Moskva. I en årrekke hadde Politkovskaja skrevet kritiske artikler og bøker om russernes fremferd i den andre tsjetsjenske krigen, til tross for at ble truet på livet, arrestert og utsatt for vold.
Politkovskajas journalistikk avslørte overgrep på begge sider i konflikten, men også hvordan det Putin-støttede Ramzan Kadyrov-regimet i den kaukasiske republikken etter hvert ble kjennetegnet av brutal tortur, bortføringer og drap utført av den tsjetsjenske presidentens egen private milits.
Hun intervjuet da også Kadyrov, som skal ha uttalt at Politkovskaja var «en fiende av det tsjetsjenske folk» og at hun ville bli nødt til å «svare for dette», hvorpå Politkovskaja svarte med å beskrive Kadyrov oppfostret av Kreml og som russerne måtte «fortsette å mate for å hindre at han setter fyr på alt».
I 2014 ble fem menn, deriblant tre tsjetsjenske brødre og en pensjonert FSB-offiser, dømt for mordet på journalisten, men det er ikke brakt på det rene hvem som bestilte eller betalte for ugjerningen.
Den Boris Nemtsov (55), som blant annet var visestatsminister under Boris Jeltsin og blir omtalt som en viktig aktør i innføringen av kapitalistiske prinsipper i Russland etter Sovjet-regimets fall, ble på 2000-tallet en høylytt kritiker av Putin-regimet, som han mente utviklet seg i en autoritær, udemokratisk og korrupt retning.
Særlig tydelig var han i sin kritikk av de olympiske lekene i Sotsji i 2014 (der han hevdet at så mye som 30 milliarder dollar av myndighetspersoner og bedrifter under forberedelsene) og Putins krigføring i Ukraina og på Krim-halvøya, noe han organiserte flere massedemonstrasjoner mot. Han planla også å publisere om hvordan russiske soldater kjempet side om side med pro-russiske separatister i regionen.
I februar 2015 ble han skutt bakfra og drept på en bro over til Den røde plass like ved Kreml i Moskva, etter tidligere å ha blitt truet og arrestert gjentatte ganger. I juli to år senere ble fem tsjetsjenske menn, deriblant Zaur Dadayev (som tidligere jobbet for den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrovs sikkerhetsstyrker), Nemtsov mot en betaling på 15 millioner rubler, men hvem som engasjerte dem er ikke kjent.
Som viseredaktør og journalist i den myndighetskritiske avisen Novaja Gazeta publiserte den folkevalgte politikeren Juri Sjtsjekotsjikhin (53) flere saker om knyttet til møbelforretningen Tri Kita.
Artiklene avslørte at høytstående FSB-ansatte på 90-tallet hadde brukt møbelforretningen til å hvitvaske flere hundre millioner dollar gjennom Bank of New York. Sjtsjekotsjikhin avslørte også at den russiske påtalemyndigheten mottok bestikkelser for å stoppe etterforskning av saken.
Kort tid før Sjtsjekotsjikhin skulle reise til USA og møte FBI for å snakke om hvitvaskingssaken, ble han syk og innlagt med influensalignende symptomer. Han døde etter 12 dager.
Pasientjournalen ble gradert av myndighetene og allergenet som skal ha forårsaket den allergiske reaksjonen, ble ikke identifisert, selv om flere påpekte at symptomene og sykdomsforløpet lignet på Aleksandr Litvinenkos (som ble forgiftet med et radioaktivt stoff). En offisiell etterforskning i 2009 konkluderte imidlertid med at journalisten
