Loading
Onsdag presenterte Koronakommisjonen sin 456 sider lange rapport med den foreløpige dommen over norske myndigheters håndtering av viruspandemien som fortsatt herjer landet.
Selv om hovedkonklusjonen er at koronahåndteringen «samlet sett har vært god», retter kommisjonen på flere sentrale punkter hard kritikk mot Solberg-regjeringen og helsemyndighetene.
I pressekonferansen beskrev kommisjonens leder Stener Kvinnsland pandemien som «en krise uten sidestykke» i det norske samfunnet – og påpekte at granskningsarbeidet har vært «kolossalt». Kommisjonen har gjennomgått 23 000 dokumenter, hatt innspillsmøter med foreninger og organisasjoner og intervjuet en lang rekke personer med lederansvar på ulike nivåer.
Her er ni av de mest oppsiktsvekkende punktene fra rapporten (du kan lese hele her):
Myndighetene visste godt at pandemi var trusselen det var høyest risiko for i Norge. Det hadde Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) varslet om senest i 2019. Likevel var de ikke forberedt da covid-19-pandemien traff landet.
Kommisjonen beskriver at det utelukkende var planlagt for pandemi med en type influensavirus som likner svineinfluensaen som rammet Norge i 2009. Ifølge Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa skulle store deler av befolkningen bli smittet uten at myndighetene skulle vedta inngripende tiltak. Planen er ikke blitt revidert siden 2014. Helsedirektoratet har ansvar for å gjøre årlige vurderinger av om beredskapsplanen bør revideres. Men det har ikke direktoratet tatt initiativ til.
Smittevernloven åpner for inngripende smitteverntiltak for å redusere kontakt mellom mennesker. Men kommisjonen finner ingen tegn til at det har vært konkrete scenarier, planer og øvelser for tiltak som stenging av skoler eller virksomheter. Kommunene og samfunnet har dermed ikke hatt mulighet til å forberede seg på at smitte skulle slås ned og holdes nede over lang tid, kommer det fram i rapporten.
Det har heller ikke vært gjennomført nasjonale sivile øvelser eller nasjonale helseøvelser der krisehåndtering av pandemi har vært hovedtema.
Kommisjonen tegner et svært lite flatterende bilde av helsedirektørens rolle i ukene før nedstengningen 12. mars. Rapporten går i rette med Bjørn Guldvogs påstand på en pressekonferanse denne dagen om at tiltakene var «forberedt over tid», og hans forklaring i etterkant om at dette pekte tilbake på en diskusjon 11. februar.
«Vi finner imidlertid ingen spor av at direktoratet i måneden som fulgte, startet et arbeid med å vurdere hensiktsmessigheten av, eller fordeler og ulemper ved, tiltakene som var skissert i notatet. Direktoratet involverte heller ingen andre sektorer», skriver kommisjonen, som ikke forstår hvorfor det først er 11. mars at Guldvog ber om innspill fra departementeter og andre etater.
Men 11. mars haster det veldig:
«Denne kvelden annonserer Danmarks statsminister at landets skoler og barnehager stenges, og at offentlig ansatte sendes hjem. Guldvog forteller til kommisjonen at han utover kvelden snakker med flere av sine kolleger i Helsedirektoratets ledelse. De blir enige om at en gruppe medarbeidere raskt skal sette sammen et forslag til en konkretisering av en tiltakspakke de kan drøfte på et ledermøte tidlig dagen etter. «Stuntlisten» utarbeides i løpet av én time fram mot midnatt».
Om morgenen 12. mars skulle statsministeren i korona-debatt på Politisk kvarter med Ap-leder Jonas Gahr Støre, mens nedstengningen ennå var under planlegging. I kommisjonens rapport framgår det at Erna Solbergs stabssjef Lars Øy sendte en e-post til Bent Høie samtidig som Solberg var i debattsendingen. I selve e-posten klokka 07.55 skriver Øy til Høie:
«I stedet for at det kommer stadig nye knepp fra FHI dag for dag, med opposisjonen og kommuner konstant masende om et skritt til, mener jeg vi nå bør legge opp til at dere to i ettermiddag/kveld varsler at vi nå trykker på den store knappen».
Øy ramser da opp blant annet stenging av kinoer, puber, diskoteker, kantiner, universiteter, samt «barneskoler og barnehager om det ikke frarådes av FHI». Han får til svar fra helseministeren åtte minutter senere at alle tiltakene «er på listen».
Tempoet er nå så høyt at Høie ikke rekker å snakke med Erna Solberg før møtet i beredskapsutvalget, men får gitt henne en lapp: «Jeg visste […] ikke om Lars Øy hadde fått informert statsministeren om den tilbakemeldingen jeg hadde gitt ham. Det var noe av årsaken til at jeg i dette møtet skrev en liten lapp til statsministeren om at det i dag ville bli trykket på den store røde knappen, slik at hun mentalt skulle være klar over situasjonen i møtet», har Høie fortalt til kommisjonen.
På det svært viktige møtet i beredskapsutvalget før de inngripende tiltakene ble innført 12. mars, hadde ikke smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI blitt presentert for tiltakslisten før møtet – og det var ifølge ham vanskelig å få gehør for endringer:
«Listen er skrevet på en tavle i møterommet. Bukholm tar bilde av tavlen og sender til FHI for å få smittevernfaglige vurderinger. FHI får 15 minutter på å svare. Avdelingsdirektør Line Vold svarer at det er usikkerhet om barns smittespredning, og at stenging av barnehager og skoler antas å ha store omkostninger for samfunnet. Hun stiller også spørsmål ved flere av de andre stengingsforslagene. Bukholm framfører FHIs syn om å anbefale stenging av skoler for de eldste elevene, men ikke barneskoler og barnehager. Konklusjonen blir likevel at alle skoler skal stenges».
«Nedstengingen ble forberedt og besluttet i løpet av noen få, svært hektiske timer. I intervjuene kommisjonen har hatt, har vi spurt om hvorfor nedstengingen ikke var bedre forberedt», heter det i rapporten.
Flere aktører har svart at de brått ble klar over at smitten var mer utbredt og spredte seg raskere enn de hadde sett for seg – og at importsmitten var høyere enn antatt.
«I tillegg manglet et planverk som la opp til bruk av inngripende tiltak. Myndighetene måtte derfor i stor grad improvisere», skriver kommisjonen, som mener de involverte fortjener honnør for å utvise handlekraft.
Men tidspresset ble større enn nødvendig: «I slutten av januar vurderte FHI det som sannsynlig at epidemien ville komme til Norge. Gitt at myndighetene så for seg at det kunne bli aktuelt å ta i bruk inngripende tiltak, ville det være liten grunn til å vente med å gjøre forberedelser til pandemien var et faktum».
Til tross for at Helsedirektoratet under evalueringen av både sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015 hadde påpekt at det ville bli vanskelig å skaffe tilstrekkelig med smittevernutstyr under en pandemi, hadde ikke regjeringen sørget for å bygge et beredskapslager.
«Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr», påpeker kommisjonen i oppsummeringen av hovedpunktene. Men fordi det ikke ble tatt grep, ble «hele våren 2020 [...] preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten».
Kommisjonen mener rasjoneringen av smittevernutstyr sannsynligvis «har ført til smitte som kunne vært unngått».
«Etter inngående dokumentgransking og intervjuer med ansvarlige har det ikke lyktes kommisjonen å fastslå hvem som reelt sett bestemte hvordan smittevernutstyr skulle fordeles mellom sykehus og kommuner», heter det i en oppsiktsvekkende passasje i rapporten.
Den beskriver hvor vanskelig det har vært å finne ut hvordan Norge endte opp med den kontroversielle fordelingsnøkkelen der 70 prosent av utstyret man fikk tak i skulle gå til sykehusene, 20 prosent til kommunene og 10 prosent til et sentralt reservelager.
Departementsråd Bjørn-Inge Larsen sier at han ikke var involvert i beslutningen og peker på Helse Sør-Øst og Helsedirektoratet, mens Bjørn Guldvog sier at det ikke var Helsedirektoratets beslutning, men Helsedepartementet og Bent Høies.
Helsedepartementet skriver til kommisjonen at det var assisterende helsedirektør Herlof Nilssen som anbefalte fordelingsnøkkelsen og at Bjørn-Inge Larsen i departementet sa ja – altså han som sa at han ikke var involvert i beslutningen. Bent Høie framstiller det som at «det var Helsedirektoratets initiativ og fordeling, men det kom sikkert en tilbakemelding fra oss om at vi ikke var uenige».
Kommisjonen er på sin side ikke så veldig i tvil om hvem som skulle tatt grep da det ble kommunene situasjonen var mest kritisk for: «Kommisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet, som ellers var så tett på arbeidet med å skaffe smittevernutstyr, burde tatt en aktiv rolle for å sikre en fornyet vurdering av fordelingen av smittevernutstyr mellom sykehus og kommuner.»
Kommisjonen mener det var riktig å gjennomføre en gradvis gjenåpning av samfunnet fram mot sommeren 2020, men er svært kritisk til prosessen der «regjeringen lot interesseorganisasjoner få gjennomslag for unntak»:
«Ordningen med testregime som en erstatning for innreisekarantene for arbeidsreisende fra Europa kom på plass etter press fra Norsk Industri. FHI fikk svært kort tid til å utrede ordningen. Helse- og omsorgsdepartementet hadde sett for seg at det ville bli aktuelt å gi unntak fra karanteneplikt fra 1. juli, mens ordningen med testregime brått ble innført fra 22. juni 2020», heter det i rapporten.
På denne måten «økte myndighetene risikoen for at tiltakene innenlands måtte strammes inn», skriver kommisjonen, som fortsetter:
«FHI fikk kun noen timer til å vurdere ordningen, og myndighetene hadde ikke noe anslag på hvor mange reisende ordningen ville omfatte».
Kommisjonens gjennomgang viser hvilke risikovurderinger de ulike departementene og direktoratene har gjort for sine sektorer for et mulig pandemiutbrudd.
Utdanningsdirektoratets oppdaterte plan fra 2019 viser for eksempel at de tok høyde for 30-40 prosent sykefravær blant lærere i grunnopplæringen i inntil fem uker. Et av de viktigste tiltakene ville være å skaffe vikarer. Også finansdepartementet og arbeids- og sosialdepartementet var opptatte av risikoen for høyt personellfravær i sine pandemiplaner. Sistnevnte departement nevnte blant annet at stengning av skoler og barnehager «vil ha betydelig negativ innflytelse på fraværet på arbeidsplassene».
Men på pressekonferansen sa kommisjonsleder Kvinnsland at regjeringen i altfor liten grad har tatt stilling til hva en alvorlig hendelse som pandemi samlet vil bety for samfunnet: Regjeringen har ikke gjort noen samlet vurdering av hvordan konsekvenser av pandemien i hver sektor påvirker hverandre.
Ingen har tilsynelatende reflektert over hvilken krise landet som helhet ville stå i med 25-40 prosent sykefravær. Kommisjonen konkluderer med at et beredskapssystem basert på sektorprinsippet svikter når ingen tar ansvaret for helheten.
