Loading
Den borgerlig-liberale regjeringen har varslet sin avgang, mens «rød blokk» er i flertall i Folketinget. Her er syv ting du må vite om det ferske valgresultatet i Danmark:
Mette Frederiksen blir etter alle solemerker Danmarks neste statsminister, men akkurat hvordan det vil skje er usikkert. Socialdemokratiet gikk marginalt tilbake og endte på 25,9 prosent oppslutning, ned 0,4 prosentpoeng fra 2015. Det tilsvarer 48 mandater.
Valgresultatet gjør at den «røde blokken» kan danne flertall uten det grønne Alternativet (som gjør et svakt valg og mister fire av sine ni mandater): Til sammen har Socialdemokratiet, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhetslisten (der bare de to siste ligger til venstre for sosialdemokratene) 91 mandater.
Frederiksen uttalte i går at hun ønsker en ren sosialdemokratisk regjering (og har også tidligere avvist avtroppende statsminister Lars Løkke Rasmussens invitasjon til et samarbeid over midten). Før valget sto hun fast på at partiet hennes vil regjere alene, men i går omtalte hun valgresultatet som en lagseier for alle partiene på «rød» side.
Det er nemlig det sosialliberale Radikale Venstre og partileder Morten Østergaard som er valgets store vinner. Partiet gikk frem med fire prosentpoeng, opp til 8,6 prosent oppslutning - og fordoblet antall mandater i Folketinget (totalt 16). Østergaard pekte i går kveld på Frederiksen:
«Du får sjansen. Om du vil være med fremover, er opp til deg. Men vi er klare hvis du er klar», uttalte han på valgvaken (men Frederiksen brøt en mangeårige allianse med partiet senest i fjor. Radikale Venstre er liberale i innvandringsspørsmål, mens sosialdemokratene har lagt seg på en streng linje).
Også Socialistisk Folkeparti fordoblet antall mandater (opp til 14), etter en fremgang på 3,5 prosentpoeng (til totalt 7,7 prosent), mens Enhedslisten mistet et mandat (ned til 13 med 6,9 prosent oppslutning).
Men aldri før i dansk historie har partiene til venstre for Socialdemokratiet kapret så mange mandater til Folketinget (totalt 32 - den forrige rekorden var 31 i 1987).
Samtalene mellom partiene i rød blokk blir allerede beskrevet som en «iskold nervekrig» av danske medier (men i løpet av de siste fire årene har partiene også ).
Venstre og sittende statsminister Lars Løkke Rasmussen varslet onsdag kveld at regjeringen - en mindretallskoalisjon mellom Venstre, Det Konservative Folkeparti og Liberal Alliance - går av.
Det skjer til tross for at Venstre gjorde et svært godt valg med 3,9 prosentpoeng framgang - opp til 23,4 prosent og 43 mandater, noe som gjør partiet til Folketingets nest største. Rasmussen gjentok for øvrig sitt ønske om et regjeringssamarbeid over midten.
Hans tidligere samarbeidspartner Liberal Alliance havnet så vidt over sperregrensen med 2,3 prosent og mister ni mandater i Folketinget, mens Det Konservative Folkeparti økte med seks mandater (og havnet på 6,6 prosent oppslutning, opp 3,2 prosentpoeng).
Til sammen vant «den blå blokken» 75 mandater.
Sterkt innvandringskritiske Dansk Folkeparti ble mer enn halvert i 91 av 92 valgkretser (og fikk i motsetning til 2015 ikke flertall i noen av dem). Partiet endte på 8,7 prosent oppslutning (ned 12,4 prosentpoeng) og mistet 21 av sine 37 mandater.
Ikke siden 1973 har et parti i Folketinget mistet så mange mandater (og den gang var det sosialdemokratene som gikk 24 mandater tilbake). Dansk Folkeparti gjør også sitt dårligste valg siden 1998.
Det fascistoide minipartiet Stram Kurs fikk bare 1,8 prosent av stemmene og havnet under sperregrensen. Frem til sent i går kveld var det knyttet spenning til om den rasismedømte partilederen Rasmus Paludan ville få et kretsmandat i Sjælland, men det skjedde ikke.
Totalt 63 093 dansker stemte på Stram Kurs, som har gått til valg på å kaste ut alle muslimer fra Danmark. Ifølge dansk lovgivning har alle partier som stiller til Folketingsvalg rett til å motta økonomisk støtte. Per i dag er støtten på 33 kroner per stemme, noe som tilsier at Stram Kurs vil motta nesten 2,1 million kroner for 2019.
Paludan har allerede varslet at han vil jobbe videre frem mot neste valg.
Innvandringsfiendtlige Nye Borgerlige (før øvrig Rasmus Paludans gamle parti) stilte for første gang til Folketingsvalg - og kom inn. Med 2,4 prosent av stemmene havnet partiet over sperregrensen og vant fire mandater.
Flere spekulerer nå i om Paludan og hans «politiske friteater» førte til at like islamfiendtlige Nye Borgerlige gikk under medienes radar i valgkampen.
Mer aktivistiske nettsteder som Redox har for eksempel skrevet en rekke tekster om hvordan partiets folketingskandidater har posert på bilder med profilerte høyreekstremister, omtalt homofile som «syke» og uttrykt støtte til den nyfascistiske bevegelsen Generasjon Identitet.
Minerva-kommentator Jan Arild Snoen er blant dem som trekker frem at den samlede oppslutningen til innvandringsmotstanderne i Dansk Folkeparti, Stram Kurs og Nye Borgerlige i gårsdagens valg ligger omtrent der Dansk Folkeparti lå alene i perioden 2001-2011 (og altså før brakvalget i 2015).
Disse tre partiene fikk samlet sett 12,9 prosent og 20 mandater i år, mens Dansk Folkeparti i 2001, 2005, 2007 og 2011 fikk et snitt på 12,8 prosent.
«Den mest nærliggende forklaringen på nederlaget er at andre partier har stjålet DFs kjernesak - en strammere innvandringspolitikk», , som også understreker at valget i 2015 ble avholdt før flyktningkrisen senere samme år.
Blant annet har Mette Frederiksen og Socialdemokratiet profilert seg hardt på en streng innvandringspolitikk i valgkampen.
