Loading
Før påske bestemte regjeringen at skoler og barnehager snart skal åpne igjen – «gradvis og kontrollert». Enkelte mottok beskjeden med vantro:
Men regjeringens beslutning ble tatt på bakgrunn av råd fra en egen ekspertgruppe, som har vurdert koronatiltakene på barne- og skoleområdet.
Ekspertgruppa har bestått av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet har ledet arbeidet, som blant annet har handlet om å innhente informasjon fra 20 ulike kommuner.
Nedenfor følger en punktvis oppsummering av hvordan ekspertgruppa i sin avleverte rapport argumenterer for at barnehagene og grunnskolen bør åpne nå:
Aller først: Regjeringens beslutning var ikke 100 prosent i tråd med de faglige anbefalingene. Ekspertgruppa mener at barnehagene og barneskolen fra 1. til 7. trinn bør åpne allerede nå, men at 1.-4. trinn og SFO er et slags minimum. Regjeringen gikk for det siste:
Mellom 20. og 27. april skal alle landets barnehager gjenåpnes, mens skolen for 1.-4. trinn og SFO følger etter uka etterpå. Det er utarbeidet en veileder for hvordan .
Men ekspertgruppa stiller seg gjennomgående tvilende til at barnhage- og skolestenging fungerer som tiltak mot smittespredning. Det bør være «tungtveiende grunner» for å stenge skoler og barnehager, fordi dette får flere «negative konsekvenser for barn og unge», heter det i rapporten.
«Helst bør det kunne vises at nytten og effekten av tiltaket forsvarer konsekvensene», skriver gruppa. Så hvorfor mener ekspertgruppa at smittevern ikke er en «tungtveiende» nok grunn til å holde skoler og barnehager stengt?
Nesten 280 000 barn går i barnehage i Norge. Det tilsvarer cirka 92 prosent av alle mellom 1 og 5 år. Basert på intervjuer med 20 kommuner og tilgjengelig forskning, trekker ekspertgruppa fram flere negative konsekvenser av stenging:
Generelt i rapporten heter det at cirka 1 av 5 barn i Norge – 20 prosent – må regnes som «utsatte».
At elever og lærere ikke møter hverandre fysisk, truer flere sider ved skolenes samfunnsoppdrag – blant annet utbytte av læring, heter det i rapporten. Onsdag etter påske publiserte Statistisk sentralbyrå nye tall som viser at elevenes læringstap, noe som også medfører at foreldre blir mindre produktive, koster samfunnet .
Ekspertgruppa har vært i kontakt med kommuner som uttrykker bekymring for at flere elever rent faglig vil bli hengende etter dersom situasjonen med hjemmeundervisning fortsetter.
Konkret frykter kommunene at disse elevene «kobler seg av, og at det blir vanskelig for skolene å gjenopprette kontakt etter hvert som tiden går», heter det i rapporten. Det meldes også om «økt slitasje på foresatte», som har fått ansvar for mye av undervisningsopplegget.
Nettopp hvor ressurssterke foreldrene er, får betydning for hvor stort utbytte skoleelever får av hjemmeundervisning. Elever i 8.-10. trinn er mer vant til håndtere digitale plattformer og sosialisere på nettet enn de som er yngre. Her er imidlertid kommunene bekymret for at flere «oppsøker andre arenaer, herunder rusmiljøer», skriver faggruppa.
Igjen får stengte læringsarenaer ekstra store konsekvenser for elever med spesielle behov – eller der hjemmesituasjonen av ulike årsaker er vanskelig. «Stengte skoler over tid gjør at [kommunene] vet for lite om hvordan en del av elevene faktisk har det, både faglig og sosialt», heter det i rapporten.
Ekspertgruppa har også undersøkt hvilke konsekvenser regjeringens koronatiltak har hatt for tjenester som helsestasjoner og skolehelsetjenester, som har redusert sin kapasitet mellom 10 og 50 prosent den siste måneden.
65 prosent av enhetene rapporterte at de i uken før påske hadde kansellert eller utsatt over halvparten av konsultasjonene med barn og unge.
Samtidig rapporterer litt over halvparten av barnevernstjenestene om nedgang i antall bekymringsmeldinger, selv om kapasiteten her er opprettholdt på et normalt nivå. Det siste gjelder også Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker: Til tross for opprettholdt kapasitet, har 83 prosent opplevd nedgang i henvendelser og henvisninger i perioden.
«Ekspertgruppen er bekymret for at nedgangen i henvendelser ikke reflekterer en reduksjon i barn og unges behov, men at dette reflekterer at barn og unge med behov ikke blir sett eller fanget opp og dermed ikke får den hjelpen de trenger», heter det i rapporten.
På bakgrunn av de store konsekvensene koronatiltakene har for barnehagebarn, skoleelever og mottakere av ulike helsetjenester, gjør ekspertgruppa en vurdering av smitteverneffekten.
Vet vi at stenging gir gode resultater? En generell utfordring er at brorparten av de inngripende tiltakene i Norge ble innført samtidig. Dermed er det vanskelig å se effekten av enkelttiltak isolert.
Samtidig finnes det studier av «vanlige» influensaepidemier og effekten av skolestenging, men det er usikkert om disse er overførbare til covid-19-pandemien. Ekspertgruppa er mer opptatt av følgende:
«Så langt tyder dette på at barn i mindre grad enn voksne blir infisert av viruset», heter det i rapporten.
Norsk barnelegeforening publiserte denne uka av barn med alvorlig eller kronisk sykdom i forbindelse med barnehageåpningen.
– Ut ifra kunnskapsgrunnlaget vi har nå, ser det altså ut til at risikoen for alvorlig covid-19 er svært lav både hos barn generelt og hos barn med kroniske sykdommer og/eller redusert immunforsvar, lyder den generelle konklusjonen, som er basert på en gjennomgang av seks forskningsartikler eller studier.
Ekspertgruppa bak rapporten til regjeringen lener seg i noen grad på Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering fra 23. mars. I notatet med tittelen », skriver fagdirektør Atle Fretheim at «det er ingen tvil om at viruset kan infisere barn».
Barn kan bli syke og få typiske symptomer som feber og luftveisplager. Men «rapportering fra Kina tyder sterkt på at barn med covid-19 stort sett får mildere symptomer enn voksne, og det er knapt registrert dødsfall blant barn. Blant de syke barna har det også vært relativt få som trenger intensivbehandling», heter det videre.
FHI har funnet «få dokumenterte eksempler på sannsynlig smitte fra barn», og konkluderer etter en gjennomgang av syv relevante forskningsartikler basert på reelle data:
«[Det er] for tidlig å si om barna kan spille en vesentlig rolle i smittespredningen eller ei».
Bak rådet om å åpne grunnskole og barnehager, ligger en vurdering av at barn og unge i denne alderen i hovedsak «tilhører samme nærmiljø». Dersom andre tiltak som fravær av fritidsaktiviteter videreføres for denne gruppa, vil barna i stor grad har kontakt med de samme menneskene:
«Effekten av stengte barnehager og barneskoler alene, anses derfor å ha en begrenset betydning av smittespredning i samfunnet dersom andre kontaktreduserende tiltak videreføres», skriver ekspertgruppa.
De gjør en annen vurdering for større barn og ungdom (og anbefaler heller ikke at hele ungdomsskoletrinnet åpner nå, men at elevene på sikt fases inn gradvis med de eldste først):
«Mange bruker offentlig transport til og fra skolen. I tillegg har ofte skolene et større antall elever. Med ulike lærere for ulike fag, vil det også være flere kontaktpunkter mellom lærere og ulike grupper av unge. I tillegg er det påvist smitte hos flere ungdommer enn yngre barn».
Har skoler og barnehager vært åsted for smittespredning så langt? I liten grad – også i land som ligger foran Europa i utbruddet, og der skolene ikke har vært stengt, skriver ekspertgruppa.
To kjente smitteklynger ved barnehager i henholdsvis Japan og Singapore blir omtalt spesielt i rapporten: I det første tilfellet i alderen 20-60 år. I det andre var 14 av 18 smittede , mens resten var i familie med én av de smittede.
Heller ikke i Norge har det vært kjente utbrudd i skoler eller barnehager:
«Ekspertgruppen kjenner ikke til at det i dag er lokale smitteutbrudd som forsvarer skolestengning», heter det i rapporten, som konkluderer:
«Gruppen vil advare mot å bruke skolestengning som et generelt 'føre var-tiltak' for å forebygge fremtidige smitteutbrudd ut fra de negative konsekvensene stengning har for barn og unge».
