Loading
Amerikanske sosiale medier-plattformer vrir hodene sine i jakten på hvordan de kan ta bidra til et fritt og uavhengig valg i USA på en måte som står i stil til makten de besitter.
I midten av august signerte ni teknologi-giganter, Facebook, Google, Microsoft, Twitter, Pinterest, Reddit, Verizon, LinkedIn, og Wikimedia, en felles erklæring sammen med de statlige etatene Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CISA), FBI og justisdepartementets National Security Division om å stille forberedt til valgkampen.
Strategiene selskapene har kommet opp med er til dels svært ulike - og president Donald Trump har etter sigende funnet sitt foretrukne «sosiale medier-våpen».
Facebook, den absolutt største digitale plattformen for politisk reklame i USA med en markedsandel på rundt 60 prosent, og plattformen Donald Trump brukte til å svinge seg opp i 2016-valget, har bestemt at det vil blokkere nye politiske annonser i USA en uke før valgdagen.
Selskapet begrunner det med at de innser hvor sterk plattformens innvirkning på offentlig debatt kan være. Hensikten er blant annet å redusere feilinformasjon og risikoen for innblanding i valget. Facebook skriver i en pressemelding at selskapet heller vil «oppmuntre til å bruke stemmeretten, fremme autoritativ informasjon, og reduserer risiko for forvirring i etterkant av valget».
Mark Zuckerberg utdyper dette selv på plattformen: «Jeg frykter at så polarisert nasjonen er nå, og med et valgresultat som kan ta dager og uker å ferdigstille, vil det kunne være en økt risiko for opptøyer».
Zuckerbergs fremstøt blir møtt med kritikk og skepsis fra flere hold. «Facebook er blitt for stor for demokratiet», fastslår New York Times-spaltist Charlie Warzel, som tidligere skrev om teknologi for BuzzFeed. Han peker på ironien i at mannen som fremfor noen har fasilitert misinformasjons-tornadoen USA er inne i, nå skal få mer makt ved å ta grep om monsteret han har skapt. «I søken etter å avverge en «sterk manns» grep om makten i den ene enden, kan vi ikke tillate en sterkere manns maktgrep i den andre», .
Også , TikTok og Twitter forbyr politisk reklame.
Reddits sjef Steve Huffman har landet på det motsatte. , men med visse forutsetninger. Et av disse skal være å kreve at reklamene har kommentarfelt. Slik ser Huffman for seg å «fasilitere for en to-veis dialog» mellom avsender (Trump) og mottakere (velgerne). En hodepine som følger beslutningen er hvordan kommentarfeltet skal modereres, og av hvem.
Reddit vil imidlertid ikke tillate at én aktør kjøper opp hele plattformens reklameplass og dermed «oversvømmer» mediet med sitt budskap.
Twitter har skapt overskrifter ved å bestemme at Donald Trumps poster skal utstyres med et varsel-tegn.
3. september fant Trump det for godt å oppfordre velgere i Nord-Carolina å prøve å stemme to ganger, en gang ved personlig oppmøte, og en gang per post, for sikkerhets skyld.
Twitter fastslo at tweeten bryter med deres «retningslinjer for samfunnsintegritet» (Civil Integrity), men fjernet den ikke.
På Facebook ble posten merket med en tekst som lød at «poststemmer har en lang historie som til å stole på, og det samme er det ventet å være i år».
. Trump-kampanjen og det Republikanske partiet har ifølge Politico brukt over 65 millioner dollar på YouTube og Google - dobbelt så mye som Joe Biden og Demokratene har brukt på samme plattform, og omtrent halvparten av summen er brukt siden juli.
På tross av at Google kun har en femtedel av det digitale reklamemarkedet i USA, dreier Trump-kampanjen store summer fra TV-reklame inn i YouTube, som eies av Google. Plattformen er den mest populære blant unge amerikanere, og er på en stigende kurve.
Videokanalen lanserte for et år siden muligheten til å kjøpe reklameplass på selve kanalens hjemmeside, og toppbanner - altså en digital variant av god, gammeldags «Suberbowl-reklame». Trump-kampanjen benyttet denne muligheten under demokratenes kandidatvalg i sommer, og under Republikanernes årsmøte. Trump-reklamene på video-plattformen ble sett 40 millioner ganger innen 20. august.
Trumps YouTube-kanal blir hyppig oppdatert med innhold som spenner bredt: Alt fra nyhetsvideoer til ren reklame og egne talkshows.
Trumps valgkamp-strateger sier det store volumet er skreddersydd for YouTubes algoritmer, som premierer kontoer som produserer mye innhold. De mener YouTube er en undervurdert reklamekanal i 2020, slik Facebook var det i 2016. Nå som «alle» -inkludert demokratene- har oppdaget Facebook som reklameverktøy, og i tillegg følger selskapet med argusøyne, er YouTube mer interessant for Trumps strateger.
Det skal visstnok likevel ikke være helt fritt fram på plattformen. YouTube og eier Google at selskapene vil «forby videoer som inneholder hacket informasjon og som kan føre til innblanding i valget».
