Loading
Flere tusen flyktninger og migranter har den siste uka forsøkt å ta seg over grensa fra Tyrkia til Hellas – og scenene fra den nordlige Evros-regionen har tidvis vært voldsomme.
Meldinger om at greske grensevakter skal ha skutt og drept én person er imidlertid ikke bekreftet, men det er på det rene at myndighetene har mobilisert kraftig:
Hva er det som egentlig skjer? Her er fem ting du må vite om bakteppet:
Det var torsdag i forrige uke at tyrkiske myndigheter først signaliserte at de ikke lenger ville hindre flyktninger i å ta seg fra Tyrkia og videre inn i Europa.
Tyrkia huser for øyeblikket nær 3,7 millioner flyktninger fra Syria, i tillegg til rundt 400 000 fra land som Irak og Afghanistan.
Erdogan er den siste uka blitt beskyldt for å drive «utpressing»: Den franske utenriksministeren mener at Erdogan bruker flyktningstrømmen til å tvinge fram europeisk støtte til krigføringen i Syria. Også Norges utenriksminister Ine Marie Søreide .
I Syria kjemper tyrkerne på opprørernes side mot Russland og det syriske regimet i Idlib-provinsen (de inngikk i går våpenhvile). Da Erdogan varslet at myndighetene ikke ville hindre flyktningene i å reise til Europa, hadde 33 tyrkiske soldater nylig blitt drept i et flyangrep.
Avtalen mellom EU og Tyrkia ble inngått 20. mars 2016. Den var et forsøk på å hindre en repetisjon av flyktningkrisen året i forveien, da cirka én million mennesker kom til Europa.
Mange av disse brukte Tyrkia som utgangspunkt for videre reise til Hellas – gjerne via den livsfarlige sjøveien – før de fortsatte nordover, ofte med Tyskland eller skandinaviske land som mål.
Kjernen i avtalen mellom EU og Tyrkia var at flyktninger som hadde tatt seg inn i EU på denne måten – men uten å ha gjennomgått en formell asylprosess i Tyrkia – kunde sendes tilbake dit.
Dette innebar også en byttehandel: For hver syriske flyktning som ble sendt tilbake til Tyrkia, skulle EU hente én syrisk flyktning fra Tyrkia til Europa. Taket ble satt til totalt 72 000 personer.
EU-landenes tydelige incentiv var å unngå nye, store flyktningstrømmer. For Tyrkia lå det penger i potten, men dette var ikke eneste grunn til at Erdogan aksepterte avtalen.
I tillegg til seks milliarder euro i overføringer fra EU til Tyrkia, der rundt halvparten var øremerket humanitær hjelp til de mange flyktningene i landet, ble avtalen tolket som et nytt steg mot tyrkisk EU-medlemskap.
Den kom blant annet med en intensjon om at tyrkiske innbyggere skulle reise uten visumrestriksjoner i Schengen-området, riktignok mot at tyrkerne oppfylte en rekke konkrete kriterier – blant annet å tilpasse nasjonal terrorlovgivning til europeiske standarder.
Per i dag er visumrestriksjonene ennå ikke opphevet, samtidig som deler av pengeoverføringene mangler.
Flyktningstrømmen til Hellas falt relativt momentant og markant da avtalen ble innført, men har siden tatt seg gradvis opp igjen (om enn ikke til samme nivå som før mars 2016).
Avtalen har likevel vært gjenstand for sterk kritikk: Noe av bakgrunnen er at svært få flyktninger faktisk er blitt returnert fra Hellas til Tyrkia. I dag ligger tallet på cirka 1900 personer.
– I hovedsak skyldes dette at den greske utlendingsnemnda har overprøvd en god del beslutninger om retur til Tyrkia. Dette har de gjort i tråd med EUs asylregler: Det er ikke mulig å returnere en asylsøker til et tredjeland dersom vedkommende ikke har tilgang til en vanlig asylprosedyre der, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), til Filter Nyheter.
Paradokset er altså at Tyrkia ikke blir ansett som et «trygt tredjeland». I tillegg har det hardt pressede greske samfunnet få incentiver til å igangsette behandling av en lang rekke asylsøknader som potensielt kan medføre opphold.
Resultatet er at flyktninger blir værende i svært lang tid i de såkalte hotspots-ene – flyktningleirene på øyene i Egeerhavet der de humanitære forholdene betegnes som katastrofale. I tillegg har bare nær 25 000 syrere så langt blitt hentet fra Tyrkia til EU, langt unna det fastsatte taket på 72 000.
Østerrikeren Gerald Knaus fra tenketanken European Stability Initiative fremstilles ofte som den «intellektuelle arkitekten» bak avtalen mellom EU og Tyrkia. Tidligere denne uka over det han mener er en «kapital feil» fra EU-landene, som ikke har vært villige til å forplikte seg til ytterligere overføringer til Tyrkia.
Samtidig har president Erdogan anført at Tyrkia har behov for betydelig større summer. Han har også kritisert EU for at de lovede pengene kommer for seint. Per i dag har . Pengene er ikke betalt direkte til myndighetene, men heller til flyktninger eller sivile samfunnsaktører, både lokale og internasjonale, som jobber med flyktninger.
– Den tyrkiske regjeringen har vært misfornøyd. De har hevdet at mye av pengene går til internasjonale sivilsamfunnsaktører som tar seg godt betalt, samtidig som de ikke får brukt pengene der de mener behovet ligger, sier seniorforsker Pinar Tank ved Peace Research Institute Oslo (Prio) til Filter Nyheter.
Hun mener avtalen var ment å gi EU-landene «et pusterom»:
– Dette skulle de bruke til å utforme en felles politikk for flyktningene fra Syria. I stedet har den blitt en hvilepute for europeiske land som frykter de nasjonale, politiske konsekvensene av en ny flyktningstrøm, sier Tank.
