Loading
Handlingsregelen, de mange støtteordningene for næringslivet, det intergenerasjonelle perspektivet, den omdiskuterte formuesskatten og størrelsen på det hele.
Jo, det er mye interessant med statsbudsjettet, selv i et ekstraordinært pandemiår der pengene virker å renne ut av statskassa.
– Og onsdag morgen klokken 10 kommer regjeringens forslag, økonomiprofessor Gisle James Natvik ved BI. Hva blir egentlig det mest spennende?
– Kanskje hvor mye penger de har tenkt å bruke? Jeg har sett at de planlegger 25 milliarder til koronatiltak, men er litt usikker på hva de mener med koronatiltak her. Dette kan være alt og ingenting. Er det sånn å forstå at de skal bruke 25 milliarder mer enn handlingsregelen sier? Det er i så fall oppløftende, fordi det er tilbakeholdent. Jeg hadde egentlig trodd at de ville dra på med mye mer enn det. Og jeg håper at de planlegger for et strammere budsjett.
– På grunn av koronaen har jo milliardene flommet i år. Da blir kanskje ikke statsbudsjettet så interessant?
– Det går litt i ett. Men det er spennende å se hva de planlegger av støtteordninger for næringslivet. Tilskuddsordningene er jo blitt en slags ny normal. Men jeg er nysgjerrig på om de har tenkt å kutte ned. Dette handler jo også om utvidelsen av dagpengeordningen og kompensasjonsratene for permitterte, men jeg mener det er gode grunner til å drive med forholdsvis raus inntektssikring av husholdninger. Jeg er mer skeptisk til inntektssikring av bedriftene.
Natvik mener det er en fare for at kapitaleiernes tap blir sosialisert, forstått som at fellesskapet må ta kostnaden. I normale tider tjener jo kapitaleierne gode penger mot at de bærer makroøkonomisk risiko. En pandemi er nettopp en slik risiko.
– Og det alle snakker om i år er jo formuesskatten, som Høyre aller helst vil fjerne helt (men ).
– Jeg synes det er rart at de vil prioritere det nå. De har altså innført rause støtteordninger for bedriftseiere og vil supplere dem med skattelette etterpå. Men det er jo sånn politikk er, og dette er jo en Høyre-regjering. Sånn sett er det logisk.
– Den borgerlige idéen er vel at skattekutt stimulerer til aktivitet og vekst?
– Ja, idéen er å gi mer til de som eier, og at dette på et eller annet vis fører til mer produksjon og kommer alle til gode. Men det er jo langt fra opplagt, det er faglig kontroversielt. I går kom det jo også en studie fra Frischsenteret som beregner at formuesskatten tvert imot skaper arbeidsplasser! Men i dag ser jeg at økonomene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding har et innlegg på trykk i Dagens Næringsliv der de kritiserer Frischsenterets rapport for nokså åpenbare svakheter.
Den fra Frischsenteret er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Forskerne har studert små og mellomstore bedrifter som er eid av familier, forstått som enkeltpersoner eller ektefeller. Funnene i rapporten skapte oppsikt mandag denne uka: Formuesskatten gir nemlig litt flere i jobb, ikke færre.
Årsaken er at bedriftseierne «investerer mer i lønnsmidler enn de ellers ville ha gjort i en verden uten formuesskatt», . Lønnsmidlene inngår ikke i noe balanseregnskap – og investering i arbeidskraft fungerer slik som et slags «skattehull». Dersom bedriftseierne heller kjøper maskiner, må de skatte av disse.
Men det «merkelige funnet» i rapporten «bygger på en metode som har store og åpenbare mangler», Storesletten og Harding i DN tirsdag. Hovedinnvendingen er at forskerne ikke har tatt høyde for at bedriftene var i ulik posisjon før formuesskatten ble senket: Én var for eksempel i vekst, mens en annen gikk trått.
«Problemet er at hvis gruppene egentlig er forskjellige, så er reformen ikke et gyldig naturlig eksperiment, og man kan ikke tolke forskjellene i adferd etter reformen som et resultat av reformen», skriver økonomene.
– Det er uansett naivt å tro at man fra en enkeltstudie kan komme fram til ett svar med to streker under her. Det er rett og slett litt for vanskelig. Men det er veldig oppløftende at de som styrer bestiller uhildet forskning for å styrke sitt beslutningsgrunnlag, sier Gisle James Natvik.
– Nettopp.
– Ellers er jeg spent på hva regjeringen skriver i statsbudsjettet om det intergenerasjonelle perspektivet.
Nettopp Solberg-regjeringens vurderinger knyttet til det intergenerasjonelle perspektivet er noe av det økonomiprofessoren er aller mest spent på ved fremleggelsen av budsjettforslaget i morgen. Men hva betyr det, egentlig?
– Unge folk bærer jo mange av kostnadene ved smitteverntiltak under koronaepidemien. Det er de eldre som tjener på tiltakene, det er de som har helsemessig gevinst. Sånn er det også med de offentlige tiltakspakkene: Det er de unge som skal betale, fordi de pengene vi bruker i dag må finansieres – enten gjennom høyere skatter eller lavere velferdsordninger. Dette er urovekkende, intergenerasjonelle aspekter, mener jeg.
– Det høres ikke bra ut!
– Intergenerasjonelle avveininger ligger jo til grunn for handlingsregelen også: Tanken er å sikre en fordeling av nasjonalformuen over tid. Den skal ikke bare komme de som lever i dag til gode, påpeker Natvik.
Regjeringen har varslet at morgendagens forslag til statsbudsjett er ment å ta Norge ut av krisen – og inn i hverdagen. Der staten så langt i år har brukt nær 126 milliarder på ulike koronatiltak, er planen å bruke , ifølge de styrte lekkasjene.
Gjennom årets ekstraordinære krisebudsjett bruker regjeringen 420 milliarder kroner fra oljefondet, som er cirka 175 milliarder kroner mer enn i fjor, 176 milliarder mer enn det regjeringen så for seg og cirka det dobbelte av hva handlingsregelen tillater.
Selv om finansminister Jan Tore Sanner (H) har forsikret om at oljepengebruken skal trappes ned i takt med at veksten tar seg opp, at han vil «bruke det som er nødvendig for å styrke økonomien og sørge for at ledigheten går videre ned».
