Loading
Organisasjonen Klimarealistene har konferanse i Oslo, og samlet noen hundre interesserte til foredrag, middag og samvær over to dager.
De har det til felles at de enten avviser at kloden er truet av menneskeskapte klimaendringer eller mener trusselen i varierende grad er overdrevet.
Vi huket tak i fem tilfeldige deltakere og ba dem fortelle om sin ferd mot et standpunkt som strider mot oppfatningene til det overveldende flertall av seriøse vitenskapsfolk, og hvordan det oppleves å være «klimarealist» i 2019 (se for øvrig hva vitenskapen sier om faktapåstandene nederst i saken).
Ja, alle vi snakket med er menn godt over middagshøyden, men denne demografiske gruppa var da også ekstremt overrepresentert på konferansen, som den er det ellers i foreningens medlemsskapslister og på møtene, ifølge leder Morten Jødahl (selv 66).
– Ja, vi har et rekrutteringsproblem! Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Noe av svaret ligger nok i at kvinner er mer bekymret enn menn – det gjelder i andre spørsmål enn klima også, alt som har med fremtiden vår å gjøre. Det mener jeg å ha belegg for å påstå. Og så er nok menn mer interessert i naturfag, og det er nesten bare realfagsfolk her. Naturvitere og teknikere, sier han.
– Jeg ble engasjert i saken for temmelig nøyaktig ti år siden, da jeg leste i en av de større avisene at de som ikke trodde på FNs klimapanel, de trodde jorden var flat. Det var da jeg begynte å grave. Nå mener jeg det finnes både menneskeskapte og naturlige klimaendringer, men at det ikke finnes observasjoner i naturen som viser at menneskeskapte klimaendringer så langt har vært målbare.
– Hvordan er det å ha det standpunktet i dag?
– De som står på den andre siden, og i tillegg er av den fanatiske sorten, ser på oss som direkte onde. Men to tredjedeler av befolkningen er tross alt på vår side. Bare 34 prosent av den norske befolkningen er blitt lurt til å tro at mennesker er den dominerende påvirkningen på klima. I min egen familie er alle blitt klimarealister, også nevøen og kusina mi.
– Hvorfor skal vi tro på «ekspertene» på denne konferansen, og ikke på de som bidrar til FNs klimapanel?
– Det avgjørende er at de som er her er villige til å debattere det meste, også motpartens standpunkter. I klimapanelet vil man ikke debattere noe som helst før hele debatten er over. Og er det noe som er sikkert, er det at vitenskap er en prosess – den er aldri ferdig snakka. Det kommer stadig nye data, og de må tolkes. Hovedproblemet til den andre siden er at det er umulig å skille politikken fra vitenskapen deres. Her, derimot, er det bare vitenskap. Helt uten politikk.
– Hva synes du om Greta Thunberg?
– Jeg synes det er fint at ungdom engasjerer seg, men dette dreier seg om kompliserte naturfaglige spørsmål. Da må man lytte til de som har erfaring og utdanning, ikke til barn som kommuniserer med følelser.
— Jeg har ikke vært så mye engasjert i klimasaken tidligere, men så traff jeg er professor i astrofysikk helt tilfeldig på et julebord, og han fortalte en historie som traff meg veldig. Det handlet om hvor feil det slår ut hvis man som forsker publiserer noe som ikke er politisk korrekt. Etterhvert har jeg også fått øynene opp for hvor mye penger staten bruker på klimaendringer. Men ser man bakover i historien har klimaet endra seg selv om det ikke fantes biler, så jeg tenker at det kanskje ikke er så galt som mange vil ha det til. Man ser ikke at havet stiger, eller noen merkbare temperaturøkninger.
– Hvordan er det å ha det standpunktet i dag? Krangler du mye med naboen?
– Jeg synes ikke det blir mye kranging. Mange i dag fordømmer bruk av bil, men eksosen er blitt så rein på nye biler, utslippene er jo nesten null. Jeg driver et bilverksted og måler dette på biler hver dag. Så jeg ser ikke problemet med å kjøre bil. Klart, jeg er i bransjen, så jeg vil jo at folk skal kjøre bil. Men det forenkler jo også hverdagen til folk.
– Hvorfor skal vi tro på «ekspertene» på denne konferansen, og ikke på de som bidrar til FNs klimapanel?
– De som er her, er vitenskapsmenn som har studert klimavariasjoner opp gjennom tidene. Jeg har mer tro på dem enn på modeller. Ser du på hva modellene sa for 30 år siden og hvordan det gikk, har jo modellene feila. Nedover i historien har det vært klimaendringer hele tida, uten at det har vært noen sammenheng mellom varme og CO2. Nei, Norge må fortsette å borre etter olje, og vi må ikke ta for kjappe endringer. Da er jeg redd Norges befolkning blir veldig fattige.
– Hva synes du om Greta Thunberg?
– Jeg har veldig lite forhold til Greta Thunberg. OK; hun mener det hun mener, og hun er sikkert oppriktig. Men alt kommer fra hva man har lest og hva man har fått av informasjon, sånn er det med meg også. Da jeg var ung skremte de med at havet skulle stige flere meter, og de tidfestet det også, men det har ikke skjedd. Da synes jeg det mister troverdigheten.
– Jeg har vært engasjert i miljø og forurensing lenge, jeg har jobba med miljøtiltak også. Men så merket jeg meg at folk som satt med nye og banebrytende teknologier hadde vanskelig for å få støtte og hjelp av miljøorganisasjoner. Jeg begynte å få en følelse av at disse organisasjonene og de som driver med såkalt forskning har mest interesse av å hausse opp problemet og heve fete lønninger. Tenk deg, litt kynisk: Hvem er det som tjener penger? Jo, det er Petter Stordalen og dem som kan drive forretninger. Hvem tjener ikke penger? Jo, det er forskere og intellektuelle. Men alle ønsker jo penger, så hvordan får man tak i penger? Jo, man kan skape et problem og få forskningsmidler.
– Har du noen konkrete eksempler på noen som hadde en banebrytende teknologi, men ikke fikk støtte?
– Ja, jeg har personlig møtt en mann som var professor og hadde doktorgrad i kjemi. Han holdt på hele livet for å få midler til sin teknologi – den kunne rense alt av avfall og stanse alle utslipp, til lands, havs og i lufta! Men han døde av en hjertefeil før han fikk tak i de penga han trengte. Det er masse folk som vil prate om problemene, liksom forske og sitte og skrive av hverandres nettsider, man burde heller gi pengene til firmaer som faktisk vil løse noe.
— Noen vil si dette er en kritikk mot systemet, og ikke en tilbakevisning av menneskeskapte klimaendringer?
– Altså, jeg har nylig oppdaget denne gjengen her (Klimarealistene, journ. anm.). Det begynte med et spørsmål fra han professoren, han spurte: Hvorfor er CO2 så farlig? CO2 er jo tyngre enn luft? Det faller til jorden slik at plantene kan absorbere det? Det hadde jeg adri tenkt på. Plantene bruker CO2, du har fotosyntese og så videre. Så begynte jeg å forske på dette med avskoging. Hvis vi hadde brukt alle pengene vi bruker på klimaforskning til å plante ny skog kunne vi kommet ganske langt. I en by i Colombia, i Medellin, der har de gjort det – planta nye korridorer med trær. Og der har temperaturen sunket. Og i dag har jeg lært at det var varmere for 1100 år siden. Hvorfor var det det? Det var ingen aerosoler, ingen CO2-utslipp, ingenting.
– Hvordan er det å ha dette standpunktet i dag?
– Nei, hvis du så mye som nevner de, da får du nesten en mobb mot deg, alle blir sinte og sier du er en idiot. Det sier vanlige folk som ikke har lest annet enn avisene. Spør du dem hvordan det kunne være varmere for 1000 år siden, blir de blanke i øynene. De mangler helt argumenter, de har bare lest at alt går til helvete.
– For meg begynte det for 10 år siden, da jeg jobbet for et selskap og ble bedt om å lage en styrerapport om implikasjonene av klimaendringer. Når jeg begynte å undersøke, fant jeg snart ut at en hadde FNs klimapanel på den ene siden, men også en rekke forskjellige teorier og faktaer på den andre. Det viste seg at det var en debatt der, og så mener jeg at når en skal utforme politikk må en ta inn over seg hele spekteret av standpunkter.
– Og hva mener du nå?
– Nå mener jeg at det finner sted en viss oppvarming av kloden og at noe av det trolig skyldes drivhusgasser. Men effekten er mye mindre enn det klimapanelet påstår, og det er en rekke naturlige faktorer som spiller inn. Dermed blir hysteriet rundt utslipp av karbondioksid totalt overdrevet, og det fører igjen til feil politiske beslutninger. Beslutninger som vil få svært negative økonomiske følger.
– Hvordan er det å ha dette standpunktet i dag?
– I Irland er det faktisk verre enn her. Der er hele debatten forbudt. Myndighetenes politikk er utelukkende basert på klimapanelet, til alt overmål de mest alarmerende tolkningene. Men folk er i ferd med å begynne å lytte. Det går opp for dem at den alarmistiske vinklingen vil føre til karbonskatter, og det vil de jo ikke ha. Og at det vil få dramatiske konsekvenser for landbruket.
– Hvorfor skal vi tro på «ekspertene» på denne konferansen, og ikke på de som bidrar til FNs klimapanel?
– Ha en åpen debatt mellom de to sidene! Det er åpenbart mange svakheter ved klimapanelets rapporter, og gode argumenter for alternative syn.
– Jeg er gammel oljearbeider, og jeg kjenner ingen geologer som tror på menneskeskapte klimaendringer. De jeg stoler på, er geologer og folk som kan noe om fysikk. Jeg ser ingen sammenheng mellom menneskets brenning av fossilt brennstoff og klimaendringer. Til den som måtte være interessert, kan jeg henvise til Stefan-Boltzmanns naturlov som sier at det som stråler inn, stråler ut. Don't get me wrong – jeg mener det er galt å svi av ting helt unødvendig. Vindkraft og solceller er kjempebra, men bare så lenge det ikke koster så mye at ressursene kunne vært brukt bedre på mer presserende problemer.
– Hvordan er det å ha et slikt standpunkt i dag?
– Jeg blir beskyldt for å være «fornekter» og politisk ukorrekt. I'm standing out. Men hva skal jeg gjøre da, skal jeg skifte oppfatning fordi de som leser avisen mener noe annet? Nei, jeg kan bare si som Martin Luther: Her står jeg, jeg kan ikke annet.
– Hvorfor skal vi tro på ekspertene på denne konferansen, og ikke på de som bidrar til FNs klimapanel?
– Kan ikke de to møtes og debattere på vitenskapelig vis? Nei, det skjer ikke i dag. Jeg kan nevne de to tyske professorer Gerlich og Tscheuschner, som i 2008 påviste at CO2 i den utstrekning det blir brukt i klimadebatten ville stride mot den andre termodymaniske lov. Professorene ble skjelt ut til de grader, truet med avskjedigelse og fryktet faktisk for livet sitt. Så skrev noen fra IPCC et motinnlegg, så skrev Gerlich og Tscheuschner et motinnlegg mot det igjen, og så ble det stille. Ja, bortsett fra utskjelling på nettet, bare utskjelling.
– Så hele den vitenskapelige diskurs er kaputt? Den er ødelagt, rett og slett?
– Den er kaputt, ja. Det er bare skjellsord, påstander og til syvende og sist spørsmål om tro. Jeg synes det er forferdelig trist. Men jeg er så gammel nå, jeg håper bare jeg lever lenge nok til at det blir kaldere igjen, sånn at jeg kan få se trynet på dem alle. Det skal ikke mer til, vet du, enn at Oslofjorden fryser igjen og du kan kjøre bil til Færder fyr.
