Loading
Regjeringen har så langt mottatt over 900 høringssvar til forslaget om at smittevernloven bør endres for å gjøre portforbud mulig som et inngripende tiltak mot koronaviruset eller andre pandemier.
Et «forbud mot å oppholde seg på steder der allmenheten kan ferdes» bør kunne gjelde i inntil 21 dager og forlenges med inntil 14 dager om gangen, heter det i forslaget.
Men en gjennomgang av høringssvarene viser at motstanden er massiv. Flere negative tilbakemeldinger kommer fra privatpersoner:
«Jeg ser ikke nødvendigheten av å åpne for så drastiske tiltak», heter det i et svar fra tidlig i januar – «vi lever i et demokrati, og vi er som folkeslag vant til å gjøre det som er nødvendig, uten all denne tvangen».
Også fra etablerte institusjoner får forslaget motbør. Selv om Helsedirektoratet mener at myndighetene har bruk for portforbud som smittevern-verktøy, er for eksempel Folkehelseinstituttet svært kritisk.
Her er utdrag fra fem av de viktigste høringssvarene:
Tiltaket med portforbud er ikke tilstrekkelig nødvendig av smittevernfaglige hensyn, slår FHI fast i sitt høringssvar:
Generelt er det slik at mindre kontakt mellom mennesker reduserer faren for smittespredning, for eksempel fra folk som ikke selv vet at de er smittet. Portforbud vil «selvsagt» ha en effekt, men «færre kontakter kan også oppnås på andre måter», innvender instituttet.
«Det er ikke det at folk er utenfor boligen som er problemet i seg selv, men om de eventuelt har smittefarlig kontakt med andre. Et portforbud rammer både de tusen personene som går tur hver for seg i skogen og de ti som samles tett i parken for å prate. Dersom man gjennom andre tiltak reduserer antallet kontakter, er portforbud unødvendig», heter det i høringssvaret.
FHI peker på at myndighetene allerede har hjemmel «til å forby alle arrangementer, stenge alle serveringssteder, kulturtilbud, underholdningstilbud, idrettsaktiviteter, barnehager, skoler, universiteter, kollektivtransport og mange flere tiltak som reduserer kontakt mellom mennesker».
Hvis alle disse er innført «er det ikke mange gjenværende kontaktmuligheter mellom folk annet enn å møtes utendørs. Dette er imidlertid mindre smittefarlig, og utendørs er det enkelt å holde avstand», heter det videre.
I sum blir portforbud ansett som et tiltak der gevinsten er «minimal og (...) ikke forholdsmessig til ulempene med tiltaket».
Helsedirektoratet støtter imidlertid regjeringens forslag om en forskriftshjemmel for å innføre et generelt portforbud.
Tiltaket kan nemlig blir nødvendig, mener direktoratet:
«Hvis det oppstår en ny situasjon der det ikke lenger er mulig å opprettholde den samfunnsøkonomisk sett mest gunstige strategien, med de tiltak vi hittil har brukt i Norge, vil både verste-fall-scenariene som ble vurdert av Holden-utvalget i 2020 og tiltak som vi hittil ikke har anvendt i Norge (f.eks. portforbud), kunne bli aktuelle, forutsatt at vilkårene for slike tiltak; herunder et eventuelt portforbud er til stede. Gitt det vi ser av utvikling fra andre land er dette ikke en usannsynlig situasjon også for Norge», heter det i høringssvaret.
Direktoratet peker likevel på at tiltaket bør kunne avgrenses på ulike måter. Synet på portforbud i befolkningen vil «være svært delt», står det i svaret: «Portforbud er et virkemiddel som norske borgere ikke er spesielt familiære med i fredstid, og som nok assosieres med krig, borgerkrig og krigslignende tilstander».
Tiltaket må derfor «kun benyttes unntaksvis når det anses strengt nødvendig av hensyn til folkehelsen. Det er svært viktig at borgene ikke mister tillit til myndighetene», påpeker direktoratet, som også skriver at portforbud «vil være et siste virkemiddel».
Men selv om støtten til forslaget er uttalt og tydelig, legger direktoratet også frem et ønske om «en redegjørelse for hvordan man ser for seg å måle tilleggseffekten av portforbud» når det kanskje en gang i fremtiden blir innført.
Selv om det i høringsnotatet blir understreket at et portforbud bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller der andre tiltak er forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige, er også Den norske legeforening svært kritisk til forslaget.
Et portforbud «vil kunne bidra til å undergrave befolkningens tillit, og potensielt også befolkningens etterlevelse av myndighetenes råd og pålegg. Etter Legeforeningens syn er dette en skjør verdi som må forvaltes klokt», heter det i høringssvaret.
I likhet med flere andre i høringsrunden peker også legeforeningen på at det er samvær mellom mennesker som bidrar til smitte, «ikke det faktum alene at man beveger seg ut fra sitt eget hjem».
Foreningen understreker videre at dersom et portforbud likevel skal innføres, må det «være basert på en smittevernfaglig og samfunnsmedisinsk vurdering – ikke politiske vurderinger». Kravet til den smittevernfaglige begrunnelsen må også være strengere enn for mindre inngripende tiltak, skriver foreningen.
Synet på forslaget fra regjeringen er likevel negativt: Legeforeningen peker på at sårbare personer som eldre, barn eller økonomisk vanskeligstilte allerede opplever store utfordringer som følge av koronatiltakene. Disse «vil rammes uforholdsmessig tungt», heter det i høringssvaret.
«Etter vårt syn er det vanskelig å se for seg at et portforbud vil være hensiktsmessig og forholdsmessig slik forholdene er i Norge», skriver legeforeningen.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fraråder departementene å gå videre med en hjemmel for portforbud – tiltaket «snur det menneskerettslige utgangspunktet om bevegelsesfrihet på hodet, slik at det er tillatelse til å bevege seg i offentligheten som må begrunnes», skriver institusjonen.
«Dette griper etter NIMs syn så langt inn i essensen i bevegelsesfriheten at det skal svært mye til før det anses forholdsmessig i en situasjon hvor hjemmelen knytter seg bare til covid-19», heter det videre.
De som ikke omfattes av unntak fra et eventuelt portforbud, vil oppleve «tyngende inngrep i sin bevegelsesfrihet, avhengig av tiltakets omfang og varighet. Ved de mest inngripende formene for portforbud, er det svært lite igjen av selve bevegelsesfriheten», står det i høringssvaret.
Generelt mener NIM at det ikke foreligger «en klar smittevernfaglig begrunnelse» for regjeringens forslag. Når dette mangler, oppstår en «betydelig risiko for at at det gis forskriftsregler som er uforholdsmessige og som bryter med menneskerettighetene», mener institusjonen.
Selv om ordninger med portforbud uten hell er prøvd for retten i land som Belgia, Frankrike og Tyskland, fremholder NIM at dette ikke automatisk kan overføres til norske forhold: «Lovligheten av et inngrep i menneskerettighetene vil alltid måtte vurderes konkret, med utgangspunkt i den konkrete situasjonen», heter det i innspillet – og særlig gjelder dette spørsmålet om effekten av tiltaket kan oppnås med mindre inngripende midler.
Politiets fellesforbund kommenterer ikke selve forslaget fra regjeringen, men legger vekt på hvordan medlemmene skal jobbe dersom et eventuelt portforbud blir innført.
«Politiet forventes å få en sentral rolle ved kontroll, håndheving og sanksjonering av et vedtak om portforbud», skriver forbundet, som understreker at politiet i Norge per i dag har stor tillit i befolkningen: «Tillit er ikke noe man får, men må gjøre seg fortjent til. Tillit må forvaltes med klokskap, og for politiet er ofte tillit avgjørende for en god løsning av et oppdrag», blir det understreket.
Fordi det «bidrar til å bevare de gode relasjonene til innbyggerne», støtter forbundet departementets betraktninger om at håndhevelse av et portforbud «først og fremst søkes løst gjennom dialog og rådgivning».
Forbundet mener imidlertid at håndhevelsen ikke bør hjemles i politilovens paragraf 7, som blant annet omfatter bortvisning. I stedet blir det bedt om at hjemmelsgrunnlaget «holdes adskilt fra politiets daglige reguleringer». Dette blir begrunnet med at portforbud er «et svært inngripende og alvorlig tiltak for innbyggerne i en meget spesiell situasjon».
«En innføring av portforbud kan vekke sterke reaksjoner. Sett i lys av dette, mener Politiets Fellesforbund at politiets oppgaver oppimot kontroll, håndheving og sanksjonering av et eventuelt portforbud med fordel kan tas inn i Covid-19- forskriften», heter det i høringssvaret.
Forbundet er også kritisk til forslaget om at Sivilforsvaret kan tildeles «begrenset politimyndighet» og hjelpe til med bemanning av kontrollposter eller patruljering under et eventuelt portforbud. Tildeling av begrenset politimyndighet vil kreve ressurser fra politiet fordi det stilles krav om utvidet politiattest og gjennomført opplæring, påpeker forbundet.
«Det fremstår som uklart hvem som skal ta kostnadene ved en slik opplæring», står det i innspillet.
Også Politidirektoratet fra regjeringen – og påpeker blant annet hvordan et portforbud vil ha store konsekvenser for enkelte grupper, som rusmisbrukere uten fast bosted.
