De siste seks årene har Donald Trump nektet å gjøre selvangivelsene sine tilgjengelige for offentligheten, og har gjort sitt beste for å hindre at folkevalgte, journalister og velgere får innsyn i selv de mest grunnleggende skatteopplysningene. Trolig hadde han håpet at hemmeligholdet skulle la seg gjøre i også denne valgkampen, men det gikk ikke.

Nå har praktisk talt alt sammen blitt lekket til avisa New York Times, som sent søndag kveld publiserte den første av en lang serie artikler om flere tusen dokumentsider de har fått tak i. Det dreier det seg om opplysninger fra en over tjue år lang periode som inkluderer Trumps personlige selvangivelser fra 2000 til 2017, og som gir et helt nytt innblikk i hva han tjener – og ikke – tjener penger på, og hvordan skatteplanleggingen foregår.

Kortversjon: Trump, som har basert sin politiske karriere på hvor fantastisk forretningsmann han har vært, rår over en lang rekke tapssluk samtidig som han høster tvilsomme skattefradrag for luksuslivet sitt og er tynget av gjeld på mange milliarder kroner.

«Nå, samtidig som hans finansielle utfordringer tårner seg opp, viser dokumentene at han er mer og mer avhengig av å tjene penger på forretninger der han er i potensielle eller direkte interessekonflikter med jobben som president», skriver New York Times om dagens situasjon.

Nullskatteyter og tvilsomme fradrag

Her er noen av de mange funnene i New York Times' første artikkel om skatteopplysningen:

• Trump er oppført med null i inntektsskatt i elleve av de atten årene avisa har opplysninger fra. I både 2016 og 2017 (da han var tiltrådt som president) endte selvangivelsene med en inntektsskatt på bare 750 dollar etter avskrivinger av tap fra forretningene.
• Trump er personlig ansvarlig for 421 millioner dollar i lån, der mye forfaller i løpet av de neste fire årene.
• En rekke av Trumps signaturbedrifter framstår med enorme tap. Siden 2000 har han bokført tap på over 315 millioner dollar – flere milliarder norske kroner – bare på golfanleggene.
• Skattevesenets pågående bokettersyn hos Trump (i praksis tautrekking mellom advokater) dreier seg om hele 72,9 millioner skatte-dollar som han fikk tilbakebetalt fra 2009 og utover. Bakteppet er politisk pikant blant annet fordi han benyttet seg av en regelendring som var del av Obama-administrasjonens tiltakspakker etter finanskrisen, parallellt med at bokføring av et tap på flere hundre millionar dollar fra et konkurs casino var gitt som skattemessig forutseting. Tvisten kan ende med straffeskatt for Trump i tillegg til det opprinnelige beløpet – totalt trolig over hundre millionar dollar.
• Trump har tjent mer penger på de mest kontroversielle Trump Tower-avtalene i utlandet enn det som hittil har vært kjent. Dette dreier seg om land med svært ømfintlige diplomatiske relasjoner med USA.
• Trump har trolig fått skattefradrag ved å bruke familiemedlemmer som «konsulenter» på prosjekter og betale dem store andeler av avtalene som honorarer. For eksempel ser Ivanka Trump ut til å ha vært «konsulent» for de samme hotellprosjektene hun var leder for gjennom sin rolle i The Trump Organization, en praksis som er tvilsom juridisk. I hotellprosjekter i Aserbajdsjan og Tyrkia er det bokført lignende konsulenthonorarer uten at det skal ha vært reellt eksterne aktører inne.
• Trump har tidligere fått skattefradrag for alt fra frisør-regninger på 70 000 dollar og restaurantmiddager til drivstoff på privatflyene sine mens han farter mellom sine ulike boliger – siden alt kan defineres som forretninger når personen er lik merkevaren. Blant annet har han fått millioner av dollar i fradrag på eiendomsskatt ved å definere et av Trump-familiens mest brukte landsteder som en mislykket investering og gjennom å utnytte et kjent skattehull knyttet til bevaring av kulturhistoriske eiendommer.
• Etter at Trump ble president skal Trump Corporation ha ført fradrag for juridiske forretningsutgifter som har vist seg å være forsvarsadvokater i forbindelse med blant annet Russland-granskningene, noe skattereglene i utgangspunktet sperrer for.
• Dokumentene gir nye detaljer om hvordan Trump har brukt presidentstatusen til å fylle opp sine hoteller og klubber med påfølgende store inntekter. Samtidig vokser antallet interessekonflikter med store selskaper stadig, blant annet gjennom store leieavtaler i Trump-bygningene.

«Totally fake news»

Da han fikk spørsmål om avisavsløringen på en pressekonferanse i går, avfeide Trump den naturligvis som «fake news», selv om advokatene hans ikke har klart å påvise noen faktafeil i artikkelen:

Demokratene var på sin side raskt ute med å spre nyheten om at mannen som markedsfører seg som milliardær har betalt mindre i inntektsskatt enn den jevne hardtarbeidende amerikaner i lavinntektsyrker. Allerede samme kveld som New York Times publiserte sin avsløring, la Joe Bidens stab ut denne videosnutten:

Kongressrepresentant Alexandra Ocasia-Cortez fikk også en anledning til å si takk for sist til republikanerne som i fjor framstilte henne som ekstravagant etter et frisørbesøk som kostet 250 dollar: