Boris Johnson gikk på et historisk nederlag i det britiske parlamentet tirsdag kveld, da han tapte sin aller første avstemning som statsminister.

Med 27 stemmers overvekt vedtok flertallet at Underhuset i dag skal debattere og stemme over den såkalte «Benn Bill», lovforslaget som vil stikke kjepper i hjulene for en «no deal»-brexit.

Forslaget vil tvinge Johnson til å be EU om en utsettelse i tre måneder dersom han ikke klarer å fremforhandle en avtale innen 19. oktober, med mindre parlamentet vedtar at brexit uten avtale er greit.

21 tory-medlemmer stemte mot sin egen regjering, hvorpå Johnson gjorde alvor av truslene og ekskluderte samtlige med umiddelbar virkning (blant dem Nicholas Soames, barnebarnet til Johnsons store idol Winston Churchill).

Debatten i forkant av voteringen var temmelig opphetet - og spesielt én person fikk gjennomgå, først i parlamentet, men ganske snart også i sosiale medier: Jacob Rees-Mogg. Den konservative brexit-fantasten er leder av Underhuset og statsministerens nære allierte.

Flere ganger i løpet av debatten gikk han til angrep på sine meningsmotstandere for å være lite demokratiske, samtidig som han forsvarte regjeringens politikk og fnøs av alle som var bekymret på nasjonens vegne.

Da han fikk svar på tiltale fra sinte folkevalgte som påpekte hva som faktisk sto på spill, la Rees-Mogg seg demonstrativt bakover på en av benkene og viste med hele seg hvor lite interessert han var i å lytte til kritikken:

Gesten ble selvfølgelig tolket som et uttrykk for både likegyldighet og ekstrem arroganse, også blant regjeringskritiske tory-medlemmer, som ustrålte en «cold hard anger», ifølge Labour-representanten Liz Kendall:

Caroline Lucas fra The Green Party gikk rett i strupen på Rees-Mogg («lederen av Underhuset har spredt seg over tre seter, liggende, som om dette har vært veldig kjedelig for ham å lytte til»), akkompagnert av flere tilrop fra salen («sit up!»):

Som velstående og verdikonservativ rikmannssønn har Jacob-Rees Mogg i en årrekke vært et yndet hat-objekt for meningsmotstandere: Mange mener 50-åringen er selve personifiseringen av den ødeleggende elitismen og totale mangelen på folkelighet som preger de privatskole-utdannede tory-politikerne i et sterkt klassedelt Storbritannia:

Da Rees-Mogg bestemte seg for å satse på en politisk karriere som 27-åring i 1997, ble han av partiet tildelt den industri- og arbeidertunge valgkretsen Central Fife i Skottland. Der skapte han  ved å gå fra dør-til-dør med familiens mangeårige nanny på slep.

Myten vil også ha det til at han kom kjørende til den tidligere gruvebyen Leven i familiens svarte Bentley, men Rees-Mogg har selv avvist dette: «Vi tok min mors Mercedes stasjonsvogn. Jeg tror ikke Bentley er en passende valgkampbil. Det handler om drivstofforbruket - seks miles på en gallon», påpekte han i 2013.

En rekke steder ble den unge Rees-Mogg verbalt trakassert og truet med fysisk juling, noe som fikk Labour-kandidaten Henry McLeish til å forbarme seg over ham og slå følge. Etterpå fikk McLeish et brev fra Rees-Moggs far, den mektige The Times-redaktøren William Rees-Mogg, som takket pent for at sønnen hadde fått beskyttelse.

Det hører med til historien at de konservative gjorde et katastrofalt dårlig valg i Skottland i 1997: Partiet mistet samtlige seter og gikk på sitt største nederlag siden 1906. Jacob Rees-Mogg fikk på sin side bare ni prosent av stemmene i Central Fife og tapte slik kampen om plassen i Underhuset med enorm margin.

Kandidaten prøvde igjen i 2001, men lykkes ikke da heller. Han fortsatte i jobben som finansanalytiker i London, der han blant annet var ansatt hos investeringsbanken Lloyd George Management, før han ble partner i et eget hedgefond. I 2016 ble formuen hans anslått til et sted mellom 0,5 og 1,5 milliarder kroner. Den enorme rikdommen pisker opp et ikke ubetydelig klassehat i Storbritannia:

(For ordens skyld: Vi har dobbeltsjekket navnene på barna og lista stemmer).

Rees-Mogg er flere ganger blitt beskyldt for å tjene penger på brexit og spekulasjonene rundt Storbritannias utmeldelse. Tidligere i år avslørte at overskuddet fra fondet hans nesten hadde doblet seg etter folkeavstemningen - politikerens andel av dette ble anslått til cirka 70 millioner kroner.

Den fallende verdien på pund har nemlig vært svært positivt for Rees-Mogg, hvis fond investerer i markeder som Russland og Kina:

Rees-Mogg ble innvalgt til parlamentet i 2010, da som kandidat i North East Somerset. I Underhuset har han markert seg som en erkekonservativ og reaksjonær bråkmaker, blant annet ved å gå hardt ut mot likekjønnede ekteskap.

Han ble født inn i en svært velstående familie i London, hvor han i hovedsak ble oppdratt av barnepiken Veronica Crook. Jacob var yngst av fem søsken, leste etter eget sigende Financial Times fra to års alder og ble tidlig interessert i aksjer (overskuddet investerte han videre i antikk sølvtøy).

(For ordens skyld: Vi har dobbeltsjekket at bildet ovenfor faktisk viser Rees-Mogg. Det stammer fra da han som 12 år gammel aksjespekulant truet med å saksøke BBC fordi de ikke hadde betalt ham 18 pund for et intervju).

Etter privatskolen Eton, der han gjorde seg bemerket som en , studerte han historie ved Trinity College i Oxford.

Noen mener nøkkelen til å forstå Jacob Rees-Moggs verdenssyn går gjennom hans far, den nå avdøde The Times-redaktøren. William Rees-Mogg var euroskeptiker på sin hals og lanserte i løpet av sin levetid flere mislykkede spådommer om politikk (som at Colin Powell ville bli den første svarte presidenten i USA), men også boka «The Sovereign Individual: The Coming Economic Revolution and How to Survive and Prosper in It», som handler om fremveksten av digital teknologi og hvordan dette vil skape en stadig mer usikker, splittet og uoversiktlig verden der bare de mest tilpasningsdyktige overlever.

Det er lett å se hvorfor sønnen Jacob Rees-Mogg «elsker brexit så mye, og det kaoset med de mulighetene for katastrofekapitalisme og super-elitisme som brexit kan gi», uttalte Alastair Campbell, Tony Blairs tidligere spinndoktor, .

Onsdag er det duket for en ny, knallhard kveld i Underhuset: Lovforslaget som vil hindre en «no deal»-brexit er oppe til debatt og votering, noe som kan påføre Rees-Mogg og statsminister Johnson et nytt nederlag.

Johnson har varslet at han vil foreslå nyvalg. Men dette krever 2/3 flertall i Underhuset, noe som gjør ham avhengig av støtte fra Labour. Signalet fra Jeremy Corbyn har vært at «Benn Bill» (oppkalt etter representanten Hilary Benn, som legger fram lovforslaget) må bli vedtatt først.

I løpet av onsdag er det kommet nye signaler om at loven også må implementeres før Labour kan stemme for et valg, noe som innebærer at de ikke vil akseptere noen votering før 19. oktober (som i lovforslaget er satt som deadline for å søke EU om utsettelse i ytterligere tre måneder).

Forresten har også Jacob Rees-Mogg tvitret i dag! Han ber om at de folkevalgte respekterer resultatet av folkeavstemningen i 2016 og anerkjenner at makta kommer fra folket. Eller som han sier: «We should recognise who are our masters and show ourselves to be their lieges and servants, not their overlords»: