NEI TIL NY STENGING: Onsdag advarte FHI i en rapport om at nye koronabølger kan komme samtidig med de årlige influensaepidemiene i oktober. Camilla Stoltenberg advarer i et intervju med NRK mot en ny stengning av landet, selv om smittetallene skulle øke.

DROPPER VEKSTMÅL: 3000 delegater fra hele Kina med rådgivere rådgivere møtes nå til landets viktigste politiske møter, den årlige folkekongressen. For første gang på mange år setter ikke Kina noe måltall for hvor mye økonomien skal vokse. Arbeidsledighet og økonomiske problemer dominerer agendaen for møtet. Kommunistpartiet vil trolig også vedta en kontroversiell nasjonal sikkerhetslov for Hongkong. Loven vil forby «forræderi, løsrivelse, oppvigleri og undergraving». Hongkongere demonstrer mot loven. USA truer på sin side med økonomisk straff hvis Kina gjennomfører planene: Å legge restriksjoner på handel med Hongkong, et viktig bindeledd mellom den kinesiske økonomien og resten av verden.

GRENSEKONTROLL I LUFTA: USAs president Donald Trump trekker USA ut av Open Skies Treaty, en våpenkontrollavtale som ble inngått tiår tilbake, der 35 land får overvåke hverandre fra lufta. Trumps regjering beskylder Russland for å bryte avtalen ved å nekte flyvninger over egne militærøvelser og visse byer mistenkt for våpeninstallasjoner som kan nå Europa. Ifølge The New York Times vil Trump informere Russland om exiten i dag. Trumps egne uttalelser viser at grepet er i tråd med hans vante forhandlingstaktikker: «Det er en sjanse for at vi kan inngå en ny avtale eller gjøre noe for å sette sammen den avtalen», sa han utenfor Det hvite hus, og videre: «Jeg tror det som kommer til å skje er at vi kommer til å trekke oss ut og de kommer tilbake og vil inngå en avtale». Det tror ikke Trumps rådgivere er særlig sannsynlig. De andre avtalepartnerne er i stor grad NATO-land, som vil beholde avtalen. Disse frykter at Russland vil svare med å kutte flyvingstillatelser som særlig de baltiske landene bruker for å overvåke troppebevegelser ved sine grenser.

ALLE FOR ALLE: Tidligere denne uken la Angela Merkel og Emmanuel Macron frem et forslag om at EU skal ta opp felles «korona-lån», og dele ut økonomisk hjelp til landene som trenger det mest - som overføringer, ikke lån. Dette er noe av en kuvending fra Merkels standpunkt under finanskrisen.  Klassekampen har snakket med Ferdinando Nelli Feroci om grepet. Han en av EUs tidligere topper, nå president for tenketanken Instituto Affari Internazionali (IAI) opprettet av en av EUs grunnleggere. , og integrere medlemslandene tettere sammen. Forslaget kommer med betingelser: Pengene må brukes i tråd med unionens reformplaner, blant annet innen grønn omstilling og digitalisering. Pengebruken møter imidlertid motstand: Kvartetten Danmark, Sverige, Østerrike og Nederland har varslet at de jobber med et motforslag.