Loading
Slapp av, frimurerne tar ikke over verden i år heller. Og losjebrødrene på Stortinget har neppe slått seg sammen med Stig Inge Bjørnebye, Henning Holstad, operasangere, hundre prester, John Christian Elden og tannlegen din som del av en maktkonspirasjon.
Men likevel.
Jeg retter mitt sverd mot Deres hjerte, grip om det med venstre hånd og rekk meg Deres høyre. Min Herre. Kom da og følg meg. Jeg skal ledsage Dem på den ukjente vei og føre Dem til det sted hvor det skal avgjøres om De kan bli opptatt til frimurer eller ikke. Følg meg.
- Utdrag fra opptaksritualet til første grad, ifølge boka Frimurernes hemmeligheter (2009)
Hva er det som som er så stas - i 2016 - med mystifisert, kristent brorskap som dyrker snart tre hundre år gamle ritualer og makabre løfter om hemmelighold?
- Norge har en ekstremt høy andel medlemmer, den største av de nordiske storlosjene. Det er jo i seg selv et interessant fenomen, som bare dere nordmenn kan spekulere i, sier idéhistoriker Andreas Önnerfors ved Göteborgs universitet i Sverige, til Filter Nyheter.
Sett utenfra er losjelivet et sammensurium av flosshatter, livkjoler, ordensbånd, hodeskaller, sverd, dolker, rollespill, kaffe avec, likkister, troskapseder, hemmelige håndtrykk, ridderromantikk og gudfryktighet, med symbolikk og tekster fritt etter den kristne bibelen, alkymi og kabbala.
For noen er det ikke fullt så spektakulært.
- Nå har jeg ikke vært i losjen på mange år, men mediterer istedet. Det gjør jeg alene, hver morgen fra kvart på seks til kvart over, sier Rune Hogsnes, fylkesordfører i Vestfold og frimurer i åttende grad.
- Jeg slipper å ta kurs i mindfulness, da. Det er et greit avbrekk i hverdagen, sier Roe Jenset, frimurer i sjuende grad og rådmann i den lille øykommunen Ibestad i Troms.
De siste årene har frimurerne vist til mer moderne selvrealiseringstrender for å forklare hva det dreier seg om.
- Man kan si vi er et åndelig fitness-senter og at symbolene er våre treningsapparater, sa en kokett pressesjef i den danske frimurerordenen til avisa mx.dk for to år siden.
Filter Nyheter har snakket med blant andre de norske topp-politikerne som trives godt i de lukkede losjene. Men først, litt fersk frimurerfakta:
I år er det hele 17 265 norske menn som betaler medlemskontigent, ifølge ordenens egen oversikt, matrikkelen, som trykkes som bok hvert år.
Ordenen er en klubb for (hovedsaklig hvite) menn over 24 år som er “kjent for å ha et ordnet levesett”. Nye kandidater foreslås av to faddere, gjerne nære venner, som er med fra før. I motsetning til de fleste andre frimurerlosjer, krever de nordiske at du bekjenner deg til den kristne tro spesifikt. Brorskapet holder seg med eget presteskap, Clericiet, som i 2016 består av 104 menn som også har blitt ordinert prester i ordinære menigheter.
En sammenligning vi har gjort med matrikkelen for 2013 viser at det har blitt 1600 færre medlemmer de siste tre åra – eller en nedgang på 8,5 prosent. Nyrekrutteringen ser ut til å være synkende. Mens det i 2013 var 961 "brødre" på det første gradsnivået, er tallet i år 683.
Det er hele 63 såkalte Johannesloger, i alle byer av noe størrelse, fra Kristiansand til Hammerfest. De har medlemmer fra Ulefoss, Kolbjørnsvik, Tofte, Mauseidvåg, Mjølkeråen, Spikkestad, Flaktveit, Tjodalyng, Fitjar, Senjahopen og omtrent alle andre norske tettsteder. Mens losjene i for eksempel Flekkefjord og Brønnøysund bare kan skilte med drøye 60 medlemmer hver, har storbylosjene mange hundre frimurere. Hver eneste losje har eget såkalt embetsverk, med titler som "Ordførende Mester", "Ceremonimester" og "Første Bevoktende Broder". Her er det ingen ussel kasserer eller revisor, men "Skattmester" og "Inspector Aeerarii". Frimurere som når de høyere gradene blir i tillegg organisert i en "St. Andreasloge" eller "Stewardsloge". Trondheim, Bergen og Tromsø har overordnede "provincialloger". Helt på toppen sitter "Den norske frimurerordenes stormester og høyeste styrer", den tidligere banksjefen Tore Evensen fra Fredrikstad.
Ikke alt virker like fasjonabelt. På Voss er det, slik vi leser matrikkelen, én eneste mann i første grad som går og venter på at bygdas losjetopper - en lokal revisor, en fylkeskommunal avdelingsleder og en pinnekjøttprodusent – skal forfremme ham til neste nivå.
- Vi representerer ingen «maktelite». I Frimurerordenen er det personen som teller - ikke den stilling vedkommende har i samfunnet, sier ordenens pressetalsmann, Helge Qvigstad.
Pressetalsmannen har rett i at de færreste i matrikkelen er kjente maktpersoner. Noen er pølsemakermestere, trafikklærere, vaktmestre eller frisører. Mange er forretningsadvokater, direktører eller daglige ledere i mindre bedrifter og en stor andel er pensjonister i 70-80-årsalderen (men tituleres ennå som for eksempel “politioverbetjent” eller “kommandørkaptein”). Enkelte i 2016-matrikkelen har passert hundre år og løper neppe rundt med kapper og sverd lenger. Samtidig er det en betydelig andel som bare er 30-45 år gamle, menn som altså har blitt tatt opp i losjen nylig og ser ut til å ha prioritert det myteomspunnede brorskapet foran andre fritidsaktiviteter.
Så er det topp-politikerne. I regjeringsapparatet er to av statssekretærene nå frimurere, ifølge Filter Nyheters gjennomgang:
Også Fiskeridepartementet har hatt en statssekretær som er frimurer, men da under rødgrønt styre – den tidligere Vågan-ordføreren Hugo Bjørnstad (Ap), som i 2016 har nådd åttende grad.
På Stortinget er minst seks av representantene i dag med i den lukkede ordenen:
I tillegg ser de politiske rådgiverne Espen Espeset (Frp, Sylvi Listhaugs ektemann) og Hårek Hansen (Frp) tilknyttet stortingsgruppa, ut til å være helt ferske frimurere, på første grad. De er i så fall avspist med å være "Arbeidssomme St. Johannes Lærlinger" inntil videre. Den tidligere stortingspolitikeren Hans Ove Asmyhr (Frp) har forøvrig gått videre til henholdsvis PR-jobb i Burson-Marsteller og sjuende grad i frimurerlosjen. Frimurerne i lokalpolitikken er altfor mange til å liste opp her.
Nesten ingen av politikerne Filter har snakket med mener medlemskapet har problematiske sider. De sier at de ikke har hatt utfordringer knyttet til å treffe på "losjebrødre" i jobbsammenheng - for eksempel de som bærer den lite diskré frimurerringen med malteserkors.
- Når jeg ser noen har ringen på seg, kommenterer jeg kanskje det, “så du er medlem i losjen”, men det er ikke noen stor sak. Det blir det samme som når jeg er i Oslo og treffer noen fra bergensområdet og har noe felles på den måten, sier statssekretær Gjermund Hagesæter i Justis- og beredskapsdepartementet, til Filter Nyheter.
- Har du revurdert medlemskapet etter at du ble statssekretær?
- Jeg har forsåvidt tenkt gjennom det. Men nå når jeg jobber langt oppi Nydalen er det derfor jeg ikke går der, rett og slett. Jeg kommer kanskje til å ha en mindre rolle der enn før, men da altså av praktiske årsaker.
()
I likhet med i Forsvaret, er svært mange politifolk og pensjonerte politifolk, medlemmer. I 2016-matrikkelen fant vi 31 menn med ulike former for lederstillinger i Politi-Norge - blant andre politistasjonssjefer, operasjonsledere, innsatsledere, lensmenn, stabssjefer og i Politidirektoratet. Ingen av politimestrene i den nye organisasjonsmodellen er frimurere, ifølge våre søk.
Ved domstolene er sorenskriveren Dag Bjørvik og fem tingrettsdommere (inkludert en dommerfullmektig), medlemmer: Per Christian Arnesen, Torstein Hellesnes, Magnus Hovind Rognhaug, Thorleif Waaler og Sverre Sigurd Aarmo. I tillegg kommer de ekstraordinære lagdommerne Hans Christian Hoff og Reidar Vigen, samt den tidligere sorenskriveren Stein Husby.
De har alle oppført brorskapet, slik de er pålagt, i Sidegjøremålregisteret for dommere.
- Jeg har ikke opplevd i min dommergjerning at det har skapt habilitetsspørsmål. Det har ikke vært tatt opp av noen av partene i noen saker, sier Sverre Sigurd Aarmo, som er tingrettsdommer i Sarpsborg og har tiende grad i losjen.
Rettssalene dommer-frimurerne leder, frekventeres også av utallige advokat-frimurere, blant dem kjente forsvarere som John Christian Elden, Johnny Veum, Erling O. Lyngtveit og Kim Gerdts.
Hos påtalemyndighetene ser det ut til å være svært få frimurere, men Jan Hoel, førstestatsadvokat/embetsleder ved Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, er en av dem. Han har vært i med i over 25 år, har det høyeste ordinære nivået, tiende grad, og er embetsmann som "Bannerbærer" for losjen i Molde.
- Situasjonen er ikke forskjellig fra å være med i et sangkor, hornorkseter eller andre foreninger. Får man en tett relasjon til noen kan det skape habilitetsproblemer, men det er ikke noe spesielt for frimurerlosjen. At en annen person er medlem er ikke i seg selv et habilitetsproblem, noe som er avklart rettspraksis gjennom Høyesterett. Men jeg gjør jevnlig en forsvarer oppmerksom på det om for eksempel også et lagrette-medlem i en sak er frimurer. Dette er egentlig veldig enkelt, sier Hoel til Filter Nyheter.
Det er lett for utenforstående å smile av gradsbenevnelsene og losjer som er døpt "St. Olaf Til Det Gjenreiste Tempel", "St. Olaus Til Den Hvite Leopard" , "St. Clemens Til Den Rette Vinkel", "St. Michael Til Det Flammende Sverd", "Fraternitas Til De Tvende Fyrtaarn", "Haakon Til Den Gylne Hjelm", eller vår favoritt, den i Svolvær som bare heter "Øystein".
Men for noen er det ramme alvor. Roger Karsten Aase er en av få som har ignorert hvert eneste troskapsløfte etter at han brøt med losjesystemet. I 2009 bok skrev han boken "Frimurernes hemmeligheter" og beskrev både ritualene og den psykiske belastningen han opplevde i nitid detalj.
Her er det blant annet opptaksritualer som innebærer alt fra å få bind for øynene og dolker rettet mot kroppen til å geleide kandidatene inn blant menneskeknokler i mørke korriderer, edsavleggelse med hånda på en ekte hodeskalle, og gravkammer-symbolikk.
- Rett som det er får folk problemer med ritualene, for eksempel vanlige kristne som reagerer på å bli lagt i ei likkiste sammen med snakk om stormesteren som “guds stedfortreder”, men da trer fadderene deres inn og overtaler dem, sier Aase.
Avhopperen pekte også på påstått korrupsjonskultur og samrøre i losjene i blant annet Trondheim. Han mener fremdeles at lojaliteten som bygges opp gjennom opptaksritene kan ha svært betenkelige konsekvenser langt utenfor møtelokalene.
- Men er ikke alt dette bare en litt forfengelig selskapslek?
- Slett ikke. Det er en form for religion. Men det blir man gjerne ikke helt klar over før man når sjuende grad. Da er man så påvirket at man aksepterer alt dette. Hadde de visst fra starten av hva de gikk til hadde nok de færreste blitt frimurere, sier Aase til Filter Nyheter.
Han står fast ved at maktpersoner kontinuerlig misbruker statusen i losjen.
- De har innflytelse. Selve frimureriet har ikke noe ønske om å påvirke, men medlemmer benytter det både til egen fordel og andres. De elsker å sammenligne seg med et idrettslag, men i nesten en hvilken som helst annen forening er jo ting etterprøvbart.
Avhopperen mener blant annet at frimurerne - uavhengig av hvilken situasjon de havner i - føler seg genuint bundet av lovnadene om hemmelighold som de avsier i det første opptaksritualet. Der heter det, ifølge forfatteren:
"(...)skulde jeg handle mod dette mit indgangne Løfte, samtykker jeg i at min hals maa afhugges, Mit hjerte uddrives, Min Tunge og mine Indvolde udslides, samt alt kastes i Havets Afgrunn, at mit Legeme maa opbrændes, og dets aske adspredes i Luften, paa det at intet af mig og min hukommelse mer maa findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oprigtigen og i sandhed, saasandt hjælpe mig Gud og Hans hellige Ord."
- Det kan virke banalt og tullete for utenforstående, men det fungerer, sier Aase.
- Det høres litt søkt ut at en stortingspolitiker, en politisjef eller en framtredende advokat skulle ha dødsangst for å fortelle om losjeritualer, om de ønsket det?
- Ja, det høres søkt ut. Men etterhvert som man går gradene blir løftene sterkere og man innretter seg, sier Aase.
Han mener det er sterkt misvisende at det ikke diskuteres politikk og forretninger på losjesamlingene.
- Losjemøtene har tre deler. De to første er rituelle, og der forekommer det ikke snakk om slike temaer. Men på taffelet etterpå, der de drikker kaffe og tar seg en konjakk uten noen ritualer, der blir absolutt alt diskutert, sier eks-frimureren.
I jakten på en presis framstilling av frimurernes allestedsnærvær i Norge er det lett å snuble i spennet mellom skrudde konspirasjonsteorier på nettet og medlemmene som synes det er meningsløst at media i det hele tatt vier selvrealiseringsklubben oppmerksomhet.
- Vi må spørre oss hvilken funksjon det har at de møtes uten at staten eller medborgere vet hva som skjer der. Vi kan snakke om tillit og risiko, opp mot organisasjonsfrihetens grenser. Da havner vi en sunn diskusjon mellom ytterpunktene “det er helt uskyldig” og “dette er en ond organisasjon”, sier den svenske idéhistorikeren og universitetslektoren Andreas Önnerfors ved Göteborgs universitet.
Han har forsket på hemmelige ordener i en årrekke, gjort dypdykk i frimurernes historie og mener det er bra at det lukkede brorskapet ikke forbigås i stillhet.
- Redselen for intransparens (manglende gjennomsiktighet/innsyn, red.anm.) er berettiget. Det er klart det kan øke mistroen til våre beslutningsstagere. Slik Roger Aase beskriver det i sin bok, høres det jo definitivt ut som at “something's rotten in the state of Trondheim”, for eksempel, men jeg har ikke noen forutsetninger for å vite mer om innsiden av dagens losjer.
- Risikoen er der for at noen feiltolker sitt medlemskap, og i verste fall at for eksempel frimurer-dommeren og frimurer-advokaten kan føle eller gjøre en overenskomst i en rettssal. Historisk har det jo også skjedd. Samtidig, hadde lovgiverne tenkt at dette var et stort problem, ville jo foreningsmedlemskap vært i habilitietslovgivningen, sier Önnerfors, som mener det langt fra er noen selvfølge at maktpersoner skal holde seg helt borte fra frimureriet.
- Det vil også være et problem om politikere ikke kan velge forening bare fordi det er stigmatisert. Hvilke vil vi ha som makthavere, hvor “rene” skal de være? Vi kan ikke ha doble standarder for politikerne, at de ikke skal ha noe engasjement eller medlemskap fordi det kan bli brukt mot dem, sier Önnerfors til Filter Nyheter.
Han har brukt mye tid på å sette seg inn i frimurernes tankesett.
- Hva attraksjonen er? Det ene er broderskapsidealet, at man er i et rituelt, mannlig verdifellesskap som er annerledes - radikalt annerledes - enn i samfunnet ellers, sammen med den rituelle anonymiteten man har i losjen. Det er sin tur koblet til en 250 år lang historie, en kulturell kapital som få andre institusjoner i samfunnet har i dag. Her kommer du inn i noe som i prinsippet ikke har endret sine rutiner siden 1749 i Kristiania. Det er nesten tre hundre år med samme konsept, det tror jeg gir mange personer en trygghet og stabilitet i sine liv, og er nok hovedårsaken til at man går inn i dette. Så kan det finnes en hel mengde personlige grunner. I Norden er frimurerordenen kristen, så det kan være en alternativ inngang til den kristne troen. For andre spiller det kanskje ikke noen rolle hvilken type lukket orden man er i, siden de synes det er spennende uansett.
- Det første opptaksritualet, om å gå “fra mørket til lyset”, er det mest dramatiske, mens de andre handler om finkalibrering av kunnskap. Logikken er at man ikke kan få alt på en gang, men porsjonerer det. En slik ide om hierarisk organisert kunnskap ser vi jo også i samfunnet ellers, om det er beltene i karate, dataspill med ulike nivåer eller for den saks skyld her på universitetet.
- Men om du skal bli forfremmet til professor blir du kanskje ikke geleidet av en maskert kollega gjennom en mørk kjellergang dekorert med menneskeknokler?
- Hehe nei. Og i dag framstår naturligvis frimurerritualene som mer problematiske enn da man på 1700-tallet hadde en helt annen bevissthet rundt døden. Du og jeg synes kanskje det er tilstrekkelig å lese en bok om hvordan det er å overvinne din redsel for døden, mens frimurerne og andre brorskap hevder at det er en kroppslig dimensjon, sier Önnerfors.
Han poengterer at det ikke er til å komme fra at det er det rituelle og gammelmodige, og ikke kaffeslabberaset som tiltrekker frimurerne.
- Ritualene er selve kjernen, uten det ville frimureriet kollapse. Grunnleggeren av Rotary var jo først frimurer, men sa etterhvert at “jeg vil bare ha det sosiale”, tok bort ritualene og inviterte inn kvinner, for eksempel, sier eksperten.
I Oslo ligger Stamhuset, frimurernes enorme "hovedkvarter" i Nedre Vollgate, i kortere avstand fra Stortinget enn nærmeste pub eller treningssenter. Salene som brukes til ritualer i de høyere gradene, fulle av relikvier og esoteriske symboler, vises visstnok aldri fram til utenforstående, og ordenen har trappet ned på omvisninger i den åpne delen av bygget.
- Vi har måttet begrense våre "åpne hus"- arrangementer inntil vi har et bedre registreringssystem av de besøkende, slik det er på de fleste kontor og arbeidsplasser, skriver pressetalsmann Qvigstad i en epost.
Han avfeier alle antydninger om interessekonflikter som kan oppstå for losjebrødre ute i det "virkelige" liv:
- Vi har nedfelt i våre lover at det er strengt forbudt å benytte medlemskapet til egen vinning eller til andres fordel. Frimurerorden er ikke hemmelig, men lukket. Våre lover, vår medlemsliste og våre nettsider er åpne for alle.
- Hvorfor er yrkestitler fjernet fra matrikkelen? Vil ikke det gjøre det vanskeligere for offentligheten å ettergå potensielt uheldige relasjoner?
- Vi trykker matrikkelen for våre medlemmer, slik at de kan få en god oversikt over loger over hele landet, hvem som er tillitsvalgte og hvem som er medlem hvor. Tittel og yrke var en uvesentlig informasjon, som vi derfor har fjernet, skriver Qvigstad.
Han har avvist at det er mulig å gi Filter Nyheter en digital versjon av medlemslisten, og hevder at bare trykkeriet har filene som bøkene er produsert ut fra.
