160 eksperter er samstemte: De tropiske korallrevene er historie

VIL KORALLREVENE OVERLEVE klimaendringene, spurte vi i denne spalten i april i fjor. I forrige uke kom svaret: Jorda har blitt så varm at de tropiske korallrevene vil dø ut. Mer om det i ukas hovedsak, men først: Ukas runde ** Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) økte konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren mer fra 2023 til 2024 enn noe annet år siden målingene startet i 1957. Konsentrasjonen ligger nå 52 prosent over førindustrielt nivå. Samtidig har også andre drivhusgasser, som metan og lystgass, nådd rekordnivåer. WMO** En ny rapport hevder vi har nådd et klimavippepunkt. Jorda har blitt så varm at de tropiske korallrevene ikke vil klare seg, noe som ikke bare får katastrofale konsekvenser for artene som utgjør korallrev, men også for nesten en milliard mennesker som lever med og av dem. NRK** Regjeringen vil nesten doble rammen for kjøp av internasjonale klimakvoter utenfor EU for å sikre at Norge når klimamålet for 2030. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier dette skal fungere som en sikkerhetsventil for å oppnå 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990. Alltinget** Norge ligger dårlig an til å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030, ifølge Norsk klimastiftelse, som etterlyser sterkere politiske virkemidler. Solkraftbransjen opplever konkurser og nedbemanninger, og aktører peker på usikkerhet rundt strømpris og Enova-støtte som årsaker til forsinkede investeringer. E24** Equinor vil selv droppe elektrifisering av de to oljefeltene Haltenbanken og Tampen fordi tiltakskostnaden blir for høy. Selskapet advarer samtidig om at oljebransjen ikke vil nå kuttmålet for 2030. E24** TotalEnergies og Siemens ber EU skrote en lov om bærekraftsansvar, som de mener svekker Europas konkurranseevne. I et brev til europeiske ledere oppfordrer 46 selskaper til mindre regulering, videreføring av gratis klimakvoter og mer fleksible konkurranseregler. Reuters** En kronikk fra klimaforsker Asbjørn Torvanger og samfunnsøkonom Øystein Sjølie har utløst en debatt om kostnaden av norske klimamål. Torvanger og Sjølie mener staten ikke vet kostnadene av hva det har vedtatt, men at de kan komme opp mot 175 milliarder kroner i året. Tre økonomiprofessorer, Bellona og fire forskere fra CICERO har skrevet tilsvar, men ingen av dem presenterer egne kostnadstall. Energi og Klima** De viktigste klimasakene i regjeringens forslag til statsbudsjett var blant annet flere avgiftsøkninger (CO₂, vei og elbil), redusert støtte til Enova og opptrapping av CO₂-kompensasjon til industrien. Energi og Klima Vårt første vippepunkt VIL KORALLREVENE OVERLEVE klimaendringene, spurte vi i denne spalten i april i fjor. I forrige uke kom svaret: Jorda har blitt så varm at de tropiske korallrevene ikke vil klare seg.I ALLE FALL ifølge Global Tipping Points, en rapport utarbeidet av 160 eksperter fra 23 land under ledelse av Timothy Lenton ved University of Exeter. «Selv under de mest optimistiske scenariene for utslipp, der oppvarmingen stabiliseres på 1,5 °C uten å overskride dette nivået, er det praktisk talt sikkert (>99 % sannsynlighet) at varmevannskorallrev når sitt vippepunkt, gitt at det øvre anslaget for deres termiske grense ligger på 1,5 °C», heter det i rapporten.RAPPORTEN PEKER PÅ at vi er inne i den fjerde masseblekingen av varmtvannskorallrev noensinne. Siden begynnelsen av 2023 er koraller rammet i store deler av tropene. I Florida, Karibia og Brasil, det østlige tropiske Stillehavet, på Australias Great Barrier Reef, i store områder av Sør-Stillehavet, i Rødehavet, Persiabukta og Adenbukta. 80 prosent av verdens varmtvannskorallrev skal være påvirket.KORALLBLEKING ER ET fenomen der koraller mister farger på grunn av stress. Koraller lever i symbiose med mikroskopiske alger som gir korallene energi gjennom fotosyntese og bidrar til korallenes farger. NÅR KORALLER utsettes for høye temperaturer eller forurensing, kvitter korallene seg med algene og blir hvite. Blekingen gjør korallene utsatte for sykdom. Med kaldere temperaturer eller mindre forurensing vil korallene kunne komme seg igjen. Vedvarer forholdene, vil korallene til slutt dø. Det er dette rapporten nå mener praktisk talt garantert.KONKLUSJONEN ER HJERTESKJÆRENDE. Varmtvannskorallrev finnes i over 100 land. De anses for å være verdens mest biologisk mangfoldige økosystemer og huser opptil en tredjedel av alt kjent marint biologisk mangfold, inkludert over 25 prosent av alle marine fiskearter. De er viktige habitater for mer enn 800 000 arter.DET ER HELLER ikke bare marint liv som er avhengige av korallrevene. Årlig bidrar de med opptil 9900 milliarder dollar i varer og tjenester, inkludert 109 milliarder dollar i globalt BNP. Opp mot én milliard mennesker drar på en eller annen måte nytte av dem. Når korallrevene nå dør truer det levebrødet til mange av dem, hvorav de fleste bor i mindre utviklede land. Konsekvensene blir trolig alvorlige når revene forsvinner.LIKEVEL ER KORALLREVENE bare et eksempel på de bredere risikoene rapporten beskriver: en kjedereaksjon av vippepunkter, der kollaps i ett system øker sannsynligheten for kollaps i andre. Ved 2 graders oppvarming kan Amazonas-regnskogen oppleve massiv tilbakegang på grunn av tørke og avskoging, noe som frigjør store karbonlagre og forstyrrer monsunregnet i Sør-Amerika, Afrika og Asia, noe som igjen kan få konsekvenser for mat- og vannsikkerheten for over 100 millioner mennesker.SAMTIDIG SVEKKES omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC), noe som kan føre til ekstreme vintre i Europa og tørke i tropene, mens polare isdekker smelter og hever havnivået med flere meter på sikt, og rammer milliarder av mennesker i kystområder. Rapporten understreker riktignok at vi ikke vet nøyaktig hvor mye oppvarming som vil utløse kollapser i ulike systemer, hvor raskt det vil skje, eller nøyaktig hvordan de ulike systemene påvirker hverandre. Snarere enn en grunn til håp bør dette være grunn til handling. Ukas visuelle katastrofe Kart som viser grad av korallbleking (NOAA Coral Reef Watch 5 km, V3.1) fra 1. januar 2023 til 20. mai 2025. Tre nye varslingsnivåer måtte legges til i desember 2023.. Figur: Global Tipping Points Framover Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker å styrke klimaloven. Han vil lovfeste krav om regelmessige oppdateringer av Norges klimaplan (Grønn bok) og presentere konkrete utslippsbaner frem mot 2050. Forslaget fra Klima- og miljødepartementet legges snart ut på høring. Filter ELENDIG FREDAG er klimaanalysen til abonnenter av Filter Nyheter. Tips gjerne venner, eller (enda bedre) kjøp et gaveabonnement: Filter i seks måneder eller Filter i 12 måneder Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring .