Loading
Amerikanske abortrettigheter står for fall, tyder en lekkasje fra USAs Høyesterett på. Her er svar på 16 spørsmål du kanskje lurer på om den oppsiktsvekkende nyheten i natt.
Høyesteretts avgjørelse, vedtatt 22. januar 1973, beskytter kvinners rett til selvbestemt abort i USA. Den gang var det et solid flertall i Høyesterett. Sju mot to stemte i favør av en 26 år gammel Texas-kvinne pseudonymisert i rettsdokumentene som «Jane Roe». Hun hadde saksøkt hjemstaten, ved daværende statsadvokat Henry Wade, for abortrestriksjoner som krenket kvinners privatliv, var utilbørlig vidtrekkende og hindret rettferdig prosess.
Umiddelbart måtte flere amerikanske delstater oppgi lokale lover som begrenset tilgangen til abort, og avgjørelsen har vært hett debattert siden. At amerikanske kvinner har en grunnlovsfestet rett til å avslutte svangerskap innen en viss periode ble imidlertid stadfestet i en høyesterettsavgjørelse i 1992, kjent som Planned Parenthood v. Casey.
Amerikansk høyesterett har de siste årene beveget seg i mer konservativ retning. Med det har det spredd seg en frykt for at abortloven kunne stå for fall. Natt til tirsdag sprang bomben. Da publiserte avisa Politico et lekket høyesterettsnotat knyttet til en sak mot en abortklinikk i staten Mississippi. I notatet fremgår det at det er flertall i Høyesterett for at Roe v. Wade er basert på feil lovtolkning og må oppheves.
Hvis det lekkede utkastet blir vedtatt, betyr det at retten til selvbestemt abort ikke lenger er grunnlovsfestet. Hver enkelt stat vil kunne bestemme hvordan abort skal reguleres. Abort vil dermed bli et politisk spørsmål, ikke et juridisk.
Tretten stater har vedtatt lover som kan gjøre abort ulovlig nærmest umiddelbart, dersom Roe faller. Det gjelder Arkansas, Idaho, Kentucky, Louisiana, Mississippi, Missouri, Nord- og Sør-Dakota, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah og Wyoming.
Over 20 stater kan ligge an til å innskrenke eller fjerne retten til abort, ifølge en analyse i . De fleste av dem er konsentrert i sør og Midvesten og langs det som kalles «De store slettene». Dette vil i tilfelle ramme 42 prosent av kvinnene i USA som kan få barn.
I tillegg til de første tretten statene med «trigger laws» gjelder dette:
Alabama, Arizona, Georgia, Indiana, Michigan, Nebraska, Nord-Carolina, Ohio, Pennsylvania, Sør-Carolina, Vest-Virginia og Wisconsin.
En endring av Roe v. Wade var et av Trumps tydeligste valgløfter. I løpet av hans fire år som president fikk han muligheten til å utnevnte tre konservative høyesterettsdommere. Dette endret flertallet av dommerne i Høyesterett, som består av ni personer, i konservativ favør.
Utkastet til flertallets vurdering er skrevet av en av Høyesteretts mest konservative dommere, Samuel Alito. I sin tid ble han utpekt av president George W. Bush. Etter alt å dømme har han med seg fire andre dommere utnevnt av republikanere:
Clarence Thomas, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett.
I de interne avstemningene skal det ikke være klarlagt hvordan høyesterettsjustitiarius John Roberts, kjent som mer kompromissvillig i den konservative fløyen, stiller seg.
Kort tid etter Politicos lekkasje har 16 delstater styrt av Demokratene bekreftet at abort fortsatt skal være lovlig. Det gjelder blant annet California, Oregon og New York.
Dokumentet er utformet som et førsteutkast til en majoritetsuttalelse, ikke ment for offentliggjøring (ennå). Vi kjenner ikke den konkrete konteksten; det kan være ment som et utgangspunkt for debatten og hestehandelen med stemmer som foregår internt i Høyesterett. Gitt at det allerede er tre måneder gammelt kan det være at dommerne allerede har endret eller forkastet innholdet. Notatet gir uansett et oppsiktsvekkende innblikk i hvordan de konservative dommerne tenker om den føderale abortlovgivningen. Også om hvordan den kan endres i ett stort sveip, snarere enn ved en serie mindre innstramminger.
Ifølge er det flest unge, ugifte og single kvinner i 20-årene som tar abort. Analysen viser at nær halvparten av kvinnene som tar abort har en økonomi under fattigdomsgrensen. I tillegg mangler flere av dem helseforsikring. 60 prosent har ett barn fra før. Svarte kvinner er overrepresentert i abortstatistikken i forhold til befolkningsstatistikken. Det er mest sannsynlig at aborter tas i stater som lener seg mot partiet Demokratene.
I 2014 endte nesten graviditeter blant kvinner fra 15 til 44 år med abort i USA. Likevel har abortraten sunket drastisk. I dag utføres så mange aborter som for 30 år siden.
Ja, men det er et spørsmål om hvor praktisk og rimelig det vil være. Flertallet av kvinnene som tar abort er fattige, noe som kan gjøre lang reisevei uoverkommelig.
Fra januar 2014 til desember 2019 ble det innført mer enn 200 regler som innskrenker kvinners rett til abort i USA. Dette ifølge Guttmacher Institute. Med innskrenkelser av abortloven i Texas har abortraten kun sunket med omtrent ti prosent. Hovedsakelig er dette fordi flere kvinner i Texas reiser til andre stater eller bestiller abortpiller.
Uten Roe er det forventet at antallet aborter vil synke ytterligere. En tidligere studie har estimert at antall aborter kan falle med rundt 14 prosent. Ledere av organisasjoner som nå hjelper kvinner med å ta abort frykter de ikke vil ha nok ressurser til å hjelpe alle, hvis Roe faller.
Flere av statene som fortsatt kommer til å tilby abort, arbeider med ordninger for å gjøre det enklere å hjelpe kvinner fra stater der abort kan bli forbudt.
En undersøkelse fra Research Centre, fra 2017, viser at 7 av 10 amerikanere er i mot at Roe v. Wade skal falle.
Etter 1994 har innskrenket kvinners abortrettigheter: Polen, El Salvador og Nicaragua. I samme periode har 59 land utvidet dem. I februar i år ble for eksempel abort inntil 24. svangerskapsuke legalisert i det tradisjonelt svært katolske Colombia.
Flere kvinner i USA får abortpiller på , før det er gått ti uker inn i svangerskapet. Dette betyr at abortraten kan være høyere enn de offisielle tallene. Mange krysser også grensen til Mexico, hvor disse pillene selges reseptfritt som magesårmedisin. Selv om det er ulovlig å selge reseptbelagte medisiner til amerikanske pasienter fra utlandet, er denne regelen vanskelig å håndheve. I desember trådte en lov i kraft i som forbyr abort med medisiner etter syv uker. Loven gjør det ulovlig å selge pillene, men ikke å ta dem.
Hovedbilde: Demonstrasjon mot innskrenkinger av abortrettigheter utenfor Høyesteretts-bygningen i Washington DC i 2016. Foto: ()
